Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
om dumping av lusemidler fra oppdrettsanlegg. Representantforslaget
inneholder i alt tre hovedforslag og fire underforslag som spesifiserer intensjonen
om å redusere utslipp av kjemikalier og legemidler, kartlegge virkninger
av havbruk og gjenoppbygge rekebestanden.
Komiteen er enig i at det er
viktig å ha en løpende, grundig og føre-var-basert tilnærming til
klima- og miljøkonsekvensene av menneskelig aktivitet. Når det gjelder
bruk av legemidler, er det tre hensyn som må balanseres mot hverandre:
å begrense smitterisiko, ivareta fiskevelferd og forebygge miljøskade.
Dagens system legger opp til at en slik avveining skal gjøres i
hvert enkelt tilfelle. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet
har fått i oppdrag å foreslå en revisjon av regelverket på dette området.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det pågår et kontinuerlig arbeid både i næringen og
i forvaltningen for å redusere miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen. Flertallet understreker
viktigheten av at utviklingen av oppdrettsnæringen både er kunnskapsbasert
og forutsigbar for næringen. Flertallet vil understreke
at det ikke kan utelukkes at miljøkravene til virksomhetene vil
skjerpes dersom bransjen ikke lykkes med de pågående prosessene
i tilstrekkelig grad. Flertallet er
opptatt av at eventuelle nye krav gjennomføres på en måte som sikrer
et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at all bruk av lusemidler, kjemikalier og andre legemidler i oppdrettsanlegg er
strengt regulert.
Komiteen viser
til at det ikke er anledning til uregulert dumping av denne typen
substanser. Eventuelle utslipp av slike substanser fra oppdrettsanlegg
er også tatt hensyn til ved vurdering av tillatelse etter forurensningsloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er innført forbudsområder for utslipp av lusemidler fra brønnbåt
i 2017, og det innføres ytterligere restriksjoner for selve oppdrettsanleggene
fra og med 2019. Når det gjelder forslaget om elektronisk rapportering
av brønnbåtaktivitet, merker flertallet seg at dette allerede
er innført.
Flertallet er enig i at det
er et kunnskapsbehov knyttet til dyreplankton. I den sammenheng
vises det til overvåkningsprogrammet for dyreplankton i kystsonen som
er satt i gang.
Flertallet mener det er behov
for ytterligere kunnskap om bestandsutviklingen og årsaker til variasjon
i rekebestanden. Flertallet viser
i den sammenheng til arbeidet som nå er i gang ved Havforskningsinstituttet.
Det er i dag knyttet stor usikkerhet til bakgrunnen for reduksjon
og variasjon i rekebestanden, og hvilke tiltak som eventuelt kan
bidra til å bygge opp bestanden.
Flertallet viser for øvrig
til Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av representantforslaget
i brev av 25. oktober 2018.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå regelverket for utslipp av lusemidler
og legemidler og sørge for at regelverket reduserer oppdrettsvirksomhetens
negative innvirkning på fiske og livet i havet. Det skal herunder sørges
for en klarere regulering av utslipp av lusemidler, kjemikalier
og legemidler.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes uro
rundt utslipp av lusemiddel fra oppdrettsanlegg og mener at politikernes
oppgave i disse spørsmålene er å legge føre-var-prinsippet til grunn.
Når forskningsinstituttet IRIS nå har foreløpige resultater som
peker i retning av at lusemiddelet hydrogenperoksid er langt farligere
enn tidligere undersøkelser har vist, bør det føre til restriktive tiltak
fram til man har mer kunnskap. Dette medlem mener det ikke
er i tråd med føre-var-prinsippet å vente med å gjøre noe til man
har flere feltstudier og spredningsmodeller, så lenge funnene i
IRIS-undersøkelsen er såpass alvorlige som de er. Derimot vil det
å vente være svært uansvarlig.
Dette medlem viser til at det
i høringsnotatet fra Nærings- og fiskeridepartementet 1. oktober
2018 ble tatt utgangspunkt i innstramminger i bruk av legemidler
mot lakselus i gytefelt. Dette medlem mener endringen
burde vært gjeldende for gyteområder. Blant annet blir ikke de tradisjonelle
og svært viktige gyteområdene i Lofoten og Vesterålen definert som
gytefelt av Fiskeridirektoratet. Dette kan derfor føre til svært
alvorlige skader på livet i havet og svekket grunnlag for framtidig fiskeriaktivitet.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at innstrammingen i bruk av legemidler
mot lakselus i gytefelt som nå er på høring, også blir gjeldende
for gyteområder.»
«Stortinget
ber regjeringen ta en ny vurdering av dagens regler for legemidler
mot lakselus ut fra føre-var-prinsippet og stramme inn regelverk
som ikke er i tråd med dette.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak om å forby utslipp av legemidler
fra oppdrettsanlegg som ikke eksplisitt er hjemlet i hvert enkelt
oppdrettsanleggs utslippstillatelse etter forurensningsloven. For
å ivareta hensyn til fiskevelferd eller smittespredning kan det
innføres et system for hurtiggodkjenning av tillatelser ved spesielle
behov.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå den skaden oppdrettsvirksomheten har gjort
på havmiljøet, undersøke hva som kan gjøres for å gjenoppbygge reduserte bestander
langs kysten, og trappe opp forskningen på området vesentlig.»