2.3 Korttidsutleie av boliger
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av Prop. 39 L (2016–2017) ba regjeringen komme
tilbake med forslag til lovforslag for å regulere korttidsutleie
av boligseksjoner.
Komiteen viser til at boligseksjoner
skal brukes til å bo i. Å drive utleie vil i utgangspunktet være
innenfor boligformålet, men dersom utleien blir for intens, kan
det få karakter av å være hotellvirksomhet. Slik intens utleie kan
bidra til utrygge bomiljø og større slitasje i sameiene. Formålet
med proposisjonen er å begrense de negative konsekvensene korttidsutleie
kan føre med seg. Derfor foreslår regjeringen å regulere adgangen
til korttidsutleie av eierseksjoner.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at korttidsutleie skal forstås som utleie av hele boligen
i opptil 30 dager. I definisjonen av hva som anses som korttidsutleie,
mener komiteen at
«dager» må forstås som «døgn».
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at hovedregelen er maksimalt 90 dager korttidsutleie per
år i eierseksjoner. Komiteen viser
til at det vil være en adgang til å fravike hovedregelen ved at
sameiet fastsetter en annen grense i vedtektene. Formålet er å gi
tilstrekkelig fleksibilitet for det enkelte sameie. Unntak må vedtas
på årsmøtet med to tredjedels flertall. Det er foreslått en øvre
grense på 120 dager og en nedre grense på 60 dager.
Komiteen er positiv til at
utleie av deler av boliger, kostnadsfritt utlån eller utlån av fritidsboliger
i sameier der alle bruksenhetene er brukt som fritidsboliger, ikke
er omfattet av begrensningene.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår en utvidelse av adgangen til å drive korttidsutleie i borettslagsleiligheter.
Eiere av borettslagsleiligheter vil kunne drive opptil 30 dager
korttidsutleie av egen bolig uten samtykke fra styret.
Komiteen viser til at regjeringens
forslag til ny lovtekst i borettslagsloven og eierseksjonsloven
benytter ordlyden «dager». Dette kan forstås slik at man skal telle
antall dager fra leieperiodens start til slutt. For eksempel slik
at en utleieperiode fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag
utgjør tre dager. Komiteen legger
til grunn at det ikke er slik bestemmelsen er ment. Formålet med
regelen er å sette et tak for antall overnattinger. I det nevnte
eksemplet vil det være to overnattinger, og man vil da ha brukt
opp to av de overnattingene man har mulighet til å korttidsutleie
boligen sin. For å avverge at bestemmelsen blir oppfattet som uklar,
foreslår komiteen å
endre ordlyden fra «dager» til «døgn».
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Burettslaglova
§ 5-4 nytt andre punktum skal lyde:
I tillegg kan andelseigaren overlate
bruken av heile bustaden til andre i opptil 30 døgn i løpet av året.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Eierseksjonsloven
§ 24 nytt syvende ledd skal lyde:
Korttidsutleie av hele boligseksjonen
i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes
utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes
i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn.
Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de
avgitte stemmene på årsmøtet. Første til fjerde punktum gjelder
ikke for sameier hvor alle bruksenhetene brukes som fritidsboliger.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen foreslår en hovedregel om at det er tillatt å drive
med korttidsutleie 90 dager i løpet av et år. Disse medlemmer viser til
at flere av høringsinstansene mener at hovedregelen bør være 60
dager. Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer viser til
at NBBL mener at å lovfeste en grense på 90 dager vil være en utvidelse
av tilgangen til å drive med korttidsutleie sammenlignet med dagens
situasjon, og at med en grense på 60 dager i året får seksjonseiere
omtrent samme tilgang som i dag til å drive med korttidsutleie. Disse medlemmer støtter
dette, og vil peke på at intensiv korttidsutleie som er til særlig
stor sjenanse for naboene, ikke legger til rette for et godt bomiljø.
Disse medlemmer viser videre
til at LO og NBBL peker på at det er viktig at den øvre grensen
samsvarer med når slik utleie vil utgjøre næringsvirksomhet. De
viser til at det vil være uheldig dersom forslaget om et tak på
90 dager blir vedtatt og en domstol deretter kom til at korttidsutleie
ut over 60 dager var ulovlig fordi omfanget av næringsbruk ble større
enn det som er lovlig etter eierseksjonsloven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Eierseksjonsloven
§ 24 nytt syvende ledd skal lyde:
Korttidsutleie av hele boligseksjonen
i mer enn 60 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes
utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 60 døgn kan fravikes
i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 90 døgn. Slik
beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte
stemmene på årsmøtet. Første til fjerde punktum gjelder ikke for
sameier hvor alle bruksenhetene brukes som fritidsboliger.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet merker seg regjeringens forslag om at korttidsutleie skal
defineres som under 30 dager, og forslaget om at det ikke skal være
lov med korttidsutleie av en bolig i mer enn 90 dager i løpet av
ett år. Disse
medlemmer mener i likhet med noen av høringsinstansene at
maksimalt 60 dager korttidsuttleie per år i eierseksjoner er tilstrekkelig.
Dette skyldes at belastningen for naboene anses som mer rimelig
dersom korttidsutleie begrenses mer enn hva som foreslås i proposisjonen. Disse medlemmer mener
korttidsutleie bør forstås som utleie av hele boligen i opptil 14
dager. Dette skyldes at det fortsatt vil være begrensende overfor
intensiv utleie til kortere turistopphold, samtidig som det ikke
er for regulerende overfor den delen av utleiemarkedet som er viktig
for utleie til eksempelvis innleide ansatte eller private som behøver
en midlertidig bolig. Disse
medlemmer viser til at det vil være en adgang til å fravike
hovedregelen ved at sameiet fastsetter en annen grense i vedtektene.
Som en følge av nevnte justeringer anses det rimelig å fastsette
grensen på 60 dager innenfor spennet 60–90 dager, dersom to tredjedeler
av årsmøtet vedtar å vedtektsfeste det. Disse medlemmer legger til grunn
at dette forstås som antall døgn.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Eierseksjonsloven
§ 24 nytt syvende ledd skal lyde:
Korttidsutleie av hele boligseksjonen
i mer enn 60 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes
utleie i inntil 14 døgn sammenhengende. Grensen på 60 døgn kan fravikes
i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 90 døgn. Slik
beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte
stemmene på årsmøtet. Første til fjerde punktum gjelder ikke for
sameier hvor alle bruksenhetene brukes som fritidsboliger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er grunnleggende
negative til å innskrenke handlefriheten til private i et fritt
eiendomsmarked. Disse
medlemmer ser positivt på de mulighetene delingsøkonomien gir.
Delingsøkonomien gjør at det vokser frem nye næringer, som blant
annet bidrar til innovasjon, konkurranse og bedre ressursbruk. Det
bør legges til rette for å utnytte digitale plattformer for å utvikle
flere nye næringer. Disse medlemmer viser
til at korttidsutleie av egen bolig når man selv ikke benytter den,
kan bidra til å spe på egen økonomi. Dessuten kan korttidsutleie
bidra til en bedre ressursutnyttelse av boliger og økt turisme til
Norge. Boligeiere skal ha anledning til å få avkastning på de nye mulighetene
delingsøkonomien gir oss. Disse medlemmer understreker
at reguleringene foreslått av regjeringen ivaretar den enkelte eier
av eierseksjonsleilighet og borettslagsleilighet sin rett til å
drive korttidsutleie. Antall døgn man kan leie ut boligen sin til
korttidsutleie etter endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven,
er høyere enn det antall dager en gjennomsnittlig korttidsutleier nå
benytter seg av.
Komiteen peker
samtidig på at bolig er den største investeringen for mange. I borettslag
og i eierseksjonssameier bor folk tett. Det skal legges til rette
for trygge og gode bomiljø. Hyppig korttidsutleie kan bidra til
å skape utrygghet i et bomiljø. Komiteen peker på at eierseksjons-
og borettslagsleiligheter skal benyttes til å bo i. Selv om korttidsutleie
også oppfyller boligformålet, kan intensiv utleie anses som næringsvirksomhet. Komiteen peker
på at dagens lov har regler som skal begrense intensiv utleie. Disse
reglene er i stor grad basert på skjønn. Det er for eksempel ikke
i dag anledning til å kjøpe eierseksjonsleiligheter i et sameie
med det formål å drive næringsvirksomhet i form av korttidsutleie.
Næringsvirksomhet må drives i eiendom som er regulert til dette.
Med regelverket foreslått av regjeringen vil det fortsatt være mulig
å drive med en kombinasjon av langtids- og korttidsutleie.