Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen,
Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide,
viser til Prop. 43 L (2018–2019) Endringer i Svalbardloven m.m.,
fremlagt av Justis- og beredskapsdepartementet. Proposisjonen inneholder
forslag til endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven)
m.m. Endringene er basert på den nye kommuneloven (lov 22. juni
2018 nr. 83) og gjelder Svalbardloven femte kapittel Longyearbyen
lokalstyre. Komiteen viser
til at det i ny kommunelov § 1-1 er tatt inn en ny og modernisert
formålsbestemmelse.
Komiteen viser til at Longyearbyen
lokalstyre er et lokaldemokrati som skal fungere innenfor rammen av
norsk svalbardpolitikk, og at Longyearbyen lokalstyre er i en særstilling
på Svalbard, selv om det ikke er en kommune. Det passer derfor ikke
å lovfeste kommunalt selvstyre på Svalbard. Komiteen viser til at departementet
i høringsnotatet likevel foreslo å presisere i Svalbardloven § 30
andre ledd at Longyearbyen lokalstyre er et eget rettssubjekt som
kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Dette vil tilsvare
ny kommunelov § 2-1 andre ledd.
Komiteen viser til at departementet
foreslår at ordlyden i den gjeldende formålsparagrafen, jf. Svalbardloven
§ 29, videreføres. Ellers foreslås at hoveddelen av reglene i den
nye kommuneloven gis anvendelse for Longyearbyen lokalstyre, med
enkelte unntak og særordninger. Den nye kommuneloven er en rammelov slik
dagens lov er, og viderefører kommunenes vide adgang til selv å
bestemme egen organisering. Komiteen viser til at det samme
vil være tilfelle for Longyearbyen lokalstyre etter foreliggende
forslag til endring av Svalbardloven.