Søk

Sammendrag

Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) m.m. Endringene er basert på den nye kommuneloven (lov 22. juni 2018 nr. 83) og gjelder Svalbardloven femte kapittel Longyearbyen lokalstyre. Kapitlet bygger på reglene i dagens kommunelov og må tilpasses til den nye kommuneloven. I proposisjonens kapittel 2 gis det en kort redegjørelse for etableringen av Longyearbyen lokalstyre og dagens rettssituasjon. Departementet foreslår noen lovtekniske endringer ved at det i større grad enn i dag brukes henvisninger til kommuneloven. Forskrift 14. desember 2001 nr. 1392 om saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og om de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften) foreslås opphevet. Hjemmelsbestemmelsene i Svalbardloven blir opphevet med dette forslaget, og forskriften vil bli opphevet ved en egen forskrift. I kapittel 3 gjennomgås og vurderes alle de relevante delene av ny kommunelov, og inndelingen av kapitlet følger kapittelrekkefølgen i Prop. 46 L (2017–2018) lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (heretter benevnt Prop. 46 L (2017–2018)). Det vises til nevnte proposisjon for nærmere utdyping av og begrunnelse for forslagene.

Departementet foreslår at ordlyden i den gjeldende formålsparagrafen, jf. Svalbardloven § 29, videreføres. Ellers foreslås at hoveddelen av reglene i den nye kommuneloven gis anvendelse for Longyearbyen lokalstyre, med enkelte unntak og særordninger. Den nye kommuneloven er en rammelov slik dagens lov er, og viderefører kommunenes vide adgang til selv å bestemme egen organisering. Det samme kan sies om Svalbardloven femte kapittel og endringsforslaget her for Longyearbyen lokalstyre.

Ikrafttredelsen av endringene i Svalbardloven vil skje samtidig med ikrafttredelsen av den nye kommuneloven. Ulike bestemmelser antas å tre i kraft til forskjellig tid. Deler av kommuneloven forventes å tre i kraft 1. juli 2019, mens andre deler, som økonomibestemmelsene, trolig vil utsettes til 1. januar 2020. Det er aktuelt med noen overgangsregler for å sikre en god overgang til de nye lovreglene. Det vil også være aktuelt i forbindelse med endringene i Svalbardloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endringer i Svalbardloven vil på de områdene som er omfattet, ha tilsvarende konsekvenser for Longyearbyen lokalstyre og staten som ny kommunelov vil ha for kommunene og statsforvaltningen. Vurderingene i Prop. 46 L (2017–2018) kapittel 29 Økonomiske og administrative konsekvenser er derfor relevante å vise til. Hovedvurderingen der er at «Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene og statsforvaltningen som hver for seg kun har mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Sett over tid vil disse endringene i hovedsak også samlet sett ha små økonomiske og administrative konsekvenser». Det samme kan sies om konsekvensene av de foreslåtte endringene i Svalbardloven.

Av det som ellers er omtalt som konsekvenser av ny kommunelov i Prop. 46 L (2017–2018), kan spesielt nevnes reglene om statlig tilsyn. En endring her er at Fylkesmannen får styrket sin rolle med å samordne statlig tilsyn med kommunene. Totalt sett antas arbeidsbelastningen for fylkesmennene å være tilnærmet lik, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier de vil følge med på om oppfølging av kommunene vil kreve økte ressurser. Den samme endringen er foreslått i Svalbardloven og vil berøre Sysselmannen på Svalbard. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge med på mulige konsekvenser for Sysselmannen.

Generelt vil det være noen ekstra kostnader ved innføring av nytt lovverk og tilpasning til dette. Den nye kommuneloven har likevel en enklere struktur og er språklig lettere tilgjengelig enn dagens lov, noe som kan gjøre det lettere å praktisere loven. Etter en helhetlig vurdering av de samlete virkningene av innføring av ny kommunelov konkluderer Kommunal- og moderniseringsdepartementet med at det neppe er mulig å gi et konkret anslag for de merutgiftene som måtte følge av ny kommunelov, men at det ikke er noen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser verken for kommunesektoren eller staten. Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn den samme vurderingen når det gjelder forslaget til endringer i Svalbardloven.