Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget i Dokument 8:48 S (2018–2019). Helseminister
Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 2. januar
2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen
har mottatt 5 skriftlige innspill til saken.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ber regjeringen legge frem tiltak for å styrke samarbeidet mellom
barne- og ungdomspsykiatrien og skolehelsetjenesten, samt bidra
til realisering av samarbeidsmodeller som gir økt samhandling mellom
BUP og de kommunale helsetjenestene.
Komiteen mener i likhet med
forslagsstillerne at psykisk uhelse blant barn og ungdom er et folkehelseproblem. Komiteen er
bekymret for det økende omfanget av psykiske helseplager og mener
at barn og ungdom må få hjelp tidlig. Ulike undersøkelser viser
at rundt 15–20 pst. av barn og unge i alderen 3–17 år har betydelige
psykiske helseplager, og at omtrent 8 pst. har så alvorlige problemer
at de tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse.
Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet
i 2018 utga rapporten «Psykisk helse i Norge». I denne rapporten
fremgår det at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt
i den norske befolkningen, og at disse lidelsene bidrar til betydelige
helsetap. De vanligste lidelsene blant barn og unge er angst, atferdsforstyrrelser
og affektive lidelser. I rapporten understrekes en bekymringsfull
økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske
plager, og som oppsøker helsetjenesten for sine plager.
Komiteen merker seg at det
er flere lokale initiativ for et bedre samarbeid med skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til at Stortinget
tidligere har behandlet forslag om et styrket samarbeid mellom skolehelsetjenesten
og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), herunder representantforslag
om en bedre skolehelsetjeneste, Dokument 8:11 S (2014–2015). Forslaget
ble ikke vedtatt.
Komiteen mener det er svært
nødvendig med et godt samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene
rettet mot barn og unge. Verdien av tidlig innsats og samarbeid
om og med barn og unge med psykiske plager og lidelser er svært
stor.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
anerkjenner at det er utfordringer med samhandlingen mellom ulike
hjelpeinstanser som gjør hjelpen mindre effektiv og av lavere kvalitet
enn den kunne vært med god samhandling. Dette er dessverre ingen
ny problemstilling. Det arbeides både faglig og politisk for å finne
de beste måtene å gi utsatte barn og unge et sømløst hjelpetilbud
på. I Granavolden-erklæringen kommer det tydelig frem at bedre tjenester rettet
mot barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. Flertallet mener
at særlig helsestasjonene har et viktig ansvar, og er glad for at
satsingen på en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste
av høy kvalitet, som skal sørge for god tilgang på hjelp og støtte til
barn og unge og deres foreldre, fortsetter. Fra 2014 til 2019 har
regjeringen hatt en gradvis opptrapping av midler til helsestasjons-
og skolehelsetjenesten på over 1,3 mrd. kroner. Flertallet viser videre til
«Mestre hele livet», regjeringens strategi for god psykisk helse, der
det ble bestemt at regjeringen skal vurdere hvorvidt formålet til
helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte
behandling og oppfølging for både psykiske og somatiske tilstander. Flertallet tror dette
vil senke terskelen for å få hjelp der man er, og så tidlig som
mulig. Det vil i tillegg gi behov for å legge til rette for mer
samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Flertallet viser også til pakkeforløpet
for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn. Hvert
barn under utredning og behandling får sin egen koordinator og kontaktperson,
som skal sørge for kontinuitet og sammenheng i behandlingsforløpet. Flertallet understreker
at hensikten med pakkeforløpene er at det ikke skal svikte i overgangene
mellom tjenestene, men styrke samarbeidet og samhandlingen mellom
kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Flertallet er glad for at det
er økende bevissthet om behovet for koordinerte tjenester og helhetlig
oppfølging for barn og unge som har behov for ekstra hjelp. Flertallet vil
rose initiativet fra Senterpartiet, men kan berolige representantene
med at det arbeides godt og kontinuerlig med dette i regjeringen. Flertallet viser videre
til at regjeringen snart skal legge frem en helhetlig og økonomisk
forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
Dette er en plan flertallet mener
vil legge et godt grunnlag for videre styrking av det viktige forebyggende
arbeidet i kommunene. Flertallet viser
til at denne planen også skal se på hvordan man kan understøtte
og spre de gode samarbeidsmetodene på tvers av nivåene for å sikre
mer helhetlige tjenester for barn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
forslagsstillerne i at samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien
(BUP) og skolehelsetjenesten må styrkes. En viktig del av det forebyggende
arbeidet til skolehelsetjenesten er å identifisere hvem som trenger
spesialisert helsehjelp, og henvise til riktig instans. Et tett
samarbeid er viktig for å redusere ventetiden for barn og unge for
psykisk helsehjelp. For å sikre rask hjelp bør helsesykepleiere
få mulighet til å henvise til BUP. Disse medlemmer mener barne- og
ungdomspsykiatrien trenger økte ressurser for bedre kapasitet og
redusert ventetid. Disse
medlemmer mener at de som henvises, ikke skal bli stående
på venteliste, og at dagens finansieringsmodell for psykisk helsevern
er til hinder for samarbeid og tidlig innsats.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en mulighet for at helsesykepleiere kan
videreformidle/henvise til BUP.»
«Stortinget
ber regjeringen fjerne innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern.»
Disse medlemmer viser
til at for å motvirke psykisk uhelse blant barn og unge har Nord-Trøndelag fylkeskommune
i flere år arbeidet med en «utvidet skolehelsetjeneste». Kjernen
i tilbudet er at det skal bli gitt tidlig hjelp for psykososiale
problemer i videregående skole i et tett samarbeid med BUP (barne-
og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og skolehelsetjenesten. I praksis
er BUP til stede på videregående skoler inntil to dager i uken.
I tillegg satses det på kompetansetiltak om psykisk helse for ansatte
ved de videregående skolene.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Rådet for psykisk helse, som slutter seg til representantforslaget.
De viser til at det er helt tydelig at det er behov for et sterkere
samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrien og skolehelsetjenesten.
De viser også til Oslo-modellen, PLIS-modellen, som bygger på mange av
de samme prinsippene som i eksempelet det er henvist til i forslaget.
De støtter også et viktig aspekt i forslaget, nemlig å styrke kompetansen
i psykisk helse-feltet hos de ansatte som er tettest på ungdommene.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Legeforeningen, som fremholder at det er behov for en koordinerende
enhet for psykisk helse blant barn og unge i alle kommuner og bydeler,
og at det er en utfordring med ulike lavterskeltilbud å holde resterende
deler av helsetjenesten, og særlig fastlegene, orientert. Legeforeningen
mener at prosjektet i Nord-Trøndelag er et godt eksempel på en modell
som inneholder både klinisk kompetanse og spesialistkompetanse,
veiledning og undervisning, og at det gir en åpenbar gevinst å ha
en felles arena hvor BUP og skolehelsetjenesten kan drøfte saker,
og at prosjektet kan bidra til at flere sårbare ungdommer får raskere
hjelp av BUP.
Disse medlemmer viser også
til at Actis støtter forslaget, og at det fremheves at det er en
tett sammenheng mellom psykisk uhelse og rusmiddelproblematikk.
De mener at ungdom som kommer i kontakt med BUP, i mye større grad
enn i dag må kartlegges for rusmiddelbruk, inkludert alkohol.
Disse medlemmer viser innspill
fra Sykepleierforbundet og Landsgruppen av helsesykepleiere, som
er enige i at det er behov for at det legges til rette for et mer systematisk
og konstruktivt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP. De
mener at Familiens hus bedre vil svare ut de store utfordringene
knyttet til barn og unges familiers behov, og at i et Familiens
hus må helsestasjon og skolehelsetjeneste sees i sammenheng med
barnevern, familievern, PPT og et desentralisert BUP. De er kritiske
til omleggingen av finansieringssystemet for psykisk helsevern som
skjedde i 2017. Nå er det et premiss for å utløse en konsultasjonstakst
at det må stilles en diagnose. De foreslår også å gi helsesykepleiere
henvisningsadgang til BUP, slik flere offentlige utvalg har foreslått.
De tar også opp at det i dag utdannes for få helsesykepleiere.
Disse medlemmer viser også
til at organisasjonen Barn av rusmisbrukere – BAR – støtter representantforslaget,
og at behovet understrekes ved at 15–20 prosent av barn og unge
i dag har så store psykiske plager at det går ut over daglig fungering.
Disse medlemmer mener at behovet
for økt samhandling mellom BUP og skolehelsetjenesten er godt dokumentert,
og at modellen fra Nord-Trøndelag får støtte. Disse medlemmer mener det er
på tide å fremme liknende samarbeidsmodeller i hele landet. Grunnlaget
for modellene må være at skolehelsetjenesten, som følger skolemiljøet
og den enkelte elev over lang tid, er best posisjonert til både
å forebygge lettere psykiske problemer og bidra til rask behandling,
slik at plagene ikke utvikler seg til alvorligere eller kroniske
lidelser.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram tiltak for å styrke samarbeidet mellom
barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og skolehelsetjenesten og bidra
til realisering av samarbeidsmodeller som gir økt samhandling mellom
BUP og de kommunale helsetjenestene. Grunnlaget for modellene må
være at skolehelsetjenesten, som følger skolemiljøet og den enkelte
elev over lang tid, er best posisjonert til både å forebygge lettere
psykiske problemer og bidra til rask behandling.»
Disse medlemmer merker
seg at regjeringspartiene viser til regjeringens strategi for psykisk
helse, «Mestre hele livet». Etter disse medlemmers vurdering
er det lite i den strategien som omhandler økt samarbeid mellom
kommunehelsetjenesten og BUP, og det mangler konkrete tiltak for
å styrke denne samhandlingen. Disse medlemmer merker seg
at regjeringspartiene vil vurdere å utvide formålet for skolehelsetjenesten
til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for lettere
psykiske tilstander, rus og voldsproblematikk. Disse medlemmer vil understreke
at Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Landsgruppen av helsesøstre
har vært kritiske til å innføre et slikt behandlingsformål, og at
dette vil være i strid med oppdaterte faglige retningslinjer for
helsestasjons- og skolehelsetjenesten som legger til rette for å styrke
det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Disse medlemmer er kritiske
til det å utvide formålet for skolehelsetjenesten imot fagmiljøet
egne ønsker, og frykter at dette vil gå ut over det forebyggende
arbeidet som har vært helsestasjonenes viktige oppgave.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringspartiene også viser til pakkeforløp for utredning og
behandling i psykisk helsevern. Disse medlemmer vil understreke
at pakkeforløp vil gjelde for pasienter som er henvist til og er
til behandling i spesialisthelsetjenesten, men at Senterpartiets
forslag går ut på å sikre samarbeid om elever med rus/psykiske lidelser
i tidlig fase og legge til rette for et systematisk og konstruktivt samarbeid
mellom skolehelsetjenesten og BUP. Formålet er å lage ordninger
der skolehelsetjenesten – som kjenner skolemiljøet og den enkelte
elev – kan bli enda bedre på å forebygge og bidra til rask og tidlig
behandling, og slik om mulig hindre innleggelser. Disse medlemmer mener at regjeringen
ikke gjør nok på dette området.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det viktigste forebyggende arbeidet
er det vi gjør før folk blir syke. Å investere i gode barnehager,
skoler, helsestasjoner og skolehelsetjenesten er investeringer i
forebygging og i vår felles framtidige helse. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil satse på forebyggende tiltak som fremmer god
fysisk og psykisk helse for alle.
Disse medlemmer er bekymret
for at altfor mange barn og unge ikke får riktig hjelp på et tidlig
tidspunkt. Små utfordringer får vokse seg til problemer, uten at
hjelpen er på plass. En overbelastet skolehelsetjeneste og en tøff
kommuneøkonomi har konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Resultatet
er at barn og unge møter en stengt dør og ikke får den hjelpen som skulle
vært en selvfølge.
Disse medlemmer mener at det
neste store helseløftet i Norge må handle om barn og unges psykiske helse.
En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen.
Det kan hindre frafall og forebygge helseproblemer senere i livet. Disse medlemmer mener
at alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjenesten hver dag,
på alle skoler, slik at de kan være trygge på å få den hjelpen og
støtten de trenger.
Disse medlemmer vil ha en skolehelsetjeneste som
treffer de unge bedre, med nok ansatte, bedre tilgjengelighet og
kommunikasjonsformer barn og unge er fortrolige med. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil innføre bemanningsnorm, utarbeide en
opptrappingsplan og ansette flere helsesykepleiere. Arbeiderpartiet
vil også øke tilgjengeligheten gjennom digitalisering av skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet tidligere har fremmet forslag om at det etableres
lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner,
jf. Dokument 8:29 S (2016–2017). Forslaget fikk ikke flertall.