Ansvarsdelingen når Statsbygg
er byggherre
Presidentskapet er opptatt
av at det ikke må oppstå uklarheter om ansvarsdelingen mellom Stortinget
og regjeringen når Statsbygg er byggherre for Stortinget. Stortingets
direktør må sørge for å utarbeide gode styringsdokumenter basert
på rammeverk for styringsdokumenter i Statsbygg, utenfor husleieordningen,
når Statsbygg påtar seg å være byggherre. Dette innebærer blant
annet at Stortingets direktør må påse at prosjektrådet besettes
med den nødvendige kompetanse, og at det opprettes brukerorganisasjon
slik at brukernes behov ivaretas.
Et viktig formål
med den statlige instruksen er å regulere interne beslutningsprosedyrer
i regjeringsapparatet. Den inneholder derfor en rekke bestemmelser
om forhold som skal besluttes av regjeringen eller godkjennes av
Finansdepartementet eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse bestemmelsene foreslås erstattet av en beskrivelse av ansvarsdelingen
mellom henholdsvis Stortingets direktør, presidentskapet og Stortinget
i plenum. Som hovedprinsipper foreslår presidentskapet at følgende
legges til grunn:
«Stortingets direktør
De utredninger og
tilrettelegginger av beslutningsgrunnlag som skal utføres av oppdragsdepartementet, gjennomføres
av Stortingets direktør.
Dette innebærer
at Stortingets direktør ved beslutningspunkt konseptvalg skal legge
frem følgende beslutningsunderlag:
-
Konseptvalgutredning
og ekstern kvalitetssikring (KS1) for prosjekter over 750 mill.
kroner.
-
Konseptvalgnotat
og ekstern kvalitetssikring for prosjekter mellom 300 og 750 mill.
kroner. Ekstern kvalitetssikring for denne prosjektstørrelsen er
det ikke krav til i den statlige instruksen.
-
Beslutningsgrunnlag
som oppfyller de krav til innhold som følger av utredningsinstruksens
kapittel 2 for prosjekter under 300 mill. kroner.
-
Vurdering og anbefaling
av om, og på hvilken måte, Statsbygg skal benyttes ved beslutning
om videreføring/gjennomføring av byggeprosjektet.
Stortingets presidentskap
De beslutningsnivåer
som i instruksen er lagt til Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
eller regjeringen, legges til Stortingets presidentskap, med to
viktige unntak:
-
Beslutninger om
oppstart av forprosjekt for prosjekter med en anslått verdi over
150 mill. kroner legges frem for Stortingets plenum.
-
Større endringer
i prosjekter over 150 mill. kroner for Stortinget i plenum.»
Presidentskapet mener
at Stortinget i plenum bør involveres før forprosjekt igangsettes,
med bakgrunn i at hele Stortinget som bruker av bygningen bør trekkes
inn i vurderingene av sentrale forutsetninger for planlegging, jf.
at sentrale premisser legges allerede på dette tidspunktet. Det
er ved dette beslutningspunktet mål, rammer og føringer for prosjektet
i forprosjektfasen besluttes, samt finansieringsform for byggeprosjektet
og driftsfasen. Presidentskapet foreslår
at Stortinget i plenum involveres i byggeprosjekter med en anslått
verdi over 150 mill. kroner. Oppstart forprosjekt er et viktig administrativt
tiltak som Stortinget bør beslutte. Beslutning om oppstart forprosjekt
i departementene treffes av regjeringen for prosjekter over 750 mill.
kroner. For prosjekter mellom 300 og 750 mill. kroner treffes beslutningen
av oppdragsdepartementet.
Presidentskapet foreslår at
for alle prosjekter som er av en slik størrelsesorden at kostnadsramme
legges frem for Stortinget til godkjenning, skal følgende beslutningspunkter
legges til presidentskapet:
-
Behandling av kostnadsrammer
før de fremlegges for Stortinget til godkjenning, herunder godkjenning
av kostnadsrammer og styringsramme for prosjekter som har vært gjenstand
for ekstern kvalitetssikring (KS2).
-
Behandling av tilleggsutgifter
(tomgangsleie, flyttekostnader, brukerutstyr og inventar) før saken
legges frem for Stortinget i plenum.
-
Det overordnede
ansvaret for disponering av usikkerhetsavsetning. Deler av disponeringen
kan delegeres til Stortingets direktør.
-
Større endringer
i prosjekter under 150 mill. kroner (forutsatt at endringene ikke
påvirker kostnadsrammen fastsatt av Stortinget i plenum), herunder større
endringer i vedtatt funksjonalitet.
-
Valg av prosentsats
for kunstnerisk utsmykking.
Presidentskapet foreslår
videre presisert at presidentskapet er ansvarlig for å legge frem
forslag til bevilgning og kostnadsrammer for Stortinget i plenum. I
de tilfeller prosjektene er så små at de finansieres innenfor Stortingets
ordinære budsjett og i de ordinære budsjettprosesser, er det ikke
nødvendig med eget fremlegg for Stortinget i plenum, og det forutsettes
at det utarbeides egne interne retningslinjer. Prosjekter under
150 mill. kroner kan presidentskapet,
ut fra sakens viktighet, drøfte med partigruppene. Det vises til Stortingets
forretningsorden § 9a andre ledd, som lyder:
«Presidentskapet
bør drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene.»
Presidentskapet viser
til uttalelse i Innst. 406 S (2017–2018), der det fremkommer at
forankring hos de parlamentariske lederne gir en trygghet for at presidentskapets beslutninger
i særlig viktige saker har en bred forankring i partigruppene. Det
følger videre at hvilke saker som anses som særlig viktige saker,
vil måtte bero på en skjønnsmessig vurdering, men eksempler på slike
saker kan være organisatoriske tiltak som har store budsjettmessige
konsekvenser eller påvirker representantenes arbeidsvilkår, eller
innføring av inngripende sikkerhetstiltak som påvirker representantenes handlefrihet.
Presidentskapet foreslår at
bestemmelsene i kapittel 4, punktene 4.1, 4.2, 4.3 og 4.5 om ansvarsdelingen
mellom Stortinget og Statsbygg når Statsbygg er byggherre skal lyde:
«4.1
Ansvarsdelingen mellom Stortinget og Statsbygg når Statsbygg er
byggherre
Stortinget er selv
ansvarlig for de byggeprosjekter som settes i gang, og for å påse
at ressursbruken i byggeprosjektet er effektiv mht. de forutsatte
resultater, jf. bevilgningsreglementets § 10.
For prosjekter med
en antatt investeringskostnad over 300 mill. kroner gjelder krav
om avklaringsfase og beslutningspunkt oppstart forprosjekt og beslutningspunkt
startbevilgning. Nærmere beskrivelse framgår av egen veileder for
styring i tidligfase av store statlige byggeprosjekter, som anvendes
så langt den passer for Stortinget. For prosjekter med antatt investeringskostnad under
300 mill. kroner gjelder krav til utredning i pkt. 2.2.
I prosjekter hvor
Statsbygg er byggherre, gjelder følgende prinsipper for ansvarsdeling
ved behandling og gjennomføring av prosjekter:
-
Stortingets direktør
har ansvaret for egen behandling av byggesaken, herunder bl.a. prioritering
av prosjektet, dimensjonering, arealramme og kvalitativ utforming.
Videre er Stortingets presidentskap ansvarlig for å fremme ev. forslag
om midler til avklaringsfase, prosjektering og ev. forslag om startbevilgning
for Stortinget. Stortingets presidentskap skal også fremme forslag
om bevilgning til nødvendig brukerutstyr til prosjektet jf. pkt.
4.3.
-
Statsbygg ivaretar
byggherreansvaret på vegne av Stortinget og har ansvar for anbudsprosedyrer,
kontraktsinngåelse og gjennomføring av fastsatte planer innenfor
det bevilgede beløp. Statsbygg er videre ansvarlig for å varsle
Stortingets direktør og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
om avvik i prosjektgjennomføringen som kan medføre at prosjektet
ikke kan gjennomføres iht. fastsatte planer.
-
Stortingets presidentskap
behandler forslag til kostnadsrammer for prosjekter under terskelverdi
for ekstern kvalitetssikring og har det overordnede ansvaret for
disponeringen av usikkerhetsavsetninger i byggeprosjekter, jf. pkt.
4.5 nedenfor, samt for å fremme forslag om midler til videreføring
av byggeprosjekter for Stortinget.
-
Stortingets presidentskap
er ansvarlig for ekstern kvalitetssikring av enkeltprosjekter, jf.
bl.a. pkt. 4.3 nedenfor.
4.2 Avklaringsfase
og oppstart forprosjekt
Etter at konseptvalget
er tatt, skal det for prosjekter med antatt investeringskostnad
over 300 mill. kroner gjennomføres en avklaringsfase. I de tilfeller
Statsbygg er byggherre, skal Stortingets direktør, i avklaringsfasen i
samråd med Statsbygg, definere prosjektet nærmere, herunder ambisjons-
og kostnadsnivå samt øvrige kritiske faktorer. Avklaringsfasen oppsummeres
i en rapport som skal gi grunnlag for eventuell beslutning om oppstart
forprosjekt (OFP).
Stortingets direktør
skal med bakgrunn i gjennomført kostnads- og usikkerhetsanalyse
beregne et kostnadsestimat (P50) med angitt usikkerhet som grunnlag for
kostnadsstyrt prosjektutvikling.
For prosjekter over
150 mill. kroner skal Stortingets presidentskap fremme sak for Stortinget
i plenum om oppstart av forprosjekt.
Etter beslutning
om videre forprosjektering skal det etableres rutiner for endringshåndtering
i prosjekteringsarbeidet. Eventuelle senere forslag til større endringer
i prosjekter over 150 mill. kroner skal legges frem for Stortinget
i plenum. For prosjekter over 300 mill. kroner vises det til nærmere
omtale av avklaringsfasen og oppstart forprosjekt i veileder for
styring i tidligfase i store statlige byggeprosjekter, som anvendes
så langt den passer for Stortinget.
4.3 Prosjektering
og kvalitetssikring av forprosjekt
I de tilfeller Statsbygg
er byggherre skal det før arbeidet med prosjektering starter opp,
foreligge en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra Stortingets
direktør til Statsbygg, der Stortingets mål og rammer for prosjektet fremgår.
Der Stortinget selv er byggherre, utarbeides tilsvarende intern
styringsdokumentasjon.
Dersom prosjekteringsarbeidene
ikke kan fullføres innenfor uendret budsjettramme, eller prosjekteringskostnaden
ikke kan dekkes innen uendret budsjettramme om prosjektet ikke blir
realisert, fremmes forslag om midler til gjennomføring av prosjekteringsarbeidene
i den ordinære budsjettprosessen. Dersom prosjekteringsarbeidene
forventes å strekke seg over flere år, må det samtidig med at det
fremmes forslag om bevilgning til oppstart av forprosjektet, også
bes om samtykke fra Stortinget i plenum til å pådra utgifter for
neste budsjettår, normalt i form av et forslag til romertallsvedtak.
Dersom de samlede kostnadene ved forprosjektet anslås å overstige
de terskelverdier som Finansdepartementet setter for ekstern kvalitetssikring,
skal en kostnadskalkyle for forprosjektet kvalitetssikres eksternt
iht. KS2-ordningen før det ev. fremmes forslag for Stortinget i
plenum om bevilgning til forprosjektet.
Før forslag om startbevilgning
fremmes for Stortinget i plenum, skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring
av forprosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt
prosjektalternativ (KS2) iht. de terskelverdier som Finansdepartementet
setter for slike analyser. Stortingets direktør har ansvaret for
at byggeprosjekter legges frem for kvalitetssikring som samlede prosjekter,
der både byggeprosjektet og brukerutstyret inngår, men med separate
styrings- og kostnadsrammer.
4.5 Oppstart
og gjennomføring av byggeprosjekter
For at Statsbygg
skal starte opp arbeidene med gjennomføring av et byggeprosjekt,
skal det foreligge en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra Stortingets
direktør til Statsbygg. Videre skal det utarbeides et dokument som
beskriver prosjektets mål, rammer og strategier (styringsdokumentet),
som skal legges til grunn for det videre arbeidet med prosjektet.
Disse kravene gjelder også prosjekter der Statsbygg er gitt oppdrag
med å bistå ved anskaffelse av brukerutstyr til prosjektet. Nærmere
retningslinjer for budsjettbehandling av byggeprosjekter som er
aktuelle for startbevilgning, vil bli gitt i de årlige budsjettrundskriv
fra Finansdepartementet.
I de tilfeller hvor
Stortinget selv er byggherre, skal det utarbeides tilsvarende styringsdokumenter
i Stortingets administrasjon.
Byggeprosjekter
skal gjennomføres iht. til vedtatte planer for kvalitet, fremdrift
og økonomi. Det skal normalt ikke fremmes forslag om endringer i
kvalitet, areal eller funksjon som medfører økte kostnader etter
at startbevilgning er gitt. Dersom endringer likevel vurderes som
aktuelle, skal saken forelegges Stortingets presidentskap, med mindre
det er snakk om mindre justeringer, bl.a. som følge av avklaringer
i forbindelse med detaljprosjekteringen og avklaringer med leverandører mv.
4.5.1
Kutt i prosjektet
Dersom det oppstår
uforutsette kostnader som innebærer at prosjektets styringsramme
kan bli overskredet, skal det først vurderes om det er mulig å foreta forenklinger
og reduksjoner i andre deler av prosjektet, iht. en kuttliste som
skal foreligge før prosjektet settes i gang. Så lenge kostnadsrammen
overholdes, kan kutt i vedtatt funksjonalitet bare skje etter en
vurdering av Stortingets direktør. Større endringer i vedtatt funksjonalitet
skal godkjennes av Stortingets presidentskap.
4.5.2.
Bruk av usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter
Dersom de uforutsette
kostnadene ikke kan dekkes ved kutt i andre deler av prosjektet,
jf. kuttlisten, skal det tas stilling til bruk av usikkerhetsavsetningen
i prosjektet (differansen mellom kostnadsrammen og styringsrammen).
Usikkerhetsavsetningen kan kun benyttes til å dekke kostnader som
følger av uforutsette hendelser og markedssvingninger. Den kan ikke
benyttes til å dekke utgifter til standardheving eller utvidelse
av prosjektet.
Usikkerhetsavsetningen
disponeres iht. pkt. 4.1 av Stortingets presidentskap, som kan delegere
disponeringen av deler av avsetningen i det enkelte prosjekt til Stortingets
direktør. Statsbygg kan anmode Stortingets direktør om utløsning
av midler fra usikkerhetsavsetningen.
4.5.3
Kostnader ut over usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter
Dersom usikkerhetsavsetningen
for ordinære byggeprosjekter heller ikke forventes å strekke til,
skal saken forelegges det organ som godkjente kostnadsrammen, før
forpliktelser ut over kostnadsrammen pådras. Dette innebærer at
Stortingets presidentskap skal legge forslag til justert kostnadsramme
frem for Stortinget i plenum.»
Presidentskapet foreslår
at bestemmelsen om Stortingets beslutningsprosesser etter forprosjekt
og prosjektfasen skal lyde:
«4.4
Beslutningspunkt etter forprosjekt og prosjektfasen
For alle byggeprosjekter
skal det normalt settes en styringsramme som er P50, og en kostnadsramme
som er P85, fratrukket mulige forenklinger og reduksjoner (kuttliste).
Kostnader til kunstnerisk utsmykning skal innarbeides i rammene,
men kan bevilges på eget budsjettkapittel og -post. Valg av prosentsats
for kunstnerisk utsmykning skal forelegges for Stortingets presidentskap
sammen med forslag til styrings- og kostnadsramme.
4.4.1
Ordinære byggeprosjekter
Stortingets presidentskap
skal legge frem forslag om startbevilgning til byggeprosjekter for
Stortinget i plenum sammen med forslag til kostnadsramme. Forslag
om kostnadsrammer for henholdsvis bygg og brukerutstyr legges frem
for Stortinget i plenum når det fremmes forslag om oppstartbevilgning.
Kostnadsrammer og
styringsunderlag for prosjekter som har vært gjenstand for ekstern
kvalitetssikring (KS2), behandles i Stortingets presidentskap etter
at kvalitetssikringen er avsluttet, og normalt i forbindelse med
at det fremmes forslag om oppstartbevilgning i den ordinære budsjettprosessen.
Kostnads- og styringsrammen
for byggeprosjekter som ikke har vært kvalitetssikret gjennom KS-ordningen,
skal godkjennes av Stortingets presidentskap før forslag om startbevilgning
fremmes for Stortinget i plenum. Kostnadsrammen skal settes til
P85 fratrukket kutt. Midler til kunstnerisk utsmykning skal innarbeides
i kostnadsrammen.
I tillegg til kostnadsrammen
for selve byggeprosjektet skal nødvendige tilleggsutgifter (tomgangsleie-
og flyttekostnader, samt kostnadsramme for brukerutstyr og inventar
mv.) og fremtidig behov for husleiekompensasjon etter ferdigstillelse
legges frem for Stortingets presidentskap for godkjenning før saken
legges frem for Stortinget i plenum i en budsjettproposisjon eller
som en egen sak.
Ved fremleggelse
av forslag om startbevilgning skal det i tillegg redegjøres for
årlige utgifter til verdibevarende vedlikehold og tilfredsstillende
drift.»