Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Per Martin
Sandtrøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser
til Prop. 45 LS (2018–2019) om overgangsregler mv. ved Storbritannias
uttreden fra Den europeiske union og samtykke til inngåelse av avtale
om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia
som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og
EØS-avtalen.
Komiteen viser til at det foreslås
en hjemmel som vil gi Kongen adgang til å fastsette forskrifter
om forhold som berøres av at Storbritannia og Nord-Irland trer ut av
EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre avtaler mellom Norge
og EU som Storbritannia har vært bundet av. Komiteen viser til at bestemmelsen
bare vil bli brukt dersom Storbritannia trer ut av EU uten den fremforhandlede
utmeldingsavtalen med EU.
Komiteen viser til at det videre
foreslås en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven som gir hjemmel
til å regulere rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett
eller varig oppholdsrett på det tidspunktet britiske borgere ikke
lenger har rett til opphold i Norge etter reglene som gjelder for
EØS-borgere.
Komiteen viser videre til at
EØS/EFTA-statene har fremforhandlet en avtale med Storbritannia
som sikrer rettighetene til britiske borgere som har benyttet seg
av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen innen Storbritannia
trer ut av EU, og deres familiemedlemmer, og tilsvarende for EØS/EFTA-borgere
og deres familiemedlemmer i Storbritannia. Denne avtalen er ikke
undertegnet enda og vil bare tre i kraft dersom Storbritannia trer
ut av EU uten en utmeldingsavtale som omfatter borgernes rettigheter. Komiteen registrerer
at gjennomføringen av en slik avtale nødvendiggjør lovgivning, jf.
det som står skrevet over om en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven.
Avtalen anses også å være en sak av stor viktighet, og dermed vil
det være nødvendig å innhente Stortingets samtykke til inngåelse
av avtalen i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser
til egen innstilling om samtykkesaken, som er behandlet i utenriks-
og forsvarskomiteen.
Komiteen registrerer at det
bes om forhåndssamtykke for å sikre at avtalen vil kunne anvendes
fra det tidspunkt Storbritannia eventuelt forlater EU uten en utmeldingsavtale. Komiteen viser
til at dersom det blir vesentlige endringer i avtaleteksten i forhold
til den vedlagte versjonen, så vil saken bli forelagt Stortinget
på nytt. Komiteen registrerer
at skulle Storbritannia og de øvrige partene undertegne før Stortinget
har gitt sitt samtykke, vil avtalen fra norsk side bli undertegnet
med forbehold om Stortingets samtykke.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge står overfor en
ny situasjon som krever offensiv ivaretagelse av norske interesser
som følge av Storbritannias effektuering av utmeldelsesprosessen
fra EU. Disse medlemmer viser
til at situasjonen lenge har vært uoversiktlig og vil fortsette
å være det all den tid Storbritannia ikke har en omforent og felles
oppfatning av hvordan utmeldingen skal skje. Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti må gjerne kritisere regjeringen for det de mener er
uforsvarlige frister for behandling av viktige saker, men det har
vært nødvendig å følge situasjonen samt kartlegge hvilke behov for
regelendringer som er nødvendig før forslag sendes Stortinget. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har opprettet en egen «Brexit Task Force» med representanter
fra hvert departement, som koordinerer det svært omfattende kartleggingsarbeidet som
for tiden gjøres. Videre er det nedsatt en referansegruppe for nærings-
og arbeidslivsspørsmål og en egen referansegruppe for fiskerispørsmål.
Disse medlemmer vil peke på
at usikkerheten omkring konsekvensene av Storbritannias utmeldelse grunnleggende
er knyttet til at den fremforhandlede utmeldingsavtalen fortsatt
ikke er godkjent i det britiske parlamentet. Disse medlemmer konstaterer
at det fra regjeringens side er truffet nødvendige organisatoriske
tiltak som vil ivareta norske interesser på en god måte, og at dette
er gjort så raskt som omstendighetene har tillatt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er kritikkverdig at
regjeringen i nok en viktig EU-sak gir Stortinget uforsvarlig korte
frister til behandling. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringen har visst om Brexit i
to år, og den burde tatt høyde for at det kunne bli Brexit uten
avtale. Som følge av at det ikke er gjort avtaler med Storbritannia
på flere viktige områder i tilfelle en hard Brexit, blir nå Stortinget
satt i en situasjon hvor det ikke finnes andre alternativ enn å
gi regjeringen en bred forskriftshjemmel til å iverksette tiltak. Hjemmelen
regjeringen ber om, vil gi den fullmakt til å gjøre tiltak på samtlige
departementers ansvarsområder i forbindelse med Brexit, inkludert
det å gi forskrifter som fraviker annen lovgivning. Disse medlemmer mener
dette er en svært uheldig måte å gå frem på, men ser likevel ikke
at det finnes andre alternativer så lenge regjeringen ikke har sikret
nødvendige avtaler med Storbritannia.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av en selvstendig norsk strategi. Det er viktig å sikre
forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Ved å la situasjonen
forbli usikker skaper regjeringen en unødig bekymring, heller enn
å ivareta interessene til norske borgere. Disse medlemmer mener regjeringen
snarest må gå i forhandlinger med Storbritannia for å sikre avtaler
på viktige områder, inkludert punktene som pekt på i kapittel 4
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser ellers til Senterpartiets merknader
i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til samtykkedelen av Prop.
45 LS (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
departementet sendte ut forslag til lov- og forskriftsendringer
som følge av Storbritannias uttreden fra EU, på en bred høring 4. oktober
2018 med høringsfrist 30. november 2018. Forslagene i høringsnotatet
bygget på forutsetningen at det ble en utmeldingsavtale mellom Storbritannia
og EU. Det framgår av proposisjonen at det ikke har vært foretatt en
separat høring av forslaget til ny forskriftshjemmel dersom Storbritannia
trer ut av EU uten en utmeldingsavtale. Departementet erkjenner
at forskriftshjemmelen nå:
«har en annen utforming
og inneholder noe som kunne tilsi en ny høring.»
Disse medlemmer mener at det
å fremme loven uten ny høring er kritikkverdig, særlig fordi Stortinget
bes om å gi Kongen/regjeringen en forhåndsfullmakt til å lovfeste
overgangsregler uten at rekkevidden og konsekvensene av reglene
er klarlagt i større detalj, noe som kunne vært unngått.