Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget i Dokument 8:45 S (2018–2019). Helseminister
Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 2. januar
2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
i tillegg anmodet om skriftlige innspill til representantforslaget
og har mottatt 2 innspill.
Komiteen støtter forslagsstillernes
intensjon om at samfunnet må ivareta kvinner som opplever alvorlige komplikasjoner
under fødsel. Komiteen viser
til at kvinner som får alvorlige skader i forbindelse med fødsel,
ikke har krav på erstatning etter gjeldende rett, med mindre det
skyldes feilbehandling. Komiteen registrerer
at 552 kvinner har søkt om erstatning for fødselsskader de siste
10 årene, og at 71 pst. av disse fikk avslag.
Komiteen mener på generelt
grunnlag at kvinnehelse vil være et stadig viktigere fokusområde
for helsepolitiske prioriteringer i årene som kommer.
Komiteen viser til at Norsk
pasientskadeerstatning (NPE) ble opprettet i 1988 og fylte 30 år
i 2018. NPE var lenge en midlertidig ordning, men ble gjort permanent
ved ikrafttredelse av pasientskadeloven i 2003. Komiteen viser til at ordningen
forvalter betydelige summer på vegne av fellesskapet. I toppåret
2014 ble over 1 mrd. kroner utbetalt i pasientskadeerstatning.
Komiteen registrerer at det
årlige erstatningsbeløpet de siste årene har ligget rett i underkant
av 1 mrd. kroner. Siden oppstarten av ordningen i 1988 og frem til januar
2018 har NPE mottatt 88 512 erstatningssaker og utbetalt totalt
12,7 mrd. kroner i erstatning.
Komiteen viser til at Norge
på generelt grunnlag har gode offentlige velferdsordninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at kvinner som får alvorlige skader i forbindelse med
fødsel, ikke har krav på erstatning etter gjeldende rett, med mindre
det skyldes feilbehandling. Dersom denne forutsetningen fjernes, vil
i ytterste konsekvens alle som får en alvorlig sykdom eller skade,
ha rett til pasientskadeerstatning. Det er ikke formålet bak pasientskadeloven,
og vil ha uante økonomiske konsekvenser. Dersom man åpner for at kvinner
skal få erstatning ved fødselsskader, åpner man samtidig for at
andre pasienter som av ulike grunner får skader eller sykdom, får
rett på erstatning. Flertallet understreker
at helsetjenesten i Norge er god, og vi har velferdsordninger som
skal sikre at de som trenger hjelp, får det. Totalruptur under fødsel
er en alvorlig tilstand som kan gi omfattende plager. Flertallet viser til
at antallet fødende som opplever dette, har gått ned de siste årene.
Dette skyldes dyktige jordmødre og leger som har innført nye metoder
i fødselshjelpen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
forslagsstillerne i at omfattende fødselsskader ikke kan anses som
en medfødt risiko kvinner må akseptere. Pasientskadeordningen omfatter
i dag kun skader som er forsårsaket av fødselshjelpen. Disse medlemmer mener
det er urimelig at kvinner skal bære denne ekstra risikoen gjennom
ikke å kvalifisere for erstatning eller kompensasjon ved fødselsskader
etter dagens ordning, lovverk og praktisering. I internasjonal sammenheng
har Norge en fødselsomsorg av høy kvalitet, men dette er ikke en
garanti for at kvinner ikke får skader under fødselen. Disse medlemmer mener
det er på høy tid å gi kvinner rett til erstatning ved fødselsskader,
og at dette er et nødvendig grep for et mer likestilt helsetilbud.
Disse medlemmer viser til at
det er bred politisk enighet om at fødselstallene i Norge bør økes. Disse medlemmer mener
at samfunnets forventninger til at kvinner skal føde barn, står
i kontrast til dagens praksis for utbetaling av erstatning, der
kvinner ikke får noen kompensasjon ved fødselsskader. I de tilfellene hvor
kvinner får alvorlige skader etter fødsel, må samfunnet stille opp.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Jordmorforbundet NSF:
«Kvinner i fødsel
må sikres en til en omsorg for å forebygge fødsesskader. Samtidig
må det finnes gode og trygge ordninger i samfunnet som tar vare
på kvinner dersom det skjer at de blir sterkt skadet under fødsel. Det
virker urimelig at kvinner som opplever alvorlige fødsesskader,
i praksis ikke har rett på erstating, siden det alltid vil være
en risiko ved fødsel.»
Disse medlemmer støtter Jordmorforbundet NSF
i at en fødselsomsorg med høy kvalitet er viktig for å forebygge
fødselsskader, og at kvalitetskravene til kvinneklinikkene bør implementeres
i oppdragsdokument til helseforetakene med egnede styringsparametere. Disse medlemmer deler
Jordmorforbundet NSF sin bekymring knyttet til konsekvenser i fødselsomsorgen
som følge av regjeringens effektiviseringskrav, svak sykehusøkonomi
og en økning i innsatsstyrt finansiering.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom mediene er fortalt historier fra fødende kvinner som
er blitt uføre etter alvorlige fødselsskader, men som ikke har fått
erstatning ettersom skadene ikke skyldtes feilbehandling. Over 70
pst. av kvinner som søker om erstatning etter fødselsskader, får
avslag. Disse medlemmer mener
slike historier illustrerer behovet for å sikre at kvinner med alvorlige
fødselsskader kan få rett til erstatning eller kompensasjon.
Disse medlemmer viser til at
både Den norske jordmorforening og Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund
er kritiske til at kvinner med alvorlige fødselsskader som ikke
skyldes feilbehandling, i praksis ikke har rett på erstatning i
dag.
Disse medlemmer viser til helseministerens
uttalelse til saken og regjeringspartienes merknad, hvor det hevdes
at en erstatningsrett til kvinner med alvorlige fødselsskader strider
mot formålet bak pasientskadeloven. Statsråden skriver at «dersom
denne forutsetningen fjernes, vil i ytterste konsekvens alle som
får en alvorlig sykdom eller skade ha rett til pasientskadeerstatning». Disse medlemmer minner
i den anledning om at pasientskadeloven har en unntaksregel som
skal tas i bruk hvis en pasient til tross for adekvat behandling er
påført en skade som er særlig stor og uventet, og som ikke kan anses
som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.
Disse medlemmer mener at omfattende
fødselsskader som for eksempel fører til utlagt tarm, for de fleste
kvinner er å betrakte som en skade som er særlig stor og uventet,
og som ikke kan anses som et utslag av en risiko som kvinner må
akseptere.
Disse medlemmer viser til en
uttalelse fra advokat Christian Lundin i advokatfirmaet Ness Lundin
DA, som har lang erfaring med erstatningssaker og som mener terskelen
for erstatning etter fødselsskade legges altfor høyt. Lundin viser
til en høyesterettsdom som ga en fødselsskadet kvinne med utlagt
tarm avslag på kravet om erstatning, som ifølge advokaten har gitt
en praksis hvor lovparagrafen nesten ikke brukes.
I lys av dette mener disse medlemmer at
regjeringen må vurdere en presisering av regelverkets unntaksbestemmelse
eller en tydeliggjøring av hvordan bestemmelsen skal praktiseres,
slik at alvorlige fødselsskader gir rett til erstatning.
Samtidig understreker disse medlemmer at
det overordnede spørsmålet handler om å sikre fødende kvinner retten
til erstatning eller kompensasjon etter alvorlige fødselsskader.
Dersom regjeringen kommer fram til at en slik rettighet bør hjemles
i et annet lovverk enn pasientskadeloven, vil disse medlemmer følgelig ikke
motsette seg det.
På denne bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i lov eller foreta
nødvendige forskriftsendringer for å sikre at kvinner med alvorlige
fødselsskader kan få rett til erstatning eller kompensasjon.»
Disse medlemmer viser
til Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud – Kvalitetskrav
til fødselsomsorgen». I veilederen står det at alle fødende skal
ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen
og til fødselen er over. Disse medlemmer mener at denne
anbefalingen er en viktig faktor for å forebygge uheldige hendelser
og fødselsskader.
Ifølge statsrådens
svar til Stortinget på spørsmål (Dokument nr. 15:397 (2018–2019))
har departementet ikke oversikt over antall fødende som har hatt
jordmor hos seg i aktiv fase av fødselen i 2017 og 2018, på tross
av at helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2017 ble bedt om
å dokumentere dette. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp denne saken
og informerer Stortinget på egnet vis.