Forslag
om endring av bestemmelsen om markagrensen (§ 2)
Komiteen har merket seg at
regjeringen foreslår å endre markaloven § 2, som omhandler hvilke
justeringer av grensen som kan vedtas i forskrift. Det foreslås
at markagrensen kan innskrenkes der vesentlige samfunnsinteresser
gjør det nødvendig. Videre foreslås det at det kan gjøres mindre
justeringer der grensen går gjennom boligeiendommer, eller det er
større praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom. Justeringene må
ikke skade friluftsliv, idrett eller naturopplevelse nevneverdig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne mener, som også flere av høringsinstansene har påpekt,
at det ikke er lagt fram en begrunnelse for forslag til endring
av § 2. I gjeldende rett er det allerede gitt adgang til å foreta
mindre innskrenkende grensejusteringer, men kriteriene for en slik
justering er at den ikke må medføre at friluftsliv, natur eller kulturverdier
blir vesentlig skadelidende. Hensynet til miljø- og friluftsverdier
av lokal betydning skal tas med i en slik vurdering, og ved vurderingen
av det enkelte grensejusteringsforslaget må det foretas en vurdering av
den samlede virkning grensejusteringen vil ha i den enkelte kommune
og i marka som helhet.
Disse medlemmer har merket
seg at dagens bestemmelse i § 2 er godt innarbeidet, og at den har
fungert i praksis. Det er, siden loven ble vedtatt, blitt gjennomført
justering av grensen på 47 steder og i 11 kommuner.
Disse medlemmer går imot forslaget
til endring av § 2 annet ledd og nytt tredje, fjerde og femte ledd,
som åpner for at regjeringen gjennom forskrift kan endre grensen
av vesentlige samfunnsinteresser. Disse medlemmer viser til at
det er uklart hva begrunnelsen for et sånt forslag vil være, og
viser til at systemet fungerer godt som det gjør i dag. Disse medlemmer er
enige i at det kan finnes vesentlige samfunnsinteresser som gjør
det riktig å endre grensene, men mener det er rom for det innenfor
dagens lovverk. Regjeringen kan enten gjøre det gjennom en statlig
arealplan, alternativt kan man foreslå grenseendringer i Stortinget
som lovsak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at det ikke er riktig at det er rom for å endre markagrensen
av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser innenfor dagens lovverk.
Grensene kan endres gjennom lovsak til Stortinget, men det betyr samtidig
at det ikke er innenfor dagens lovverk. Disse medlemmer viser videre
til at grensen ikke kan endres gjennom statlig arealplan.
Disse medlemmer mener derfor
det er behov for endringene som foreslås i § 2. I 2015 ble det varslet
at et arbeid for mer forutsigbar behandling av fremtidige justeringssaker
skulle igangsettes. Disse
medlemmer mener dette arbeidet er viktig, da det bør være
en mulighet for å justere grensen dersom det oppstår uforutsette
behov av stor samfunnsmessig betydning og som ikke kan løses på
annen måte.
Disse medlemmer støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det kan være praktiske og gode grunner
for å lempe på behandlingen av mindre og innskrenkende grensejusteringer
knyttet til markagrensen.
Disse medlemmer er imidlertid
kritiske til proposisjonens forslag til endring i markaloven § 2
annet ledd, hvor disse
medlemmer tolker det slik at det er gitt en mer generell mulighet
til å utvide markagrensen ved at ordet «justering» er strøket. Ved
formuleringen «Kongen kan gi forskrift om at loven skal gjelde for
nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging og skjøtsel
kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet» åpnes det tilsynelatende
for større grenseendringer uten at Stortinget skal behandle dette. Disse medlemmer kan
ikke se at det er tatt forbehold om «innskrenkende justeringer»
eller «mindre innskrenkende justeringer», slik det fremholdes at
er intensjonen med forslagene til ny lovtekst. Disse medlemmer går imot endring
av § 2 annet ledd.
Disse medlemmer ser at det
når det gjelder behov for mindre justeringer ved «vesentlige samfunnsinteresser»
eller det som i proposisjonen kalles «mindre tekniske justeringer»,
kan være praktisk å håndtere dette gjennom forskrift fremfor gjennom
statlige arealplaner eller lovsak i Stortinget.
Disse medlemmer ser i utgangspunktet
ikke at det er de såkalte innskrenkende grensejusteringer for markagrensen
i proposisjonens forslag til nytt tredje og fjerde ledd som er det
største problemet når det gjelder arealkonflikter i pressområder. Disse medlemmer mener
at det grunnleggende sett er viktigere at vern av dyrket mark opprettholdes
og håndheves i disse områdene. Disse medlemmer merker seg
at det er understreket i proposisjonen at vilkårene for utvidelse
av marka til andre områder ikke er foreslått endret med dette, og
at forslaget er begrenset til å gjelde innskrenkende grensejusteringer. Disse medlemmer merker
seg videre at det er disse begrepene som også brukes i de konkrete
forslagene knyttet til tredje og fjerde ledd.
Disse medlemmer merker seg
at det i høringsuttalelse fra Norges Bondelag er kommet inn forslag
om å legge inn landbruksinteresser som et hensyn ved vurderingen
av «mindre innskrenkende» grensejusteringer av markagrensen i forslag
til nytt fjerde ledd. Disse medlemmer ser
at det i randsonen mellom marka og landbruksområder kan oppstå konflikt
ved at gårdsbruk med denne beliggenheten får bolig- eller næringsbygg
uhensiktsmessig tett opp til sin eiendom, med de konflikter det
kan innebære mellom landbruksaktiviteter og boligformål. Disse medlemmer er
klar over at markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for
friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Imidlertid er det slik at
det er aktivt landbruk i nærheten av marka i flere områder, og disse medlemmer mener
derfor det er viktig at lovgiver uttrykker verdien i at det drives
landbruk i disse områdene, og at det er vilje til å legge til rette
for et lavt konfliktnivå mellom marka, bolig- og næringsområder
og landbruket.
Disse medlemmer vil derfor
fremme forslag om at dette hensynet tas inn i lovteksten på følgende måte:
Ǥ 2 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift
om mindre innskrenkende grensejusteringer av grensen der den går
gjennom boligeiendommer, eller den av andre grunner medfører større
praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom, og justeringen
ikke er til nevneverdig skade for friluftsliv, idrett, landbruksinteresser
eller naturopplevelse.»
I proposisjonens
forslag til § 2 nytt siste ledd vises det til «(…) at det kan legges
vekt på om det legges nye egnede områder til Marka til erstatning
for området som tas ut». Dette som et moment som kan vektlegges
i vurderingen av om grensejusteringer skal skje. Disse medlemmer legger til
grunn at det da er snakk om «nye egnede områder» som er lokalt forankret
og fremmet som forslag av den berørte kommune og/eller grunneier
slik det gjøres etter gjeldende rett, og at det ikke gjennom denne
bestemmelsen gis anledning til å legge inn nye områder uten videre.