Søk

Innhold

1. Sammendrag

1.1 Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning

Regjeringen legger i meldingen frem en revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn – miljømessig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Høy kvalitet i utdanning og forskning er viktig for et velfungerende arbeids- og næringsliv og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Å utvikle kunnskap tar tid; derfor mener regjeringen man må ha et langsiktig perspektiv og vilje til å bruke de ressursene som er nødvendige.

Klimaendringene er vår tids store utfordring. Prioriteringene i langtidsplanen reflekterer dette. Dette er et område som krever internasjonalt samarbeid mot felles mål. Bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, gir retning for arbeidet og danner en viktig ramme for langtidsplanen.

I tråd med Jeløya-plattformen vil regjeringen øke investeringene i høyere utdanning og forskning og legge til rette for at kunnskapen tas i bruk. Regjeringen vil satse på hele bredden av forsknings- og utdanningsinstitusjoner og stimulere til økt samspill og samarbeid mellom offentlige og private forskningsaktører. Norge trenger en kombinasjon av mangfold og kvalitet: Alle skal ikke være gode til det samme, men alle skal være gode.

1.2 Formålet med langtidsplanen

Regjeringens første langtidsplan ble lagt frem samtidig med statsbudsjettet for 2015, i Meld. St. 7 (2014–2015). Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og mer konkrete mål for innsatsen i den kommende fireårsperioden. Planen skal revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Siden den første langtidsplanen ble lagt frem, har verden endret seg på grunnleggende måter. Det gjelder både politiske vedtak, for eksempel tilslutningen til Paris-avtalen og FNs Agenda 2030, og generelle utviklingstrekk som teknologiske endringer og økt digitalisering.

Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk. I langtidsplanen gir regjeringen uttrykk for hva den fra et nasjonalt perspektiv mener det er særlig viktig å prioritere de kommende årene.

1.3 Videre opptrapping av innsatsen

For kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:

  • Et teknologiløft på 800 mill. kroner

  • FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner

  • Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner

  • Opptrappingsplanene vil gå til tiltak på flere departementers budsjetter.

1.4 Plan for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg

I langtidsplanen legger regjeringen også frem en helhetlig politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg. Regjeringen forventer at universitets- og høyskolesektoren anser bygg som en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning og høyere utdanning og vurderer behov for utvikling og vedlikehold. Videre forventer regjeringen at investeringene i universitets- og høyskolebygg skal være kostnadseffektive, men samtidig bidra til innovasjon og klima- og miljøvennlige løsninger. Regjeringen forventer at universitetsmuseene, med unike samlinger for historie, kultur og identitet, skal sikres.

1.5 Mål og prioriteringer

Regjeringen viser til at den i tråd med Jeløya-erklæringen vil styrke bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Til grunn for regjeringens prioriteringer ligger langtidsplanens tre overordnede mål og fem langsiktige prioriteringer. De overordnede målene gjelder norsk forskning og høyere utdanning som helhet, mens de langsiktige prioriteringene reflekterer områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn

De tre overordnede målene er:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

  • møte store samfunnsutfordringer

  • utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

De langsiktige prioriteringene er:

  • Hav

  • Klima, miljø og miljøvennlig energi

  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

  • Muliggjørende og industrielle teknologier

  • Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Evne og vilje til å ta i bruk ny teknologi er avgjørende for økt produktivitet og verdiskaping. Det forutsetter et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i arbeidsstyrken og god kunnskapsflyt mellom akademia og arbeids- og næringslivet. Investeringer i kunnskap og kompetanse blir derfor enda viktigere for å kunne utnytte verdiskapingspotensialet i ny teknologi, legge til rette for en grønn omstilling av næringslivet og for å hindre at teknologiendringene skaper og forsterker sosial ulikhet.

Regjeringen vil:

  • stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne

  • legge til rette for nytt forskningsbasert næringsliv og bedre samspill mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor

  • legge til rette for økt digitalisering og bruk av ny teknologi

Møte store samfunnsutfordringer

I neste planperiode mener regjeringen det er særlig viktig å rette innsatsen mot å gjennomføre det grønne skiftet og å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringen vil:

  • satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling som bidrar til å nå klima- og miljømålene og fremmer det grønne skiftet

  • legge til rette for forskning og innovasjon for økt kvalitet og effektivisering i offentlig sektor

  • øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid, samt belyse utfordringer knyttet til migrasjon og en aldrende befolkning

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Regjeringen varsler at den vil fortsette innsatsen for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og legge til rette for at vi utvikler flere verdensledende fagmiljøer i Norge.

Regjeringen vil:

  • satse på unge talenter for å bygge fremtidens fremragende fagmiljøer

  • legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med og er del av de beste miljøene internasjonalt

  • bidra til at studenter, undervisere og forskere har tilgang til vitenskapelig utstyr og infrastruktur i verdensklasse

  • legge til rette for økt mangfold, større åpenhet og høy etisk standard i forskning og utdanning

Hav

En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til bærekraftig bruk av havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene i havet og på kontinentalsokkelen på en bedre og bærekraftig måte. Det vil bidra til å bevare et sunt og produktivt hav også for kommende generasjoner.

Regjeringen vil:

  • legge til rette for økte verdier fra næringene i hav- og kystområdene og på kontinentalsokkelen gjennom satsing på forskning og høyere utdanning og utvikling av ny teknologi

  • prioritere forskning som grunnlag for god forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene

  • prioritere forskning for rene og rike hav og sunn og trygg sjømat

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Regjeringen har som mål at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og fortsatt være et foregangsland innenfor fornybar energi. Forskning og utdanning står sentralt i arbeidet for å nå klimamålene. Norge har mange gode fagmiljøer på området, og regjeringen vil opprettholde og forsterke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon som grunnlag for utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringen vil:

  • styrke forskningsinnsatsen for omstilling til lavutslippssamfunnet

  • prioritere utvikling av teknologi og løsninger for det grønne skiftet

  • styrke forskning og høyere utdanning som bidrar til bedre forståelse av klimaendringene og legger grunnlag for vellykket klimatilpasning

  • styrke forskning og høyere utdanning for å videreutvikle en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til miljø og klima

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

Regjeringen varsler at den vil trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolkningen.

Regjeringen vil:

  • legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen

  • løfte omfanget av og kvaliteten på forskningen på områder av strategisk betydning for offentlig sektor

  • legge til rette for mer forsknings- og behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor

  • stimulere til økt samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsinstituttene

  • gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser

  • legge til rette for bedre utnyttelse av offentlige data til forskning og innovasjon

Muliggjørende og industrielle teknologier

Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer.

Regjeringen vil:

  • styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur

  • innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet

  • innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor

  • legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag

Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Regjeringen har som ambisjon å skape et trygt Norge der alle er inkludert. For å lykkes med det trenger vi kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn.

Regjeringen vil:

  • bidra til å sikre et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om forhold av betydning for sosial samhørighet og stabilitet og et trygt og sikkert samfunn

  • styrke forskningsinnsatsen og oppmerksomheten i relevante utdanninger om potensielt negative effekter og sårbarhet som følge av bruk av teknologi og digitalisering

  • prioritere forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke-menneskeskapte trusler

  • styrke forskning om de sosiale og kulturelle endringene som følger av den raske teknologiske utviklingen

Neste kapittel