1.1 Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) som skal legge til rette for bedre håndtering av overvann i arealplanleggingen. Endringsforslagene følger opp Overvannsutvalgets forslag til lovendringer slik de fremgår av NOU 2015:16. Det vises i proposisjonen til at forslagene gir kommunene flere muligheter og en tydeligere hjemmel til å ta i bruk kommuneplaner og reguleringsplaner for å ivareta hensynet til vanndisponering. I stortingsmeldingen om klimatilpasning, Meld. St. 33 (2012–2013), påpekes det at plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet kommunene har for å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til håndtering av økte mengder overvann. I tillegg uttales det at loven gir kommunene gode muligheter for å legge til rette for en god håndtering av overvann ved planlegging og nybygging i byer og tettbebyggelser.

Det fremgår av proposisjonen at mange kommuner allerede har laget planer med prinsipper eller tiltak for håndtering av overvann. Av en spørreundersøkelse gjennomført av Overvannsutvalget fremgår det at 19 pst. av kommunene derimot ikke hadde relevante prinsipper for overvannshåndtering i noen planer.

Overvannsutvalget anslår i sin utredning at de totale skadekostnadene som oppstår på grunn av overvann, er i størrelsesorden 1,6 til 3,6 mrd. kroner per år, og uten forebyggende tiltak forventer utvalget at skadekostnadene vil følge samme utvikling. På dette grunnlag kan kostnadene forventes å bli betydelige.

Endringene i plan- og bygningsloven som departementet foreslår i proposisjonen, har til hensikt å motvirke økte kostnader ved at det i planleggingen skal tas høyde for fremtidige klimaendringer med sikte på forebygging av skader.

I proposisjonen foreslår departementet også en endring i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova). I NOU 2015: 16 utredet Overvannsutvalget behovet for og forslag til hvordan rettigheter og plikter som påligger kommunen som anleggseier og eier av eiendom (abonnent), kan avklares og klargjøres.

Endringsforslaget følger opp Overvannsutvalgets forslag til lovendring.

I tillegg foreslås retting av noen mindre feil i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova).

1.2 Høringen

Endringsforslagene i proposisjonen er basert på Klima- og miljødepartementets høringsnotat av 1. februar 2016, der Overvannsutvalgets utredning NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder ble sendt på alminnelig høring. Departementet så ikke behov for å gjøre vesentlige endringer i Overvannsutvalgets forslag til lovendringer og mente derfor det ikke er behov for ytterligere høring ut over Byggenæringens landsforening (BNL) og Takentreprenørenes forening (TEF), som har avgitt høringsuttalelse i forbindelse med arbeidet med lovproposisjonen.

Kun et fåtall av høringsinstansene uttaler seg konkret til endringsforslagene som gjelder den alminnelige delen og plandelen av plan- og bygningsloven. De fleste som uttaler seg, støtter forslagene.

Forslagene til endringer i matrikkellova er rettinger og var ikke en del av høringen.

1.3 Departementets lovforslag

1.3.1 Endringsforslagene i plan- og bygningsloven

1.3.1.1 Forslag om å ta hensyn til vassdragets kapasitet innenfor en grense på 100 meter til vassdrag

Departementet foreslår i proposisjonen en presisering i § 1-8 femte ledd om at kommunene skal kunne ta hensyn til «vassdragets kapasitet» når de fastsetter en byggegrense på inntil 100 meter langs vassdrag. Konkretiseringen av hensynet til «vassdragets kapasitet» skal gi kommunene en vid hjemmel til å forby tiltak som kan få negativ betydning for vassdragets evne til å avlede overflatevann. Det er primært tenkt på tiltak som kan påvirke vannstanden ved en gitt vannføring, eller som kan påvirke strømningsmønsteret slik at faren for erosjon øker. Det sentrale med dette forslaget er at behovet for restriksjoner skal vurderes, ikke at det skal fastsettes grenser langs ethvert vassdrag.

Det vises til proposisjonens pkt. 3.1, jf. pkt. 5, for en nærmere beskrivelse av forslaget.

1.3.1.2 Forslag om å presisere at klimahensyn kan omfatte «utslippsreduksjon, og tilpasning til forventede klimaendringer»

Det vises i proposisjonen til at det også er behov for en presisering i § 3-1 første ledd bokstav g for å klargjøre at klimahensyn omfatter både utslippsreduksjon og tilpasning til forventede klimaendringer. Endringen er hovedsakelig pedagogisk begrunnet. Gjeldende bestemmelse er formulert generelt, samtidig som det er fremhevet at klimahensyn skal tas gjennom planers løsninger for energiforsyning og for areal og transport. Tilpasning til forventede klimaendringer er således et relevant hensyn etter gjeldende rett, og gjennom endringen fremheves dette i lovteksten.

Det vises til proposisjonens pkt. 3.2, jf. pkt. 5, for en nærmere beskrivelse av forslaget.

1.3.1.3 Forslag om at kommunene skal legge til rette for en helhetlig forvaltning av vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur

I forslaget i proposisjonen til ny bestemmelse i § 3-1 første ledd bokstav i blir det presisert at kommunene skal legge til rette for en helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur. Planlegging skal med dette ta hensyn til planers innvirkning på vannbalanse og andre vannrelaterte miljøforhold. Helhetlig forvaltning vil kunne omfatte bruk av vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak og andre økosystemtjenester, samt ha som formål og naturlig konsekvens at skadepotensialet ved nedbør synliggjøres. Det går frem av proposisjonen at det er viktig å understreke at planlegging også omfatter nødvendig infrastruktur, slik som ledninger for vann og avløp, systemer for håndtering av overvann, og andre tiltak som skal ivaretas på planleggingsstadiet.

Det vises til proposisjonens pkt. 3.3, jf. pkt. 5, for en nærmere beskrivelse av forslaget.

1.3.1.4 Forslag om at kommunene skal kunne åpne for planbestemmelser med krav om løsninger for «avrenning» i kommuneplanens arealdel

For å fremme en helhetlig forvaltning av vann som sentral oppgave i planleggingen foreslår departementet i proposisjonen en endring av § 11-9 nr. 3 slik at det kan stilles krav til nærmere angitte løsninger for «avrenning» i kommuneplanens arealdel. Hensikten er å styrke mulighetene for helhetlig forvaltning av vann i oversiktsplanleggingen. Bestemmelsen vil med endringen kunne dekke både mengde, hastighet og kvalitet på avrenning. Kommunen kan blant annet gi bestemmelser om at tette flater kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges permeable dekker i visse områder.

Det vises til proposisjonens pkt. 3.4, jf. pkt. 5, for en nærmere beskrivelse av forslaget.

1.3.2 Forslag til § 1 nytt andre ledd i vass- og avløpsanleggslova om eierskap for overvannsanlegg

Det foreslås i proposisjonenet et nytt annet ledd i vass- og avløpsanleggslova § 1. Endringen innebærer en presisering av hvordan bestemmelsen forstås og praktiseres i dag. Ved å presisere at lovens regler om kommunalt eierskap ikke gjelder for overvannsanlegg, vil uklarheten som lovens definisjon av vann- og avløpsanlegg medfører, bli rettet opp.

Det går også fram av proposisjonen at departementet har ønsket en offisiell korttittel; vass- og avløpsanleggslova.

Det vises til proposisjonens pkt. 3.1, jf. pkt. 5, for en nærmere beskrivelse av forslaget.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at hensikten med forslagene er å redusere kostnader av overvannsskader på sikt ved å være tidlig ute med å planlegge for god overvannshåndtering. Samlet sett legger departementet til grunn at kommunesektoren ikke skal kompenseres for forslagene til endring i plan- og bygningsloven.

I den grad forslagene utløser planer med tiltak for håndtering av overvann, påløper kostnader for gjennomføring av planene. Forslagene kan også utløse et behov for modellering og analyse av avrenning. En tiltaksstrategi bør velges i tråd med de overordnede prinsippene om kostnadseffektivitet, slik at den samfunnsøkonomiske nettogevinsten blir størst mulig.

Det vises i proposisjonen til at forslaget til endringer i vass- og avløpsanleggslova kun innebærer en presisering av at lovens bestemmelser om at kommunalt eierskap til avløpsanlegg ikke gjelder for overvannsanlegg, og derfor ikke vil medføre noen økonomiske og administrative konsekvenser.