Myndighetsalder
Forslagsstillerne
viser til at det stadig blir hevdet som et argument mot stemmerettsalder
på 16 år at stemmerettsalderen bør følge myndighetsalderen. Myndighetsalder,
valgbarhetsalder og stemmerettsalder er alle i dag 18 år, slik det
har vært siden 1979. I perioden 1948 til 1967 var alderen 21 år
for alle tre.
Forslagsstillerne
viser til at det i et norsk historisk perspektiv ikke er noe sammenfall
mellom stemmerettsalder, valgbarhetsalder og myndighetsalder. De fleste
årene har det ikke vært noe sammenfall mellom de tre. I periodene
1814–1948, samt perioden 1967–1969 og 1978–1979, til sammen nærmere
140 av de 200 siste årene, har myndighetsalder, valgbarhetsalder
og stemmerettsalder ikke vært identiske, mens i 60 av disse årene
har de vært sammenfallende – inkludert perioden fra 1979 og fram
til i dag.
Om man bare ser på
valgbarhet og stemmerett, har disse sammenfalt i Norge siden 1948.
Før dette var de ulike. Fram til 1948 var valgbarhetsalderen i Norge
30 år, mens stemmerettsalderen varierte mellom 21 og 25 år.
Forslaget har på
denne bakgrunn alternativer som sikrer at man kan stemme for at
den enkelte kan velges som representant eller regjeringsmedlem både
fra 16 og 18 år. Dersom forslaget til endring av § 50 vedtas, følger det
av §§ 12 og 61 at stemmerettsalderen avgjør valgbarhet og mulighet
til å utnevnes til regjering. Forslagsstillerne har derfor lagt
inn forslag som gjør det mulig å senke stemmerettsalderen til 16
år, men samtidig opprettholde alder for valgbarhet og regjeringsdeltakelse på
18 år.
Siden det i inneværende
periode også fremmes grunnlovsforslag om å innføre republikk og
avvikle det arvelige monarkiet, fremmes forslaget om å endre § 12
i tre ulike alternativer, tilpasset ulike mulige utfall av behandlingen
av forslaget om republikk.
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«§ 12 første ledd
første punktum skal lyde:
Alternativ 1:
Kongen velger selv
et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18 år.
–
Kongen vel sjølv
eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år.
Alternativ 2:
Regjeringen velger
selv et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18
år.
–
Regjeringa vel sjølv
eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år.
Alternativ 3:
Presidenten velger
selv et råd av stemmeberettigede norske borgere som har fylt 18
år.
–
Presidenten vel sjølv
eit råd av røysteføre norske borgarar som har fylt 18 år .
§ 50 første ledd
skal lyde:
Stemmeberettigede
ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som
senest i det år valgtinget holdes, har fylt 16 år.
–
Røysterett ved stortingsval
har dei norske borgarane som har fylt 16 år eller fyller 16 år i
det året valtinget blir halde.
§ 61 skal lyde:
Ingen kan velges
til representant uten å ha fylt 18 år senest i det år valgtinget
holdes.
–
Den som skal veljast
til representant må vere fylt 18 år eller fylle 18 år det året valtinget
blir halde.»