1.3 Forslag nr. 37 (Dokument 12:37 (2015–2016))
Grunnlovsforslag
nr. 37 frå Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe gjelder endring
av Grunnloven § 108.
Forslagsstillarane
fremjar forslag om endring av § 108 slik at «det samiske folket»
erstattar omgrepet «den samiske folkegruppa».
Ved den språklege
fornyinga av Grunnlova i 2014 vidareførte Stortinget omgrepet «den
samiske folkegruppa» (på bokmål: «den samiske folkegruppe») fordi
dei alternative forslaga til ordlyd i § 108 ikkje oppnådde tilstrekkeleg
fleirtal i Stortinget.
I tilhøyrande tilråding
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 187 S (2013–2014),
rådde fleirtalet i komiteen, sett saman av medlemene frå Arbeidarpartiet,
Kristeleg Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
Dei Grøne, Stortinget til å vedta følgjande ordlyd (dåverande alternativ
1 B):
«Dei statlege styresmaktene
skal leggje til rette for at samane, som urfolk, kan tryggje og
utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»
Fleirtalet i komiteen
tilrådde samstundes subsidiært følgjande ordlyd:
«Dei statlege styresmaktene
skal leggje til rette for at det samiske folket kan tryggje og utvikle
samisk språk, kultur og samfunnsliv.»
Eit mindretal i
komiteen, medlemen frå Senterpartiet, tilrådde òg sistnemnde alternativ.
Ved voteringa røysta 92 representantar for dette alternativet, medan 76
representantar røysta imot. Forslaget om å ta inn føresegna med
omgrepet «det samiske folket» oppnådde slik ikkje tilstrekkeleg
fleirtal i Stortinget.
Forslagsstillarane
siterar følgjande frå Innst. 187 S (2013–2014):
«Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet viser til uttrykket ‘den samiske Folkegruppe’
i dagens grunnlov § 110 a. I Samerettsutvalgets første delinnstilling
av 1984 (NOU 1984:19) Om samenes rettsstilling, ble det konkludert
med at samene i alle henseender er å anse som et folk. At man i
forslaget til grunnlovsparagraf, som ble framsatt i Stortinget 21. september
1984 og vedtatt som § 110 a 21. april 1988, brukte uttrykket ‘den samiske
Folkegruppe’, var visstnok begrunnet med at man her mente den delen
av det samiske folket som bor i Norge.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at paragrafen ikke gir individet noen
rettigheter. Man kan ikke vise til paragrafen i tvister ved domstolene
om konkrete rettigheter. Men den foreskriver hvilke vurderinger
som skal legges til grunn for tiltak og avgjørelser som gjelder
kollektivet samene. Det ligger altså en viss rettslig forpliktelse
for statsmyndighetene for bl.a. tolking av lover og for skjønnsutøvelsen
når det gjelder samene som gruppe. Den vil ikke være forskjellig
om man bruker betegnelsen ‘det samiske folk’ eller for den del ‘samene
som urfolk’».
Om uttrykket ‘samene som urfolk’’
Dette medlem viser
videre til at begrepet ‘urfolk’ er blitt til etter en prossess fra
1982 til 2007 ledet av FNs høykommisær for menneskerettigheter i
Genève hvor erklæringen ‘United Nations Declaration on the Rights of
Indigenous Peoples’ utgjør et foreløpig klimaks med Generalforsamlingens
vedtak i 2007. I mellomtiden ble ILOs urfolkskonvensjon (Convention
concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries) vedtatt
av ILO i 1989 og ratifisert av Norge i 1990 som første land. Så
langt er ILO-konvensjonen den eneste rettslig bindende konvensjon
som gjelder urfolk. Erklæringen er derimot ikke rettslig bindende
for noe land. I hele prosessen om erklæringen har det fra urfolkene vært
et ønske å bli betegnet som ‘folk’ (‘peoples with an -s’).
Uttrykket ‘det samiske
folk’ vil naturligvis også gjelde kollektivet samer og er for den
del ikke forskjellig fra de to andre nevnte betegnelser.
Betegnelsen ‘urfolk’
er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke
har vært delaktige i etableringen av nasjonalstatene. Den har vært nødvendig
å innarbeide for overhodet å få til en noenlunde ordnet dialog med
de mest negative nasjonalstater om minstestandarder.
Om uttrykket ‘det samiske folk’’
Videre viser dette
medlem til at som anført ovenfor, konkluderte Samerettsutvalget
i sin tid med at samene er et folk.
I den samepolitiske
erklæringen fra Samekonferansen i 1971 het det at samer er samer,
og vil være samer uten dermed å være verken mer eller mindre enn
andre folk i verden. Samiske organisasjoner har også omtalt samene
selv som et folk. Betegnelsen ‘folk’ er både i nasjonal og internasjonal
lovgivning mye klarere og sterkere enn begrepet ‘urfolk’. Den uttrykker
også den likeverdighet som HM Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til
Sametinget ved å slå fast at staten Norge er etablert på territoriet
til to folk, nordmenn og samer.
Lov om styrking
av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
av 21. mai 1999 viser til bl.a. 5 konvensjoner som ‘skal gjelde
som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge’ og blant
dem er de to FN-konvensjonene av 1966, nemlig De forente nasjoners
internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter og De forente nasjoners internasjonale
konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter.
I dem omtales ‘folk’, men ikke ‘urfolk’. Betegnelsen ‘folk’ har
derfor en svært sterkere stilling enn ‘urfolk’.
Bruken av uttrykket
‘det samiske folk’ utelukker ikke at samene også er et urfolk.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet innstiller på denne bakgrunn på alternativ 2 B,
slik at ny § 108 skal lyde:
§ 108
Statens myndigheter
skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
§ 108
Dei statlege styresmaktene
skal leggje til rette for at det samiske folket kan tryggje og utvikle
samisk språk, kultur og samfunnsliv.»
Forslagsstillarane
fremjar på denne bakgrunn forslag til endring av Grunnlova § 108
ved at omgrepet «det samiske folk» erstattar «den samiske folkegruppa».
Forslagsstillarane
fremjar følgjande forslag:
Ǥ 108 skal lyda:
Dei statlege styresmaktene
skal leggje til rette for at det samiske folket kan tryggje og utvikle
samisk språk, kultur og samfunnsliv.
–
Statens myndigheter
skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»