Dokument 8:44 L (2018–2019)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad,
Norunn Tveiten Benestad, Kari Kjønaas Kjos og Torhild Bransdal om
endring av inndelingsloven § 17
Jeg viser til henvendelsen
fra kommunal- og forvaltningskomiteen 20. november 2018. Det bes
om min vurdering av representantforslaget i dokument 8:44 L (2018–2019)
om endring av inndelingsloven § 17.
Forslaget innebærer
at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for kommuner
og fylkeskommuner som skal slås sammen, når den aktuelle fellesnemnda
etter en utløpt frist ikke har valgt valgstyre.
Jeg ser at det kan
bli særlig aktuelt å benytte denne myndigheten overfor Troms og
Finnmark fylkeskommuner, siden fellesnemnda for denne sammenslåingen ennå
ikke er etablert. Grunnen til det er at Finnmark fylkeskommune ennå
ikke har valgt sine medlemmer til fellesnemnda.
Stortinget vedtok
8. juni 2017 en rekke sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner
fra 1. januar 2020. Valget høsten 2019 til kommunestyre og fylkesting
skjer i disse kommunene og fylkeskommunene til den nye, sammenslåtte
enheten. For å kunne gjennomføre et slikt valg, har departementet
fastsatt forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019
og forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019. Forskriftene
fastsetter at det er fellesnemnda som skal velge (fylkes)valgstyre
i kommunene og fylkeskommunene som slås sammen fra 2020, og ikke
kommunestyrene eller fylkestingene, som er normalordningen etter valgloven.
Kommuner og fylkeskommuner
som er vedtatt slått sammen, har en plikt til å etablere en fellesnemnd,
som skal gjennomføre det arbeidet som er nødvendig for å etablere
den nye kommunen eller fylkeskommunen. Departementet har ikke myndighet
til å overta fellesnemndas oppgaver.
Etter inndelingsloven
§ 17 kan Kongen (delegert til departementet) "gi nærmare reglar
for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring." Når det blir
regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring,
"kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller
forskrift", jf. § 17 andre ledd. Unntakene fra lov må være knyttet
til fem angitte forhold, herunder "reglar om lovpålagde organ i
stat, fylkeskommune eller kommune", jf. § 17 andre ledd bokstav
a. De nevnte forskriftene om gjennomføring av valg til kommunestyrer
og fylkesting i 2019 er fastsatt med hjemmel i inndelingsloven § 17.
Den lovendringen
representantene foreslår, innebærer et tillegg til § 17 andre ledd
bokstav a, slik at departementet kan opprette lovpålagte organ
i stat, fylkeskommune eller kommune, når de som har myndighet til
å opprette organet unnlater å gjøre det.
Det følger av valgloven
at (fylkes)valgstyre er et lovpålagt og obligatorisk organ når valget
skal gjennomføres. En av (fylkes)valgstyrets lovpålagte oppgaver
er å godkjenne partienes valglister. I kommuner og fylkeskommuner
som er vedtatt slått sammen, er det bare fellesnemnda som har
myndighet til å velge (fylkes)valgstyre. Når fellesnemnda ikke er
etablert eller eventuelt av annen grunn ikke velger valgstyre, er
det i ytterste konsekvens fare for at valget ikke kan gjennomføres
og innbyggerne ikke får anledning til å avlegge stemme.
Jeg har gjort flere
forsøk på å legge til rette for at arbeidet i fellesnemnda for Troms
og Finnmark kan komme i gang. Jeg kalte inn til første møte i fellesnemnda
i juni i år, men møtet ble avlyst etter at Finnmark fylkesting fattet
vedtak om ikke å velge medlemmer til fellesnemnda. Departementet
har opphevet dette vedtaket gjennom en lovlighetskontroll, da fylkeskommunene har
plikt til å opprette en fellesnemnd.
Jeg har på nytt
kalt inn til første møte i fellesnemnda den 17. desember 2018, etter
at Finnmark har avholdt nytt fylkesting 12.-13. desember. Jeg både
legger til grunn og håper at Finnmark fylkeskommune i det kommende
fylkestingsmøtet velger medlemmer til fellesnemnda for sammenslåingen
av Troms og Finnmark.
I det første møtet
i fellesnemnda er valg av fylkesvalgstyre satt på dagsorden. Det
er klart den beste løsningen at fylkesvalgstyret velges lokalt av
fellesnemnda selv. Hvis fellesnemnda selv velger valgstyre, vil
det ikke være behov for at departementet bruker den myndigheten
til å oppnevne valgstyre som representantene har foreslått at departementet
skal få gjennom lovendringen.
Stortinget har vedtatt
at Finnmark fylkeskommune ikke eksisterer som egen fylkeskommune
etter 31. desember 2019. Det skal derfor ikke avholdes valg til fylkestinget
i Finnmark, men til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune.
Fellesnemnda må derfor nå velge et fylkesvalgstyre for fylkestingsvalget
i nye Troms og Finnmark fylkeskommune.
Det vil være en
meget alvorlig situasjon dersom norske innbyggere fratas mulighet
til å avgi stemme ved valg til kommunestyre og fylkesting. På denne
bakgrunnen støtter jeg forslaget om at departementet i visse unntakstilfeller
skal kunne oppnevne valgstyre, nettopp for å sikre at alle innbyggerne
kan avlegge stemme i fylkestingsvalget høsten 2019.
Hvis Stortinget
snarlig vedtar forslaget om å endre inndelingsloven § 17 andre ledd,
og fellesnemnda for Troms og Finnmark da ennå ikke har valgt et
fylkesvalgstyre for fylkestingsvalget i 2019, vil departementet gi
fellesnemnda en siste frist for å velge fylkesvalgstyre. Lovendringen
vil dermed virke som en sikkerhetsventil for å sikre innbyggerne
sine demorkatiske rettigheter: Har ikke fellesnemnda valgt fylkesvalgstyre
når fristen går ut, vil departementet oppnevne fylkesvalgstyret.