Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig
Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget,
der sakens bakgrunn er nærmere beskrevet, samt til brev av 4. desember
2018 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som redegjør
for departementets synspunkter i saken.
Komiteen konstaterer at forslaget
innebærer at departementet gis myndighet til å oppnevne valgstyre for
kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen, når den aktuelle
fellesnemnda etter en utløpt frist ikke selv har valgt valgstyre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Stortinget har vedtatt at Finnmark
og Troms fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Det skal
derfor ikke avholdes valg til fylkestinget i Finnmark, men til fylkestinget i
nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Departementet har fastsatt
i forskrift at det er fellesnemnda som skal utpeke fylkesvalgstyret.
Det er derfor ikke et alternativ for fylkestinget i Finnmark å utpeke
et eget fylkesvalgstyre for et fylkestingsvalg i Finnmark.
Komiteen mener
det er en grunnleggende demokratisk rettighet for innbyggerne å
kunne delta i valg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener dette er en rettighet som ikke
skal kunne settes til side selv om majoriteten i et fylkesting eller
et kommunestyre av ulike årsaker ikke bidrar til at valget kan bli
gjennomført.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
det er statens plikt å sørge for at valg gjennomføres i henhold
til de regler som gjelder på området, og støtter ut fra dette det
fremsatte forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i inndelingslova
I
I lov 15. juni 2001
nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)
gjøres følgende endring:
§ 17 andre ledd
bokstav a skal lyde:
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke bør begrenses
mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Representantforslaget
griper tungt inn i dette selvstyret. Forslaget har heller ikke vært
på høring eller vært gjennom normal saksforberedelse i regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det kan oppstå situasjoner
som setter fylkestingsvalget i 2019 i fare, og at det i så fall
vil være hensiktsmessig med en fullmakt for regjeringen til å oppnevne
valgstyrer. Disse
medlemmer viser til at forslagsstillerne skriver:
«[…]at bestemmelsen
kun skal benyttes til å oppnevne valgstyre for kommuner eller fylkeskommuner
i sammenslåingsprosess der den aktuelle fellesnemnda ikke selv har
oppnevnt valgstyre etter en utløpt frist».
Disse medlemmer viser til at
forslaget til lovtekst gir fullmakter som er betydelig mer omfattende enn
hva intensjonen er.
Disse medlemmer mener en bedre
måte å avgrense fullmakten på er å gjøre den tidsavgrenset. Disse medlemmer mener
også at det vil gi rom for en eventuell ordinær lovendring etter
initiativ fra regjeringen for å sikre nødvendige fullmakter før
neste runde med kommune- eller fylkessammenslåinger. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember
2019, og at det tilrås et vedtak til midlertidig lov om endring
i inndelingslova.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Vedtak
til midlertidig lov om endring i inndelingslova
I
I lov 15. juni 2001
nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)
gjøres følgende endring:
§ 17 andre ledd
bokstav a skal lyde:
II
Loven trer i kraft
straks og oppheves 31. desember 2019.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært
uheldig at regjeringen ikke har tatt hensyn til lokale ønsker eller
fylkestingenes vedtak i saken om sammenslåing av Troms og Finnmark
fylkeskommuner. Disse
medlemmer mener prosessen bærer preg av hastverk og manglende
involvering av de aktuelle fylkene, og i tillegg er det stilt spørsmål
om lovligheten av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det er beklagelig
at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ikke tar inn over
seg de juridiske betenkelighetene som er fremkommet i saken, og
mener disse må ryddes av veien før man foretar seg noe mer i saken
om sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Disse medlemmer viser
videre til Innst. 84 S (2018–2019) jf. Dokument 8:3 S (2018–2019),
og merknadene i denne.
Disse medlemmer viser til følgende
merknad fra regjeringspartiene i Innst. 84 S (2018–2019):
«Disse medlemmer
mener reglene i inndelingsloven er fulgt, og at sammenslåingsvedtaket
således er i tråd med inndelingsloven.»
Disse medlemmer finner det
betenkelig at det ikke foreligger noen videre juridisk vurdering
ut over statsrådens brev til tross for alle de juridiske betenkninger
som er kommet til. Videre mener disse medlemmer at saken hadde
fortjent en grundig juridisk vurdering eller ny behandling for å
sikre at vedtaket blir lovlig fattet.
I høring ved behandlingen
av Representantforslag 3 S (2018–2019) var professor Eivind Smith
tydelig på at Stortinget har flere ulike roller, og sier:
«… i denne saken
er man forvaltningsorgan og opptrer på vegne av en lov som Stortinget
selv har vært med på å gi og når man gjør det så må man nesten følge reglene
i loven.»
Disse medlemmer vil påpeke
at dersom regjeringen ønsker en lovendring, må de fremme et lovforslag
om dette.
Disse medlemmer viser til
§ 8 i inndelingsloven om initiativrett. Tredje ledd i bestemmelsen
slår fast at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål om
grenseendring eller grensefastsetting. I inndelingsloven § 3, der
det i fjerde ledd heter at «Omgrepet grenseendring i denne lova
er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering».
Det er derfor etter disse medlemmers syn
ikke tvil om at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål
om sammenslåing av fylker. I inndelingsloven § 9 om saksutredning,
fjerde ledd, heter det at «I saker om samanslåing eller deling må
kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg». Denne retten
må nødvendigvis gjelde etter at et konkret forslag om sammenslåing
er utredet. Disse
medlemmer mener derfor at Stortinget etter inndelingsloven
er i sin fulle rett til å slå sammen fylker selv uten lokal tilslutning,
men bestemmelsene i loven om initiativrett og saksutredning skal
også naturligvis følges.
Disse medlemmer mener det
er meget kritikkverdig at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
til stadighet forsøker å finne måter å fullføre tvangssammenslåingen
av Troms og Finnmark fylkeskommuner på uansett hvilke motforestillinger
som reises.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet konstaterer at forslaget her introduserer
et tvangsvirkemiddel for å oppnå den endringen regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti foreslår. Disse medlemmer mener det
er meget spesielt at man i stedet for å gå frem på den måten inndelingsloven
legger opp til, bruker den siste muligheten man har til å tvinge
igjennom en endring som ikke har tilslutning på lokalt og regionalt
politisk nivå, gjennom å foreslå en lovendring basert på et representantforslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
når regjeringen ønsker en lovendring, bør regjeringen komme til
Stortinget med en lovproposisjon og ikke få fire enkeltmedlemmer
fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti til å fremme et representantforslag. Dette
er en meget spesiell fremgangsmåte.
Disse medlemmer merker seg
at kommunereformen har vært ressurskrevende for norske kommuner,
og at dette har gått ut over innovasjonsarbeid og tjenesteutvikling
i kommunene. Kommunene har fattet sine vedtak om kommunesammenslåinger,
og disse medlemmer respekterer
kommunenes ønske om at det nå gis mulighet til å jobbe med tjenesteutvikling, næringsutvikling
og kommunens øvrige oppgaver uten videre press om kommunesammenslåing.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget i behandlingen av Dokument 8:2 S (2017–2018) har vedtatt at
gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer
av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden
2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet. Disse medlemmer mener at kommuner
som på eget initiativ ønsker å slå seg sammen, må få mulighet til
det, samtidig som kommuner som ikke ønsker sammenslåing, ikke skal
tvinges sammen, eller utsettes for annet press for å sammenslås.
Disse medlemmer støtter på
denne bakgrunn ikke forslaget om å endre inndelingsloven § 17 og
fremmer følgende forslag:
«Dokument
8:44 L (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
André N. Skjelstad, Norunn Tveiten Benestad, Kari Kjønaas Kjos og
Torhild Bransdal om endring av inndelingslova § 17 – vedtas ikke.»