Søk

Innhold

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Geir Arild Espnes og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop. 20 S (2018–2019). I innstillingen behandles Prop. 20 S (2018–2019) med unntak av kap. 542.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i flere av omgrupperingsproposisjonene foreslår endringer som er rent politisk begrunnet og ikke budsjettekniske. Flertallet mener derfor at dette åpner for at også Stortinget kan bruke omgrupperingene til politiske prioriteringer.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har svekket statens medfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester med over 1 mrd. kroner i løpet av 5 år. Dette medlem viser til egne forslag og merknader under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019, hvor flertallet advarte mot at ordningen nå er svekket, og mente at det er behov for å gå gjennom ordningen:

«Flertallet [AP, SP og SV] viser til at stortingsflertallet har økt kommunenes egenandel når det gjelder særlig ressurskrevende tjenester. I tillegg er det foretatt vesentlige administrative innstramminger i forståelsen av rundskrivet, slik at mange kommuner, eksempelvis Eidskog, Kongsvinger, Hamar, Stange og Åsnes har meldt om flere mill. kroner i tap, både i 2017 og 2018. Flertallet viser til ny kvalitetsforskrift og kvalitetsarbeid, fokus på pasientsikkerhet, gode pasientforløp og koordinerte tjenester, for å nevne noe. Dette som skal skape ‘grunnmuren’ i tjenestene og bidra til de forsvarlige helsetjenestene.

Fordi den medisinske utviklingen har gått raskt, kan det nå gis behandling i kommunene som før måtte gis på sykehus, eksempelvis pustemaskin og annet avansert teknisk utstyr. Dette krever svært høy kompetanse. Selv om disse svært ressurskrevende tjenestene krever en bemanning på størrelse med en liten sykehjemsavdeling og kompetanse på nivå med et sjukehus, har regjeringen konkludert med at blant annet helt nødvendig koordineringsarbeid og kvalitetssikring, utgifter knyttet til sjukefravær osv. fullt ut skal dekkes av kommunene selv.

Dersom kommunen skal kunne ta ansvar for pasienter som trenger et massivt, høykompetent og kostbart behandlingstilbud, kan en ikke fra statens side trekke slike utgifter ut og si de ikke er relevante, eller at de skal dekkes av innbyggertilskuddet. Flertallet mener at disse utgiftene skal tas med i beregningen for hva staten skal bidra til, og at det er behov for å gjennomgå ordningen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har i ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.’»

Dette medlem mener det er stort behov for å få til en slik gjennomgang for å fange opp nødvendige utgifter og sikre bedre dekning av kommunenes reelle utgifter framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 575 post 60.

Kap. 580 Bostøtte

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at på tross av stor befolkningsvekst, økende fattigdom og sterk økning i boutgiftene er bostøtten foreslått til ca. samme kronebeløp som for 2009. Antallet husstander som mottok bostøtte i 2011, var ifølge Husbanken 155 410. I budsjettet for 2019 anslår regjeringen at det vil være i gjennomsnitt 93 500 som får bostøtte, men i denne proposisjonen går det fram at tallet i 2018 er så lavt som 88 800.

Tall fra SSB viser at bokostnadene i gjennomsnitt er ca. 12,5 pst. av husholdningenes skattepliktige inntekt, for bostøttemottakerne er tilsvarende tall i snitt 64 pst. For en barnefamilie med to voksne og tre barn er inntektsgrensen for å få bostøtte 71 pst. av lavinntektsgrensen for en slik familie, og i 2017 hadde mottakerne av bostøtte i gjennomsnitt en årlig inntekt på 134 000 kroner brutto og boutgifter på 92 000 kroner.

Dette medlem mener disse tallene klart viser at bostøtten må styrkes kraftig, og mener det er kritikkverdig når regjeringen ser de svært alarmerende tallene og vet at nåløyet nå er så trangt for å få bostøtte at mange svært vanskeligstilte ikke får. Dette medlem registrerer regjeringens uvilje mot å heve bostøtten slik at den kan fylle samme rolle som tidligere og gi mennesker med dårlig råd botrygghet, mens de velger å prioritere skattekutt til formuende og høytlønte. Det er usosialt og urettferdig.

Dette medlem viser for øvrig til merknader i budsjettinnstilling Innst. 16 S tidligere år og for budsjettåret (2018–2019), der det fremmes forslag for å rette opp dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 581 post 70.

Forrige kapittel
Neste kapittel