Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om at arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel i forbindelse med revisjon av Pleie- og omsorgsoverenskomsten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det fremmes samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten.

Forhandlinger og mekling

Tvisten oppsto i forbindelse med tariffoppgjøret 2018 og gjelder Pleie- og omsorgsoverenskomsten.

Etter brudd i partsforhandlingene varslet Norsk Sykepleierforbund 26. september 2018 plassoppsigelse for 501 medlemmer omfattet av Pleie- og omsorgsoverenskomsten.

Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans 27. september 2018 og innkalte partene til mekling. Norsk Sykepleierforbund varslet 19. oktober 2018 plassfratredelse for 56 medlemmer fra 25. oktober 2018 klokken 00.00.

Det ble gjennomført mekling 24. og 25. oktober 2018. Mekleren konstaterte at partene sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge frem et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter. Meklingen ble avsluttet 25. oktober 2018 klokken 06.00, og 56 sykepleiere ble deretter tatt ut i streik fra 25. oktober 2018.

NHO Service og Handel varslet 15. november 2018 lockout fra arbeidstidens begynnelse 20. november 2018. Norsk Sykepleierforbund bestred gyldigheten av lockout-varselet. NHO Service og Handel varslet lockout på nytt 16. november 2018 for 445 medlemmer omfattet av Pleie- og omsorgsoverenskomsten, med iverksettelse fra arbeidstidens begynnelse 21. november 2018.

Samtlige 65 bedrifter knyttet til overenskomsten ville bli berørt. Det innebar at totalt 501 arbeidstakere ville vært fraværende fra arbeid fra arbeidstidens begynnelse 21. november 2018.

Omfang og virkninger av konflikten

Da streiken startet, omfattet den 56 sykepleiere ved sju virksomheter.

Departementet har via Helse- og omsorgsdepartementet mottatt rapporter fra Statens helsetilsyn om konsekvenser av konflikten, senest 19. november 2018. Det ble ikke meldt om situasjoner som har medført fare for liv og helse på grunn av streiken. Det var ikke varslet videre opptrapping av streiken.

NHO Service og Handel varslet lockout 16. november 2018, med iverksettelse fra arbeidstidens begynnelse 21. november 2018. Lockouten ble varslet for 445 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund. Dette innebar at totalt 501 arbeidstakere i 65 bedrifter ville vært fraværende fra arbeid fra arbeidstidens begynnelse 21. november.

Den 20. november 2018 vurderte Statens helsetilsyn at iverksettelse av lockout onsdag 21. november 2018 ved arbeidstidens begynnelse ville medføre umiddelbar fare for liv og helse.

På bakgrunn av Helsetilsynets vurdering innkalte arbeids- og sosialministeren partene til møte tirsdag 20. november klokken 15.30. Partene bekreftet på møtet at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet. Statsråden informerte partene om at regjeringen ville gripe inn og fremme forslag om tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa NHO Service og Handel og Norsk Sykepleierforbund seg villig til å avblåse arbeidskampen fra arbeidstidens begynnelse 21. november 2018.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der det er nærmere redegjort for omfanget og virkningen av konflikten.

Konklusjon

Hensynet til liv og helse gjør det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel uten ytterligere arbeidskamp.

Det overlates til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvisten.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav for inngrep i retten til arbeidskamp, men det åpnes likevel for inngrep dersom arbeidskampen setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 en tilsvarende bestemmelse som verner retten til streik og lockout. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som åpner for at det ved lov kan settes begrensninger i retten til arbeidskamp som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten.