Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Leif Audun Sande og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Grethe Andersen og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Prop. 34 L (2018–2019) Lov om lønnsnemndbehandling av
arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og
Handel i forbindelse med tariffoppgjøret 2018 (Pleie- og omsorgsoverenskomsten).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til ILOs avgjørelse i forbindelse med vaskeristreiken i 2014 – ILO
Rapport No. 378 fra juni 2014. Regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd
i konflikten ble klaget inn for ILO av LO og Industri Energi. De
ble gitt medhold i klagen. ILO uttalte da at myndighetene hadde
opptrådt i strid med ILOs regler, og ba regjeringen om å ta opp
med partene i arbeidslivet hvordan grunnleggende tjenester kan opprettholdes
i forbindelse med en streik hvor konsekvensene kan true befolkningens
liv eller helse. Hadde man funnet en løsning slik ILO ber om, kunne
man unngått situasjoner som man nå opplever i sykepleierkonflikten,
og bruk av tvungen lønnsnemnd kunne vært unngått. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen ikke har fulgt opp ILOs anmodning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kommuner
og sykehus har ansvar for å tilby en rekke lovpålagte tjenester
til befolkningen, slik det er spesifisert i spesialisthelsetjenesteloven
og helse- og omsorgstjenesteloven. Disse tjenestene kan settes ut
til private, men dette fritar ikke kommunen/spesialisthelsetjenesten
fra det ansvaret de har etter loven. De private leverandørene har
et selvstendig ansvar for å sørge for forsvarlige tjenester etter
samme lover. Disse
medlemmer vil understreke at frem til NHO Service og Handel
varslet lockout, var det ikke meldt om fare for liv og helse ved
konflikten. Utløsende for Helsetilsynets vurdering var den varslede lockouten
fra NHOs side. Helsetilsynets vurdering innebærer at en lockout
dermed ville sette pasientenes liv og helse i fare. Videre mener disse medlemmer det
er klart at kommuner og sykehus som hadde satt tjenester ut til
private, heller ikke var i stand til å ta over disse tjenestene
for å oppfylle sitt lovpålagte ansvar.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil påpeke at bakgrunnen for streiken var
at de bedriftene som inngikk i Pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO
Service og Handel, har en dårligere lønnsavtale enn det som er gjeldende
for ansatte i kommunene. Dette er avtaleregulert gjennom KS og de
ulike fagforbund. Når en lovlig streik møtes med lockout fra avtaleparten
– NHO Service og Handel – noe som ville medføre at mennesker ikke
får nødvendig pleie og stell, undergraver dette den reelle streikeretten.
Det er derfor viktig for Stortinget å legge til rette for at slikt
ikke skal kunne skje i framtida.
Dette medlem støtter det prinsipp
at ved konkurranseutsetting av offentlige ansvarsoppgaver skal ikke
lønns-, arbeids- og pensjonsforpliktelser brukes som argument for
konkurranseutsetting. Det offentlige – kommuner og spesialisthelsetjeneste
– kan i sine avtaler/anbudsdokumenter stille krav om de rammer som gjelder
for avtalen/anbudet. Erfaringene med denne streiken, tilhørende
varsel om lockout fra NHO Service og Handel og regjeringas lovproposisjon
om tvungen lønnsnemnd tilsier etter dette medlems syn at det offentlige
må stille samme krav til lønns- og arbeidsbetingelser som det som
gjelder for egne ansatte. Dette for å unngå at man skal komme i
en tilsvarende situasjon senere.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har ratifisert
flere ILO-konvensjoner som verner om streikeretten. Dette medlem viser
til tolking fra ILOs egne organer som tilsier at tvungen lønnsnemnd
bare kan tillates dersom streiken setter liv, helse eller personlig
trygghet i fare for hele eller store deler av befolkningen.
Dette medlem vil understreke
at det å benytte plassfratredelse (lockout) i en ellers oversiktlig
streikesituasjon bidrar til å svekke arbeidstakernes rett til å
streike. Ved å benytte et så drastisk virkemiddel som lockout var
det liten tvil om at konflikten ville føre til umiddelbar fare for
liv og helse.
Dette medlem viser til at den
varslede lockouten ville berørt til sammen 65 virksomheter i 13
fylker. Gjennomføringen av NHO Service og Handel sin lockout ville
fått enorme konsekvenser, der flere hundre pasienter ville endt
opp uten sykepleier i tjenestene.
Dette medlem peker på at det
ble søkt om dispensasjon fra en av aktørene som ble tatt ut i lockout. Denne
ble ikke innvilget, med henvisning til at det er opp til helsemyndighetene
å vurdere om det er fare for liv og helse.
Dette medlem viser til at det
er kommunene som har «sørge-for-ansvar» for at helsetjenester utføres som
de skal i kommunene, selv om tjenesten er satt ut til private aktører.
Når vi nå ser at disse private aktørene er villige til drastiske
tiltak som lockout, og heller ikke tar hensyn til ønske om dispensasjon,
er det fordi de kan vise til at det er kommunen som har sørge-for-ansvaret. Dette medlem er
bekymret for en utvikling der private aktører i økende grad er de
som gjennomfører tjenestene, men samtidig ikke har det overordnede
ansvaret. Dette
medlem viser til at kommersielle aktører, i motsetning til
offentlige og ideelle aktører, har profitt som overordnet mål, og
at det naturligvis vil påvirke deres prioriteringer. Dette medlem mener
derfor at denne lockouten er et eksempel på at sørge-for-ansvaret hules
ut. Det er en utvikling som bekymrer dette medlem.
Dette medlem peker på at selv
om helsetjenester utføres på vegne av det offentlige av private
institusjoner og aktører, påhviler det likevel myndighetene et ansvar
for den arbeidsgiverpolitikk som føres. Dette medlem mener derfor
det er særlig grunn til bekymring når organisasjonen NHO Service
og Handel er villig til å benytte seg av maktmiddel som hindrer
reell streikerett og svekker de ansattes mulighet til å kjempe for
sine lønnsvilkår. Dette
medlem mener at den storstilte privatiseringen av helse- og
omsorgstjenester ikke må gå ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår,
og at de har samme streikerett som i offentlige tjenester.
Dette medlem peker på den livsviktige
jobben sykepleiere gjør, og på de store rekrutteringsutfordringene
denne sektoren står overfor fremover. Dette medlem vil advare mot
å velge en utviklingslinje som svekker arbeidstakerens rett til
å streike for egne lønnsforhold. Dette medlem mener dette utfallet
viser at arbeidstakernes rettigheter blir innskrenket med privatiseringen
av velferdstjenester.
Dette medlem vil likevel slutte
seg til forslaget, det er ikke Stortingets oppgave å vurdere når
liv og helse er truet.