Vedlegg
Vedrørende Dokument 8:245 S
(2017-2018) – Representantforslag om å innføre autorisasjonsordning
for barnevernspedagoger og sosionomer
Det vises til forslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Siv
Mossleth, Willfred Nordlund og Per Olaf Lundteigen, oversendt 21. juni 2018,
med forespørsel om statsrådens uttalelse.
Forslagets ordlyd:
"Stortinget ber regjeringen gjøre
en ny vurdering av Helfos kontorstruktur basert på reelle vurderinger
av effektiviseringsgevinster, fremdrift av digitalisering, risiko
for tap av erfaringskompetanse, statlige retningslinjer for plassering
av statlige arbeidsplasser samt Stortingets føringer slik de fremkommer
i flertallsmerknad i Innst. 11 S (2017 – 2018), og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens
kontorstruktur i Helfo inntil en slik sak er behandlet av Stortinget."
Statsrådens uttalelse:
Om ny kontorstruktur og digitalisering
i Helfo
Bakgrunn
Helfo er Helsedirektoratets
ytre etat. Dagens kontorstruktur i Helfo ble etablert som en del
av trygdeforvaltningen/NAV, og fulgte med da ansvaret for helserefusjonsområdet
ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet
i 2009. IKT-systemene som ble benyttet ved forvaltning av helserefusjonsområdet
var integrert i NAV sine øvrige IKT-systemer. Systemene var umoderne
og dyre i drift. Helfo er fortsatt avhengig av NAV sine IKT-systemer
på helt sentrale områder. Kombinasjonen av en uhensiktsmessig kontorstruktur,
og umoderne IKT-systemer, har gjort det nødvendig for Helsedirektoratet/Helfo
å utrede både ny kontorstruktur og investeringer i en større satsing
for digitalisering av virksomheten og enklere digitale tjenester
til brukerne.
Gjennomførte
utredninger
Departementet mener
at Helfo har foretatt grundige vurderinger av både fremtidig kontorstruktur,
og behovet for investeringer og videreutvikling av digitale tjenester.
Til grunn for hovedrapporten ligger prosesser i flere arbeidsgrupper.
Det er utarbeidet delrapporter for kunnskapsgrunnlag, fremtidig
kompetansebehov og kompetansesammensetning, kriterier for ny sammensetning
og fordeling av oppgaver i Helfo, ressursvurderinger og økonomiske
konsekvenser. Tilsvarende har Helsedirektoratet i en omfattende
prosess med Helfo utarbeidet en konseptrapport for Enklere digitale
tjenester hvor ulike tilnærminger og løsninger beskrives og drøftes.
Det vises til vedlegg for nærmere redegjørelse.
Om behovet for
digitalisering og ny kontorstruktur
Av Digital agenda
Norge (Meld. St. 27 (2015 – 2016)) fremgår det at digitalisering
kan gi store produktivitetsgevinster, og at regjeringen vil legge
til rette for at det offentlige er i stand til å realisere disse
gevinstene. Samtidig blir det gitt klare føringer om at brukernes
behov skal settes i sentrum, og at tjenester skal oppleves som helhetlige
og sammenhengende. De aller fleste av tjenestene til Helfo er egnet
for digitalisering.
Det er gode erfaringer
med digitalisering av tjenester på helserefusjonsområdet. Innføringen
av automatisk frikort for egenandelstak 1 i 2010 medførte en omfattende
årsverksgevinst i NAV, samt at flere brukere fikk oppfylt sine rettigheter.
Automatiseringen av egenandelsområdet er nylig videreført med en
automatisering av frikort egenandelstak 2 i 2017, også her med gode
brukerrettede tjenester og gevinst i forvaltningen som resultat.
Det gjenstår et
betydelig potensiale for digitalisering. Strategien for ytterligere
digitalisering i Helfo bygger på følgende prinsipper og føringer:
-
Veiledningstjenestene
skal leveres til både brukere og helseaktører gjennom mer effektive
kanaler enn i dag. Ressurskrevende telefon- og epost-tjenester skal
erstattes med tjenester som er mer automatisert, men de gode brukeropplevelsene
skal samtidig ivaretas.
-
Fulldigital søknadsprosess
på legemiddelområdet for 100 000 refusjonssøknader per år som i
dag er papirbaserte.
-
Etablering av en
portal for status for behandlere knyttet til refusjon av over 100
millioner årlige enkeltregninger/krav. En slik selvbetjeningsportal vil
føre til langt færre henvendelser til Helfo.
-
Tiltaket medfører
også at betalingsstrømmene flyttes ut av NAV og samles i ett regnskapsfirma,
og oppfyller økonomiregelverket.
Helfo
forvalter årlig om lag 35 mrd. kroner gjennom behandling av refusjonskrav
og utbetaling til helseaktører og brukere. Etaten mottar årlig over
700 000 refusjonskrav fra behandlere, mens det blir registrert nærmere
72 millioner egenandeler. Servicetjenester og veiledning har godt
over 700 000 telefonhenvendelser årlig. Helfos oppgaver og servicetjenester
har hele tiden vært i utvikling. De senere årene har Helfo fått
ansvar for ulike oppgaver innen blant annet Helsetjenestens veiledningstjeneste,
oppgjørsordningen h-resept, EUs pasientrettighetsdirektiv og Fritt
behandlingsvalg.
Digitalisering og
automatisering av tidligere oppgaver og tilførsel av nye oppgaver
stiller nye krav. Manuelle og enkle oppgaver automatiseres, mens
tilfanget av oppgaver som krever mer sammensatt kompetanse øker.
Det følger av ovennevnte at Helfo må besitte god kompetanse innenfor
alle helsefagområder, samt økonomisk, juridisk, IT-faglig og administrativ
kompetanse. Helfo må være lokalisert på steder som sikrer tilgang
på all relevant kompetanse. Departementet deler Helsedirektoratets
og Helfo sin vurdering om at store kompetansemiljøer er avgjørende
for å lykkes med å utvikle digitale tjenester fremover.
Ny sammensatt kompetanse
med stor andel digital kompetanse forventes å bli særlig etterspurt
arbeidskraft fremover, noe som betyr at kvalitetene til omgivelsene
vil bli avgjørende. For Helfo innebærer det at kontorene må ligge
på steder med et tilstrekkelig stort og attraktivt arbeidsmarked
som gir grunnlag for å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft innen
en rekke fagområder, gi gode vilkår for relevant etter- og videreutdanning,
særlig på høgskole og universitetsnivå. Stedene bør videre ha kvaliteter
knyttet til arbeids- og næringsliv som skaper vilkår for relevante
samarbeid for læring, innovasjon og utvikling. Tilgjengelighet i form
av offentlig transport, flyplass, jernbane mv. er også viktige forhold
som vil bidra til mer effektiv bruk av kompetanse på tvers av organisasjonen.
En attraktiv arbeidsplass kan utvikles gjennom store og sammensatte kompetansemiljøer
med varierte oppgaver, interne karrieremuligheter og konkurransedyktige
lønns- og arbeidsvilkår. Helfo har oppgaver av ulik kompleksitet. Oppgavene
som er mest komplekse og som trenger flere ulike kompetanser for
å løses er lagt til de stedene der det er flest ansatte for å få
størst mulig effekt av de ansattes ulike kompetanse. De siste 6
årene har Helfo kun foretatt nyrekruttering på 5 av etatens 22 kontorsteder.
For å effektivisere
driften har Helfo i de siste 6 årene hatt en styrt reduksjon av
sin bemanning. Antall ansatte er redusert fra 650 i 2009 til dagens
550 personer. I perioden fra 1. januar 2014 til 1. januar 2018 har
samtlige av kontorene enten hatt en nedgang eller uendret antall ansatte.
Unntatt fra dette er Tønsberg og Ørsta, som har hatt en positiv
utvikling på hhv 11 og 1 personer. Effektiviseringskravene vil videreføres
og forsterkes fremover. Ny kontorstruktur må derfor bidra til at
Helfo får nye vilkår for å sette sammen, videreutvikle og rekruttere
riktig kompetanse. Helfo vil i en spredt kontorstruktur ha betydelige
kostnader knyttet til å lære opp medarbeidere til nye arbeidsoppgaver.
Organisasjonen kan få utfordringer med å ikke ha oppgaver til medarbeidere ift.
den kompetansen de besitter.
Dagens fagkompetanse
i Helfo er sammensatt som følger:
Type utdanning
|
Antall årsverk
|
Utdanning
til og med videregående skole
|
167
|
Høyere
utdanning lavere grad
|
225
|
Høyere
utdanning høyere grad
|
132
|
Tabellen gir et
øyeblikksbilde. Bildet endrer seg som følge av bl.a. turnover. Helfo
har en stor andel medarbeidere over 62 år. Tabellen viser antall
medarbeidere i ulike alderstrinn.
Tabell:
Antall medarbeidere fordelt etter alder
|
62 +
|
65 +
|
67 +
|
70 +
|
2018
|
71
|
42
|
20
|
1
|
2022
|
128
|
88
|
59
|
34
|
Tabellen viser at
i 2022 vil 128 personer være 62 år, eller eldre. Herav vil 88 personer
være over 65 år.
Om vurdering
av fremtidige kontorsteder
Staten har fastsatt
egne retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser
og statlig tjenesteproduksjon. Ved vurdering av fremtidig kontorstruktur
i Helfo har departementet tatt utgangspunkt i følgende:
-
Helfo er i dag en
etablert virksomhet. Vi står ikke overfor et valg om etablering
og lokalisering av en ny virksomhet, eller av etablering av nye
statlige tjenester
-
utarbeide en kostnadseffektiv
kontorstruktur for Helfo
-
utflytting av arbeidsplasser
fra Oslo
-
bygge opp under
målet om regional fordeling av arbeidsplassene
-
størrelsen på dagens
kontorer
-
folketall i kommunen
-
mulighetene for
tilgang på kompetent arbeidskraft – bygge gode tjenester for brukerne
-
mulighetene for
nytt arbeid/pendling.
Rapporten
fra Helfo viser folketall og arbeidsmarked (tabellene 5.4 – 3 Arbeidsmarked
og rekrutteringsgrunnlag og 5.4 – 4 Utdanning). Dagens kontorstruktur kan
klassifiseres som følger:
-
Dagens fem kontorer
i regionale sentra: Tønsberg, Fredrikstad, Sola, Ørsta og Mo i Rana
med fra 195 til 19 ansatte.
-
Oslo med 68 ansatte.
-
Kontorer med antall
ansatte i intervallet 6 – 14 ansatte.
-
Kontorer med 5 eller
færre ansatte.
Departementet
mener at det ikke er formålstjenlig at dagens mellomstore kontorer
og gruppen av de minste kontorer for fremtiden skal kunne utgjøre
basis for ny kontorstruktur. En slik beslutning ville krevet en kraftig
oppbemanning på disse stedene gjennom en tilsvarende nedbemanning
og overføring av ansatte fra dagens kontorer i regionale sentra.
Videre anser departementet det som lite hensiktsmessig å nedlegge
store enheter som fungerer godt. Det er ikke rasjonelt å bygge opp
nye større enheter på steder der det i dag er svært få medarbeidere,
og med potensielle rekrutteringsutfordringer. Det er viktig å unngå
at for mange ansatte skal bli berørt ved omleggingen, samt begrense
omstillingskostnadene for Helfo og for deres ansatte. I tillegg kommer
hensynet til opprettholdelse av effektiv saksavvikling.
Disse hensyn må
vektlegges selv om flere av kontorer i de to minste kontorgruppene
har gode forutsetninger for å være et fremtidig kontor. De største
økonomiske gevinster oppnås ved en konsentrering på 3 steder (Tønsberg,
Fredrikstad og Sola), men departementet har valgt å ikke følge opp
dette alternativet i Helfos utredning.
Ansatte i kontorgruppen
med mellom 7 og 14 ansatte holder til på steder hvor departementet
mener at de ansatte har gode muligheter for å finne nytt arbeid, enten
i kommunen, eller gjennom pendling til nabokommuner. Kontorene med
5 personer eller mindre (9 kontorer) ligger dels i byer, eller kommuner
med flere enn 5 000 innbyggere. Unntaket fra dette er kontorene
i Vågå og Beiarn. Departementet mener at det ikke er aktuelt med
særskilte tiltak overfor kommuner i denne gruppen.
For regjeringen
er det også viktig med utflytting av statlige arbeidsplasser fra
Oslo. Departementet mener det er nødvendig å legge ned kontoret
for å sikre en bedre regional fordeling av arbeidsplassene i Helfo.
Oslo har landets største arbeidsmarked med de beste mulighetene
for de ansatte til å skaffe seg nytt arbeid. Samtidig ligger både
Fredrikstad og Tønsberg i akseptabel pendleravstand fra Oslo. Isolert
sett vil en nedleggelse av Oslo-kontoret innebære en brutto utflytting
av arbeidsplasser fra Oslo på 68 ansatte.
Kommentarer til utsagn i representantforslaget
Dårlig utredning
– høy risiko
Representantene
viser til følgende sitat fra Helfo sin utredning (side 24):
"Det sentrale er å sikre en kontorstruktur
som gir tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for investeringer i
ny teknologi, og som gir godt rom for å rekruttere ny kompetanse
og har kvaliteter i omgivelser som strategisk partnerskap, særlig
knyttet til innovasjon og utvikling. I tillegg er en ensartet organisasjon
med et begrenset antall lokasjoner av en viss størrelse, avgjørende."
Representantene
mener bl.a. at begrunnelsen for ny kontorstruktur er meget svak,
og at det ikke er dokumentert at nedleggelsene vil sikre økonomisk
handlingsrom, og at man risikerer et stort tap av kompetanse. Utenlandsområdet
og nedleggelsen av Oslo kontoret trekkes særskilt frem.
Departementet gjør
oppmerksom på at det er fire kriteriene som ble brukt i utredningen:
-
Sikre rett kompetanse
-
Effektiv ressursutnyttelse
-
Sikre omstillings-
og utviklingsdyktighet
-
Ivareta formålet
om regional fordeling av statlige arbeidsplasser
Sitatet
i representantforslaget er i Helfos rapport en oppsummering av ett
av de fire kriteriene som brukes for vurdering av ny kontorstruktur;
kriteriet Sikre omstillings- og utviklingsdyktighet. De øvrige kriterier
er ikke kommentert.
Når det gjelder
risikoen på utlandsområdet vil Helfo håndtere det gjennom ulike
tiltak. Hoveddelen av oppgaveporteføljen legges til Tønsberg, som
er i rimelig nærhet til Oslo med mulighet for dagpendling, og hvor det
også finnes kompetanse på utlandsområdet. Videre har Helfo og Helsedirektoratet
iverksatt flere tiltak for å sikre at kritisk kompetanse blir med
i omstillingsperioden.
Rekruttering
av kompetanse – spredning av statlige arbeidsplasser
Representantene
uttaler:
"Helfo skriver i sin utredning at
det er svært vanskelig å rekruttere kompetanse på kontorsteder som
ikke er i nærhet til et stort og attraktivt arbeidsmarked, (s. 7)".
Representantene
finner dette oppsiktsvekkende, og at Helfos eventuelle problem med
rekruttering må tilskrives Helfo selv.
Dette utsagnet er
ikke noe Helfo kjenner igjen fra utredningen, og viser til side
7 i utredningen hvor mulighetene for rekruttering beskrives som
følger:
"For Helfo innebærer det at kontorene
må ligge på steder med et stort og attraktivt arbeidsmarked som
gir grunnlag for å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft innen en
rekke arbeidsområder." Videre beskrives relevant infrastruktur
som må være på plass, samt at "med dagens kontorstruktur vil muligheten
for å rekruttere riktig kompetanse fremover være utilstrekkelig.
Det samme er muligheten for å bygge sterke og robuste kompetansemiljøer."
Representantene
trekker frem Voss og Brønnøysund som eksempler på steder som har
klart å rekruttere høyt utdannet kompetanse til hhv Vegtilsynet
og Brønnøysundregistrene. Departementet er enig i at disse stedene,
men at også flere av de andre kontorene som er foreslått nedlagt,
hver for seg vil kunne tiltrekke seg riktig kompetanse. Bl.a. foreslår
departementet å legge ned kontorene i Oslo, Bergen og Kristiansand.
Ved valg av fremtidig kontorstruktur må det legges vekt på flere
hensyn. Sentrale elementer i endringen er:
-
I løpet av fem års
perioden vil antall ansatte bli redusert med 90 – 100 medarbeidere.
En slik utvikling vil alene føre til at bemanning ved hovedtyngden
av dagens små kontorer vil bli redusert til et nivå som er uhensiktsmessig.
9 av dagens kontorer har i dag 5 ansatte eller færre.
-
Helfo har en omfattende
og variert oppgaveportefølje. Fremtidig løsning av oppgavene med
vekt på digitale løsninger krever både ny og sammensatt kompetanse.
Medarbeidere må i større grad løse sakene i fellesskap. For å sikre
god oppgaveløsning innen de ulike tjenesteområdene må de fremtidige kontorene
i Helfo ha flere ansatte, med bred kompetanse.
-
For å sikre god
oppgaveløsning må man redusere risiko og sårbarhet ved drift av
små enheter lokalisert på steder hvor det er krevende å sikre tilgang
på riktig kompetanse.
-
Regional fordeling
av arbeidsplassene.
-
Effektiv drift av
virksomheten, som bl.a. omfatter redusert reisevirksomhet og redusert
administrasjon av drift og leie av lokasjoner.
-
Begrense omfanget
på antall medarbeidere som blir berørt ved avvikling av kontorene.
Videre
mener representantene at digitalisering i seg selv taler for en
desentralisert kontorstruktur og for spredning av statlige arbeidsplasser.
Departementet mener at denne tilnærming har sterke begrensninger sett
i forhold til Helfo sin situasjon:
-
Digitalisering reduserer
manuelle prosesser og fører til en reduksjon i antall ansatte.
-
En rekke av dagens
kontorer er allerede svært små. Kontorene vil bli ytterligere svekket
gjennom digitalisering, og hensynet til effektivisering av driften.
-
Digitalisering fører
også til behov for ny kompetanse, for at digitaliseringen skal gi
optimal effekt. Denne kompetansen er nødvendigvis ikke til stede ved
kontoret i utgangspunktet, og må rekrutteres.
-
Digitalisering av
tjenestene medfører også at de ansatte må arbeide på en ny måte,
der man i fellesskap løser saker med ulik kompetanse. Slik kompetanse
bør være samlet, for å gi rask og god saksbehandling.
-
Svært små kontorer
gir sårbare miljøer. På små steder kan det være krevende å rekruttere
relevant kompetanse og stedlig ledelse.
-
For å rekruttere
riktig kompetanse må kontoret være lokalisert på et sted med et
godt arbeidsmarked og som kan tiltrekke og tilby ansatte med variert
kompetanse. I dagens samfunn vil det også innebære at begge parter
i en familie kan få seg jobb.
-
Hensynet til et
variert og godt/trivelig arbeidsmiljø vil normalt tilsi at det bør
være et visst antall medarbeidere på kontoret.
Fra overtakelsen
av helserefusjonsområdet i 2009 har Helsedirektoratet og Helfo arbeidet
aktivt med å utvikle og forbedre IKT-systemene og effektivisere
driften. Etableringen av automatisk frikort tak 1 har alene frigjort
om lag 130 årsverk i NAV og Helfo.
Representantene
viser til SINTEF-rapporten "Samlokaliseringseffekter – hva sier
litteraturen?" og uttaler at Helfo bruker denne på feil måte i sin
utredning.
SINTEF rapporten
sier noe om potensialet for å få faglige og økonomiske effekter.
Helfo har hele tiden vært meget tydelige på at disse effektene ikke
kommer av seg selv, og at det kreves strategier og tiltak for å
få effekter. Først og fremst påpeker SINTEF-rapporten at det er
gjort lite forskning på å måle effektene i ettertid.
Gevinster fra
digitalisering og IKT-investeringer – reduksjon av antall ansatte.
Representantene
uttaler:
"Forslagsstillerne er kjent med
at Helfo ved utgangen av 2020 skulle behandle inntil 80 pst. av
henvendelsene automatisk, men at det per nå ser ut til at automatiseringen
vil øke fra dagens om lag 12 pst. til om lag 30 pst. Flesteparten
og så mye som 90 pst. av henvendelsene til Helfo behandles fortsatt
manuelt. Forslagsstillerne mener at målet om at Helfo kan redusere
antallet ansatte med 100 de neste fem årene, er urealistisk fordi
forutsetningene ikke er til stede."
Departementet
mener at forslagsstillerne utelukkende har sett hen til nåværende
situasjon på legemiddelområdet. Ambisjonene om økt automatisering omfatter
flere av Helfos tjenesteområder. Automatisering av saksbehandlingen
av legemiddelsøknader er igangsatt og vil fortsette, men er kun
en del av Helfos virksomhet. Innenfor behandlingsrefusjon er det
per i dag 85 pst. av behandlerne som sender sine krav elektronisk
over linje og som følgelig er automatisert. Innenfor brukerrettede
tjenester er det også flere selvbetjeningsløsninger med høy brukerandel
og som de neste årene vil utvikles videre i form av informasjonstilgang
på MinSide osv.
Investeringene i
IKT i Helfo er anslått å koste 140 – 150 mill. kroner. Prosjektet
har startet opp i inneværende år, og er planlagt gjennomført over
en fem års periode. Full effekt av investeringene oppnås når prosjektet
er gjennomført, men prosjektet består av flere delprosjekter, og
hvor disse vil gi gevinster og påvirke bemanningen gjennom investeringsperioden.
IKT-utredningene er gjennomført som en selvstendig studie. Innholdet
i IKT-investeringene (budsjettforslag, konseptrapport, systemlandskap
med verdikjeder, brukerkartlegging, leveranser, styringsdokumenter
m.m.) fremgår således ikke av utredningen knyttet til fremtidig
kontorstruktur i Helfo, men digitaliseringen av Helfo har vært en
helt sentral premiss for planleggingen av ny kontorstruktur. Helsedirektoratet
og Helfo har vurdert det som mest hensiktsmessig å gjennomføre IKT-investeringene
og etablering av ny kontorstruktur i ett felles strukturtiltak over
fem år. Departementet har sluttet seg til denne vurderingen.
Både Helsedirektoratet
og Helfo ser det som realistisk med en nedgang i antall ansatte
med 90-100 årsverk samlet sett for begge tiltakene. Hovedformålet
med IKT-investeringen er bedre tjenester for brukerne, men skal også
bidra til en mer effektiv drift i Helfo. Reduksjonen i antall årsverk
er en del av gevinstene, som skal bidra til "nedbetaling" av investeringene.
Representantene
trekker frem manglende utredninger om lokalisering av statlige arbeidsplasser,
konsekvenser for kommunene og hensynet til erfaringskompetanse i
Helfo.
Departementet vil
presisere at ivaretagelse av ansatte gjennom omstillingen er svært
viktig. Helfo vil fortløpende vurdere behov for å justere virkemiddelbruk med
utgangspunkt i Helfos og den enkeltes behov. Helfos personalløp
er utarbeidet i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementets
retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser, og
innenfor gjeldende lov og avtaleverk.
Ny kontorstruktur
i Helfo ble besluttet i april 2018. I tråd med denne beslutningen
vil nedleggelse av kontorer skje i perioden fra 31.01.2020-31.08.2021.
I tillegg kommer individuelle virkemidler som løper fra tidspunktet
kontoret legges ned og som hovedregel i to år. Den lange omstillingsperioden
gir ansatte tid og mulighet til å innrette seg.
Alle ansatte som
er berørt av omstillingen, har rett til å følge oppgaven sin til
nytt arbeidssted. Helfo har ulike virkemidler for å legge til rette
for dette, herunder dekning av reiseutgifter og arbeidstid på reise
m.m..
For ansatte som
ikke vil følge oppgave til nytt arbeidssted, kan Helfo tilby:
-
Individuell karriereveiledning
med bistand fra både privat og offentlige aktører.
-
Karrierehuset er
en privat aktør med lang erfaring i å bistå bedrifter og medarbeidere
i nedbemannings- og omstillingsprosesser, herunder statlige virksomheter.
-
Karrieresenterne
i fylkene er et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen som tilbyr
karriereveiledning til voksne.
-
Utvidet permisjonspraksis
for å gi ansatte mulighet til å prøve seg i annet arbeid utenfor
Helfo.
-
Individuelle ordninger,
hvor formålet er å finne løsninger tilpasset individuelle behov
for ansatte som opplever særlig ulemper ved at kontoret legges ned. Eksempel
på dette kan være ansatte som står i fare for å miste AFP-rettigheter.
Departementet
vet ikke i dag hvor mange eller hvem som faktisk vil kunne bli arbeidsledig
ved omleggingen. Det beror bl.a. på mulighetene for å skaffe alternativt
arbeid på stedet eller innenfor en rimelig pendleravstand til større
sentra og arbeidsmarked. Videre vil en rekke medarbeidere nå pensjonsalder
i løpet av fem års perioden. Det er nødvendig å få på plass hovedstruktur,
før man utarbeider mer detaljerte individuelle planer.
Kommunene som berøres
av tiltakene vil miste arbeidsplasser i Helfo, mens kommuner med
de foreslåtte fremtidige kontorene vil få opprettholdt sine arbeidsplasser.
Enkelte av kommunene kan få en moderat økning i antall arbeidsplasser.
Dersom de ansatte i kontorer som nedlegges ikke får ny jobb eller
flytter fra kommunen, vil kommunen få en marginal nedgang i sine skatteinntektene
fra privatpersoner. En flytting fra kommunen vil gi en mindre reduksjon
i rammetilskuddet fra staten (basert på folketall). Kommunene som
mottar nye innbyggere og arbeidstakere vil få en tilsvarende marginal
økning i skatteinntekter og rammetilskudd.
For de kontorene
som skal opprettholdes er 8 prosent av de ansatte 62 år eller eldre.
For kontorene som skal avvikles er andelen 24,5 prosent. I løpet
av fem års perioden vil derfor en rekke medarbeidere ha gått av med
pensjon.
Det er relativt
få personer i den enkelte kommune som vil bli berørt av tiltakene.
Videre fordeles tiltakene på mange kommuner, en rekke medarbeidere
vil gå av med pensjon, og det er usikkerhet knyttet til fremtidig arbeidssituasjon
til de øvrige ansatte som blir berørt. Departementet anser det derfor
ikke som hensiktsmessig å forsøke å tallfeste de økonomiske effekt
for de berørte kommunene, herunder de kommuner som vil kunne få
vekst i antall arbeidsplasser, og benytte det som et selvstendig
delgrunnlag for beslutningen om endret kontorstruktur. Uansett vil
den økonomiske virkning for den enkelte kommune bli svært begrenset,
selv om arbeidsplassene i Helfo er viktige.
Konsekvenser ved evt. stopp
av prosessen – ny utredning
I 2011 hadde Helfo
650 ansatte, mens antallet i 2017 var redusert til 550 ansatte.
Helfo og Helsedirektoratet står fast ved at der er realistisk med
en reduksjon på 90 – 100 årsverk innen utgangen av 2023. Ny kontorstruktur berører
hele organisasjonen, og nær 40 prosent er direkte berørt. Helfo
har opplyst at 160 ansatte er berørt av nedleggelse av kontorer,
mens 50 ansatte er berørt av endring av arbeidsoppgaver. Departementet
mener det vil være svært uheldig om det skapes usikkerhet omkring
beslutningen. I enhver omstillingsprosess er det svært viktig med
god informasjon, og det blir ofte uttalt at "det å vite" er bedre
enn å leve i usikkerhet. En stopp i gjennomføring eller ny utredning
vil prege organisasjonen, gi energilekkasje og i neste omgang kunne
påvirke tjenesteproduksjonen.
Helfo er godt i
gang med å gjennomføre den beslutningen som regjeringen tok i april
2018:
-
Prosess for anskaffelse
av nye lokaler i Mo i Rana basert på det antall ansatte som skal
bemanne kontoret i fremtiden er igangsatt.
-
En rekke medarbeidere,
særlig på kontorer som er besluttet nedlagt, har sagt opp. Helfo
har rekruttert og rekrutterer nye medarbeidere på de kontorer som
skal bestå videre og hvor oppgavene skal løses for fremtiden.
-
Helfo har inngått
forpliktende avtaler med medarbeidere som er direkte berørt av endringene
ift. kontorstruktur bl.a. knyttet til hjemmekontor.
-
Hvis en beslutning
om utsettelse/stans handler om å bringe Helfo tilbake til hvordan
det bemanningsmessig så ut på et tidligere tidspunkt, så vil kostnadene
ved dette være betydelige.
-
Tilliten til lederskapet
i Helfo vil svekkes. Svært mange ledere og medarbeidere har innstilt
seg på at beslutningen er tatt, og ønsker nå å se fremover og bidra
til å utvikle Helfo i retning av «det nye». Hvordan en utsettelsesbeslutning
vil påvirke motivasjonen og troen på at Helfo er et arbeidssted
for fremtiden er vanskelig å vurdere.
Konklusjon
Dagens kontorstruktur
i Helfo er primært et resultat av historien som en del av trygdeetaten.
Helfo sin vurdering er at strukturen ikke er egnet for å utvikle
gode og effektive tjenester for fremtiden. Helsedirektoratets vurdering
er at størst risiko er knyttet til 0-alternativet. Fortsatt drift
på 22 kontorsteder og 25 lokasjoner er ikke en fremtidsrettet struktur
som legger til rette for effektiv drift og kvalitativt gode tjenester.
Departementet slutter
seg til Helfo sin metodikk og vurderinger av fremtidige løsningsalternativer.
Departementet mener utredningene fra Helfo er grundige og gode.
Departementet har ikke funnet det nødvendig å innhente mer supplerende
data om kontorstedene enn de opplysninger som fremgår av rapporten
fra Helfo og Helsedirektoratet. Departementet har vurdert lokalisering
av kontorene opp mot retningslinjene for lokalisering av statlige
arbeidsplasser.
Det fremgår av Helfo
sine vurderinger at den mest kostnadseffektive løsningen for utføring
av etatens oppgaver ville vært en samling i ett kontor. Dette anses imidlertid
som et urealistisk alternativ med høy risiko både med tanke på alle
ansatte som måtte flytte, kostnader relatert til en slik omstilling,
og hensynet til riktig og effektiv oppgaveutføring i omstillingsperioden.
Regjeringen har
besluttet at fremtidig kontorstruktur skal basere seg på følgende:
-
1. Kontorstrukturen
består av kontorene i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i
Rana. Kontoret i Kirkenes skal videreføres.
-
2. Kontorene i Brumunddal
og Orkdal videreføres i en omstillingsperiode på inntil 4 år, kontoret
i Vågå videreføres i inntil 2 år.
-
3. Iverksetting
av strukturtiltakene i Helfo – omorganisering gjennom endret kontorstruktur
og investeringer i IKT – starter så raskt som praktisk mulig.
-
4. Ansatte som blir
berørt av omorganiseringen skal ivaretas innenfor gjeldende lov
og avtaleverk og i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets
retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser.
Regjeringen
har lagt vekt på de samme kriterier for vurdering av fremtidige
lokasjoner som Helfo har benyttet i sin utredning: sikre rett kompetanse,
effektiv ressursutnyttelse, sikre omstillings- og utviklingsdyktighet
og ivareta formålet om regional fordeling av statlige arbeidsplasser.
Selv om det nå er
fattet vedtak om strukturtiltakene må Helsedirektoratet/Helfo utarbeide
detaljerte gjennomføringsløp for både IKT-investeringene og etablering
av kontorstrukturen.
Dagens kontorstruktur
med 25 lokasjoner (22 kontorer) gjør det krevende å skaffe rett
kompetanse, dels som premiss for å kunne digitalisere, men også
som konsekvens av digitalisering ved at arbeidsprosessene på kontorene
endres. De manuelle prosessene reduseres. Det skal investeres for
140-150 mill. kroner i nye IKT-tjenester. I kombinasjon med digitalisering,
generell effektivisering og økt overgang til elektronisk kommunikasjon
med brukerne, er det et klart mål at antall ansatte reduseres med
90-100 over en fem års periode.
De fremtidige kontorene
vil gi større kompetansemiljøer som kan bidra i håndtering av saker
som krever ny og sammensatt kompetanse til behandling av mer komplekse
problemstillinger/saker som blir igjen i virksomheten ved automatisering
av manuelle oppgaver. I tillegg kommer behovet for kompetanse for
å ta i bruk og utvikle digitaliseringen på en god måte. Større kompetansemiljøer
gir også mer attraktive arbeidsplasser, som tiltrekker rett kompetanse.
Bred oppgaveportefølje kombinert med kontorets størrelse gir interne
karriereveier, vilkår for etterutdanning/videreutdanning og konkurransedyktige
lønnsvilkår. Kontorene blir mindre sårbare, og det blir enklere
å omstille og å etablere nye tjenester.
Få av dagens små
kontorer anses som levedyktige mht. rekruttering og solide fagmiljøer.
Det er heller ikke hensiktsmessig, verken for de ansatte eller driftsøkonomisk,
å bygge opp nye store miljøer i de av dagens små kontorer som ligger
i nærheten av større byområder, og som sådan kunne klart å rekruttere
riktig fagkompetanse. Det er mer formålstjenlig å bygge videre på
kontorene med en viss størrelse som ligger i dagens regionale sentere.
Departementet mener en slik tilnærming gir en god regional fordeling
av statlige arbeidsplasser.
Vedlegg: Gjennomførte
utredninger
Dokumenter kontorstruktur Helfo
Navn
|
Utredning
– Anbefalt løsning til ny kontorstruktur i Helfo
Helfo
08.12.2017
|
Kortversjon
rapport – Anbefalt løsning til ny kontorstruktur i Helfo
Helfo
11.12.2017
|
Rapport
- Kompetansebehov og kompetansesammensetting i Helfo mot 2025 –
kunnskapsgrunnlag til vurdering av kontorstruktur
Helfo
22.09.2017
Med
tilhørende vedlegg/matriser:
Matrise
– Kompetansebehov Ledelse og styring
Matrise
– Kompetansebehov Legemidler og medisinsk utstyr
Matrise
– Kompetansebehov Behandlingsrefusjon
Matrise
– Kompetansebehov Servicetjenester
Helfo 22.09.21017
|
Uttalelser
fra foreningene:
Akademikerne
– Refleksjoner til kontorstrukturdrøfting, notat
AVYO
– Angående forslag om anbefaling til ny kontorstruktur- uttalelse
fra AVYO, notat 29.11.2017
Unio
– Forslag om anbefaling til ny kontorstruktur – uttalelse fra Unio
NTL
Helfo - tilsvar til foreslått kontorstruktur
NTL,
AVYO og Akademikerne Oslo – Tilsvar – forslag til fremtidig kontorstruktur,
adressert til hovedtillitsvalgte i Helfo, notat 29.11.2017
|
Referat
fra møter i Helfos medbestemmelsesapparat (VIMBA)
20.09.2017
30.11.2017
|
Rapport
- Kriterier for oppgavesammensetning og oppgavefordeling i Helfo
Helfo
19.01.2018
Vedlegg:
Eksternt kunnskapsgrunnlag
|
Rapport
– Ny sammensetning og fordeling av oppgaver i Helfo
Helfo,
01.06.2018
|
Saksfremlegg
og referat fra møte i Helfos medbestemmelsesapparat (VIMBA)
29.05.2018
08.06.2018
21.06.2018
|
IKT-utredninger
DOKUMENT
|
INNHOLD
|
SATSINGSFORSLAG
|
Sammenstilling
av flere ulike prosjektforslag som tidligere var blitt fremmet som enkeltprosjekter
internt i Helsedirektoratet. Forslaget er basert på overordnet IKT-strategi
for Helfos tjenester.
|
KONSEPTRAPPORT
|
Beskriver
ulike tilnærminger med en anbefaling til hvordan deler av Helfos
og Helsedirektoratets digitaliseringsreise kan gjøres gjennom et
program med navn "Enklere Digitale tjenester" i tidsrommet 2018-2021.
|
OPPSUMMERING
FRA WORKSHOPER I HELFO
|
Dokumentasjon
av drøftinger og ideer fra arbeidsmøtene i Helfo. Over 50 personer
med komplett kompetansebredde deltok.
|
OVERORDNET
SYSTEMLANDSKAP OG VERDIKJEDER
|
Komplett
kartlegging av det samlede systemlandskapet til Helsedirektoratet
inkl. tilgrensende aktører som NAV, NHN og DFØ. Grunnlag for alle
beslutninger som tekniske endringer.
|
BRUKERREISE-KARTLEGGING
|
Kartlegging
med beskrivelser av dagens brukerreiser med alt fra helseaktører
til individuell stønad og servicetjenester.
|
FREMTIDSBILDER
OG PERSONAS
|
Beskrivelse
av alle relevante personas som er i dialog med Helfo inkludert tanker om
hvordan dette vil bli i fremtiden.
|
OVERSIKT
OPPFYLLELSE AV DIGITALISERINGSRUNDSKRIVET
|
Oppstilling
av kravene i digitaliseringsrundskrivet (september 2017) med oversikt
over hva som er oppfylt og hva som gjenstår.
|
FORENKLING
REGELVERK BEHOV
|
Oppstilling
over områder der forenklinger i dagens regelverk vil gi større gevinster
enn ved en ren digitalisering.
|
FORELØPIGE
LEVERANSER OG GEVINSTER
|
Sammenstilling
av hovedtiltak (produkter) med beregning av tilhørende gevinster
ved gjennomføring.
|
STYRINGSDOKUMENT
|
Beskriver
styringslinjer, organisering, prosjekter, produkter, leveranseplaner, kvalitative
gevinster, finansiering og budsjett for gjennomføring av programmet.
|
PROSJEKTBEGRUNNELSER
|
Beskrivelser
av nå-situasjon, målbilder med ønsket situasjon, brukernes behov, ønsket
organisasjonseffekt, kost/nytte-vurderinger og ulemper pr prosjekt.
|