Søk

Innhold

1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i følgende lover:

  • lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

  • lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager

  • lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

  • lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd

  • lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse

  • lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

  • lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

  • lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven)

  • lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven)

  • lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v.

  • lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

  • lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

  • lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

  • lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

  • lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

  • lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

  • lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Det blir også foreslått endringer i opptjeningsperioden for dagpenger – folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15. Endringsforslaget følger opp forslag fremmet i Prop. 1 S (2018–2019).

Videre redegjøres det i proposisjonen for regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1, 55, 163, 166, 167 og 168 for sesjonen 2017–2018, som alle er knyttet til pleiepengeordningen. Vedtakene er av ulik karakter og er fulgt opp på forskjellige måter.

Det foreslås endringer i bestemmelsene om kvalifiseringsprogram i sosialtjenesteloven. Forslagene gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i kvalifiseringsprogrammet. I tillegg foreslås enkelte lovtekniske endringer.

Det foreslås videre endringer i § 8 i lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet. Det foreslås at Arbeids- og velferdsetaten skal få tilgang til opplysninger direkte fra folkeregisteret og at det samme skal gjelde for opplysninger om inntekt fra a-ordningen, og opplysninger om formue fra finansinstitusjoner eller andre som har formuesverdier under forvaltning med videre.

Det foreslås videre andre endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover når det blant annet gjelder:

  • forenklinger i reglene om fastsettelsen av sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende, frilansere og frilansere som har tegnet forsikring i folketrygdloven §§ 8-35, 8-38 og 8-39.

  • lovtekniske endringer som gjelder skrivefeil, feilhenvisninger til lover og paragrafer med videre. Endringene er i hovedsak gjort på bakgrunn av Lovdatas regelrapporter.

Det vises til proposisjonens kapittel 6, der merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget er nærmere redegjort for.

1.2 Lovforslag som følge av forslag i Prop. 1 S (2018–2019) og oppfølging av anmodningsvedtak

1.2.1 Endring av opptjeningsperioden for dagpenger – folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15

1.2.1.1 Innledning

Det foreslås at opptjeningsperioden skal løpe fra den siste kalendermåneden før søknad om dagpenger, og enten 12 eller 36 kalendermåneder tilbake i tid. Det foreslås en tilsvarende endring i perioden som legges til grunn for opptjening av dagpengegrunnlaget etter § 4-11.

Vurderingen av om tidligere inntekt gir grunnlag for å innvilge dagpenger i 52 eller 104 uker er knyttet til beregningen av minsteinntekten, jf. folketrygdloven § 4-15. Som følge av at opptjeningsperioden for minsteinntekten flyttes, vil beregningen av stønadsperiodens lengde endres tilsvarende.

I tillegg foreslås det ny hjemmel til å gi forskrift om hva som regnes som siste avsluttede kalendermåned og søknadstidspunkt.

Det vises til kapittel 2.1, der bakgrunn og gjeldende rett blir redegjort for.

1.2.1.2 Departementets vurderinger og forslag

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi midlertidig inntektssikring til personer som har tapt inntekt som følge av arbeidsløshet, mens de søker nytt arbeid. Opptjeningsperioden bør ligge så tett opp til søknadstidspunktet som mulig.

Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018):

Forslag til endringer i dagpengeordningen som bedre ivaretar inntektssikring for nylig arbeidsledige
Vedtak nr. 63, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, fremme forslag til endringer i dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige.»

Det foreslås at inntekten de siste 12 eller 36 månedene før tidspunktet for søknad om dagpenger legges til grunn ved beregning av minsteinntekten etter folketrygdloven § 4-4 og dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven § 4-11. Siden inntekten rapporteres per kalendermåned i a-ordningen, må den inntekten som legges til grunn, gjelde de siste avsluttede kalendermånedene, og ikke fra dato til dato. Dette fremgår av forslaget til lovtekst.

Endringsforslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 63, 4. desember 2017. Arbeidsløse som etter gjeldende regler ikke får innvilget dagpenger fordi de ikke har hatt tilstrekkelig inntekt det siste eller de siste tre avsluttede kalenderårene, vil med endringen kunne få dagpenger på grunnlag av inntekt i søknadsåret. Dette kan komme nyutdannete med kortere arbeidsforhold til gode. Arbeidsløse som har lengre perioder uten arbeidsinntekt før de søker dagpenger, og som i dag får dagpenger, vil ikke fylle minsteinntektskravet når inntekten ligger for langt tilbake i tid. Dette er i tråd med anmodningsvedtaket.

Det kan være behov for nærmere regulering i forskrift om hvordan etterrapportering skal håndteres og hvilke måneder som skal regnes som de «siste» 12 eller 36 månedene før søknadstidspunktet. Det kan også være behov for å gi nærmere bestemmelser også om hva som regnes som «søknadstidspunktet».

Det foreslås derfor også nye forskriftshjemler i folketrygdloven § 4-4. Behovet for forskriftsregulering vil vurderes nærmere i samråd med Arbeids- og velferdsetaten.

Stønadsperiodens varighet, 52 eller 104 uker, bestemmes ut fra om minsteinntekten er over eller under 2 G. Når opptjeningsperioden for minsteinntekten flyttes til de siste 12 eller 36 månedene før tidspunktet for søknad, innebærer dette at også perioden for vurdering av stønadsperioden endres. Folketrygdloven § 4-15 oppdateres i tråd med dette.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 4-4, 4-11 og 4-15.

1.2.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. juli 2019.

Forslaget anslås ikke å ha konsekvenser for dagpengebevilgningen, se Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet, kapittel 2541 post 70.

1.2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen

Stortinget fattet 11. oktober 2017 følgende anmodningsvedtak etter trontaledebatten:

Endringer i pleiepengeordningen

Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom budsjettforliket inngått 22. november 2017 mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Regelverket ble endret, slik at det blir gitt 100 pst. ytelse gjennom hele den ordinære perioden (inntil fem år), jf. folketrygdloven § 9-12 første ledd, samt at unntaket for psykisk utviklingshemmede personer over 18 år er gjeninnført, jf. folketrygdloven § 9-10 tredje ledd. Endringene er trådt i kraft. Anmodningsvedtaket er generelt utformet, og oppfølgingen av det må også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen.

Stortinget fattet 4. desember 2017 følgende anmodningsvedtak etter finansdebatten:

Vilkår for å få pleiepenger (andre enn foreldre)

Vedtak nr. 55, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres slik at et annet familiemedlem kan tre inn i en av foreldrenes sted.»

Et vilkår for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 er at den som søker, «har omsorg» for barnet. Kravene til medlemskap i folketrygden, tap av pensjonsgivende inntekt, opptjeningstid og at vedkommende er borte fra arbeidet på grunn av pleien og tilsynet av det syke barnet, er de samme for alle som får pleiepenger. Slik bestemmelsen har vært praktisert, har det imidlertid blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger, måtte ha omsorg for barnet også forut for det særlige behovet for tilsyn og pleie. Dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker, særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn.

En praksisendring, som innebærer at man legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet, vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet. En slik praksisendring krever ingen endringer i lov eller forskrift. Praksis skal endres fra 1. januar 2019.

Det er vanskelig å anslå hvor mange flere som nå vil få rett til pleiepenger, men det antas å gjelde svært få. Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Effekter av denne praksisendringen vil inngå i den allerede påbegynte evalueringen av pleiepengeordningen, som vil pågå frem til 2022.

Stortinget fattet 11. desember 2017 følgende anmodningsvedtak etter behandlingen av Representantforslag 17 LS (2017–2018):

Pleiepengerettigheter for frilansere mm.

Vedtak nr. 163, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.»

I henhold til folketrygdloven § 9-10 ytes pleiepenger til «et medlem» som har omsorg for barn, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Det er krav om medlemskap i folketrygden, og alle får 100 pst. stønad fra første dag.

Økonomisk trygghet ved alvorlig syke barn (oppheve tidsbegrensningen)

Vedtak nr. 166, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Gjennomsnittlig uttak av pleiepenger i 2015 var 36 dager for barn som var livstruende og alvorlig syke, og 22 dager for barn til behandling i helseinstitusjon. Varig syke barn er inkludert i ordningen fra 1. oktober 2017. Dette er en vesentlig utvidelse av ordningen, og det antas også å ha påvirket gjennomsnittlig stønadstid. Det å oppheve tidsbegrensningen vil i seg selv kunne påvirke lengden på uttaket. Det er derfor vanskelig å anslå fremtidig gjennomsnittlig tidsbruk i ordningen. De andre ytelsene med fire ukers opptjeningstid dekker inntektstap i kortere perioder enn pleiepengeordningen gjør i dag. Dersom fire ukers opptjeningstid skal legges til grunn for en tidsubegrenset ytelse, kan det gi en rekke uheldige, tilfeldige utslag, samtidig som det åpner muligheter for uheldige tilpasninger.

En ordning med pleiepenger med 100 pst. kompensasjon uten tidsavgrensning vil ha karakter av å være en statlig pleielønn. En slik innretning har ikke vært utredet med hensyn til arbeidsinsentiver, provenyeffekter, likestillingsperspektivet, konsekvenser for mottakere, kommunene og arbeidsgivere, eller utforming av nødvendige lov- og forskriftsendringer, herunder EØS-rettslige problemstillinger. Et av formålene med endringene i pleiepengeordningen i 2017 var at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og pleiepenger. Dersom tidsbegrensningen fjernes, øker det sannsynligheten for at flere får lange fravær uten kontakt med arbeidsplassen og dermed mister tilknytningen til arbeidslivet. Dette er ikke i samsvar med arbeidslinjen, og kan dessuten gjøre det svært vanskelig å komme tilbake i jobb når omsorgsbehovet ikke lenger er til stede.

Det bør også vurderes om nivået på utbetalingen ved en så langvarig ytelse bør være uavhengig av hvilken inntekt foreldrene hadde på tidspunktet da behovet oppsto. Ved kortvarig behov er inntekten på det tidspunktet behovet oppstår, oftest et riktig utgangspunkt. Når det dreier seg om inntektstap over flere år, gir den aktuelle ukesinntekten når behovet oppstår, ikke nødvendigvis det beste bildet av personens reelle inntektstap. Ved andre langvarige ytelser beregner man ytelsen med utgangspunkt i inntekt over et lengre tidsrom i årene før behovet oppstår.

Den någjeldende tidskontoen på 1 300 dager (fem år) løper tidligst fra 1. oktober 2017, da endringer i pleiepengeordningen trådte i kraft. Første mulige tidspunkt for når kvoten er brukt opp, er derfor 1. april 2020, dersom to omsorgspersoner tar ut 100 pst. hver hele tiden. Dersom det bare er én omsorgsperson som mottar pleiepenger, vil kvoten ikke være brukt opp før 30. september 2022. Det vil raskt bli utredet en endring som innebærer at pleiepengeperioden kan være 1 300 dager (fem år) også når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig.

Det kan uansett gis pleiepenger, uavhengig av kvoten, dersom barnet har en livstruende sykdom som ikke er varig. Det er grunn til å tro at det er de mest pleietrengende barna som får tilsyn og pleie fra to omsorgspersoner samtidig, og det kan være rimelig at disse ikke får en kortere pleiepengeperiode enn barn som trenger tilsyn og pleie fra én person. Med en slik endring vil ingen tidskonto være brukt opp før 1. oktober 2022. Det vil uansett ikke være behov for å foreta en endring som innebærer en omfattende utvidelse av tidsrammen for ordningen allerede i 2018. Dersom det gjøres en endring med hensyn til tidsrammen når det er to omsorgspersoner, vil det være tilstrekkelig om Stortinget vedtar en lovendring tidlig i 2022, slik at den kan tre i kraft 1. juli 2022.

Pleiepengeordningen, slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres frem til 2022.

På bakgrunn av at det nylig er gjort store endringer i ordningen, og at ordningen skal evalueres, frarådes det å fatte vedtak om en omfattende endring nå, men at et slikt vedtak vurderes senere, når kunnskapsgrunnlaget er noe bedre. Anmodningsvedtaket er imidlertid tydelig på at Stortinget ønsker å fatte et slikt vedtak allerede nå.

Det er vanskelig å estimere kostnadene ved en opphevelse av dagens grense på fem år. Dette skyldes at man ikke vet hvor mange som har behov for pleie og omsorg i mer enn fem år før de fyller 18. Man vet heller ikke om en utvidelse av retten til pleiepenger vil føre til atferdsendringer blant foreldrene.

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2019 stilte finanskomiteen / Kristelig Folkepartis fraksjon 8. oktober 2018 spørsmål om provenyeffekten ved en utvidelse som omtalt her (spørsmål 85). Oversikt under viser kostnader alt etter hvor mange foreldre som har behov for pleiepenger ut over gjeldende grense på 1 300 dager frem til barnet fyller 18 år ved 100 pst. kompensasjon. Det understrekes at anslagene er svært usikre, blant annet fordi det ikke er tatt hensyn til atferdsendringer som følge av en slik endring. Det er en forutsetning i beregningene av kostnader at kun én forelder mottar pleiepenger til enhver tid. I nåværende regelverk vil samtidig uttak av begge foreldrene halvere antall dager med pleiepenger som kan tas ut. Dersom tidsbegrensningen fjernes, er det grunn til å tro at samtidig uttak vil øke, noe som vil gi betydelig høyere utgifter enn anslått her. Usikkerheten kan illustreres av Kaasa-utvalgets anslag i NOU 2011:17, der anslåtte merutgifter knyttet til å innføre rett til pleiepenger med 50 pst. kompensasjon ved varig syke barn uten tidsbegrensning var beregnet til minimum 180 mill. kroner, og maksimum 4 560 mill. kroner.

Regneeksempel for kostnader. Helårseffekt i mill. kroner.

Antall mottakere med behov for pleiepenger fram til barnet er 18 år

Merutgifter i alt i mill. kroner

200

60

400

115

600

175

800

235

En ordning med rett til pleiepenger uten tidsbegrensning vil kreve minimum fire måneders utviklingstid i dagens saksbehandlingssystem. Det vil ikke være administrative konsekvenser av betydning, men en liten forenkling i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling.

Dersom Stortinget til tross for manglende utredning av individuelle, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser ønsker å oppheve tidsbegrensningen i pleiepengeordningen nå, kan det gjøres gjennom følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:

I kapittel 9. Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, gjøres følgende endring i kapitteloversikten:

Sjette strekpunkt oppheves.

§ 9-10. Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn

Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

§ 9-11. Graderte pleiepenger

Det kan ytes graderte pleiepenger når barn som nevnt i § 9-10 trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken.

Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 pst. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 pst., foreligger det ikke rett til pleiepenger.

Det kan i forskrift gis nærmere regler om gradert ytelse.

§ 9-12. Antall pleiepengedager – oppheves

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

Beregningsgrunnlaget skal ikke fastsettes på nytt ved ny stønadsperiode dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Hvis det har vært endringer i inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag.

Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

Pleiepenger og omsorgsdager (innføre karensdager)

Vedtak nr. 167, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning der det ikke gis pleiepenger for de fem første dagene pr. barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.»

Forslaget innebærer at første gang et barn i en familie som har minst ett barn under tolv år, får behov for pleie og omsorg, som i utgangspunktet gir rett til pleiepenger, vil pleiepenger ikke ytes til foreldre som har rett til omsorgspenger i fem dager eller mer på det aktuelle tidspunktet. Det vil ikke berøre andre omsorgspersoners rett til pleiepenger. En slik innretning av karensdager vil kunne skape problemer for de berørte familiene, den kan oppleves som tilfeldig og urettferdig, i tillegg til å skape merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten.

Innretningen av karensdager som foreslått henger også dårlig sammen med at pleiepenger kan ytes til andre omsorgspersoner enn foreldrene. Det vil være urimelig dersom muligheten til å bruke omsorgspengedager med egne barn reduseres som følge av mottak av pleiepenger på grunn av omsorg for et annet barn. Det legges derfor til grunn at karensdager ikke skal omfatte andre pleiepengemottakere enn foreldrene.

For Arbeids- og velferdsetaten vil det være en administrativt krevende ordning, samtidig som det er et begrenset innsparingspotensial. Det er grunn til å tro at endringen vil kunne medføre en viss merutgift knyttet til sykepenger uten at disse kan tallfestes. I tillegg vil forslaget ha administrative konsekvenser knyttet til manuelt merarbeid i saksbehandlingen, økt saksbehandlingstid, samt innhenting av dokumentasjon for bruk av omsorgspengedager fra begge foreldrenes arbeidsgivere.

Det frarådes å innføre bestemmelser om karensdager generelt, og det vil spesielt frarådes den foreslåtte måten, da denne gir liten innsparing og relativt store administrative kostnader for Arbeids- og velferdsetaten, familiene og arbeidsgiver. Dersom Stortinget ønsker å innføre en karensperiode, vil det være mer hensiktsmessig for familiene og lettere å administrere en løsning som ikke knyttes til bruk av omsorgspengedager. Det vises til proposisjonen, der det blir skissert to ulike alternativer. Det er ikke utredet økonomiske og administrative konsekvenser av de to skisserte alternativene.

En regelendring som foreslått i anmodningsvedtaket vil kreve minimum fire måneders utviklingstid i Arbeids- og velferdsetaten. En ordning hvor karensdager knyttes til foreldrenes rett til omsorgspengedager, krever at Arbeids- og velferdsetaten innhenter dokumentasjon fra arbeidsgivere. Dette vil føre til manuelt merarbeid i saksbehandlingen, økt saksbehandlingstid og dermed lengre ventetid for foreldrene, og til merarbeid og økt dokumentasjonskrav for både arbeidsgiverne og foreldrene. Det er videre uheldig for barnas personvern.

Før pleiepengereformen var det i et normalår 5 600 barn med pleiebehov som ga rett til pleiepenger. Om lag 80 pst. hadde bare pleiepenger det ene året. Det legges til grunn at en iverksetting fra 1. januar 2019 innebærer at «første gang» med pleiepenger skal være første gang etter 1. januar 2019, og med dette utgangspunktet anslås at innsparingen av forslaget i anmodningsvedtaket er på maksimalt 15 mill. kroner det første året. En endring kan tidligst tre i kraft fra 1. mai 2019, noe som vil kunne gi en innsparing i 2019 på maksimalt 10 mill. kroner. Den årlige innsparingen vil falle når flere har mottatt pleiepenger etter innføring av karensdager.

Det anbefales å ikke innføre en bestemmelse om karensdager i tråd med anmodningsvedtaket. Dersom Stortinget likevel ønsker å innføre denne begrensningen i retten til pleiepenger, kan det gjøres på ulike måter, avhengig av hvor omfattende bruk av karensdager Stortinget ønsker:

Det gjøres følgende endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:

I kapittel 9. Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, gjøres følgende endringer i kapitteloversikten:

Niende strekpunkt skal lyde:

  • utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager står i § 9-15

Innretningen skissert i anmodningsvedtaket:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første fem dagene per barn ved ny stønadsperiode, såfremt foreldrene har fem dager med rett til omsorgspenger jf. §§ 9-5 og 9-6, disponibelt idet pleiepengeperioden starter. Som ny stønadsperiode regnes pleiepenger for pleie av et barn som det tidligere ikke har vært utbetalt pleiepenger for.

Alternativ 1:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første tre dagene i en ny stønadsperiode med mindre det allerede har vært gitt pleiepenger for pleie av barnet tidligere samme år.

Alternativ 2:

§ 9-15. Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger, regler om karensdager

Nytt sjette ledd:

Det ytes ikke pleiepenger etter § 9-10 de første tre dagene i en stønadsperiode. Denne begrensningen kommer ikke til anvendelse dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode.

Pleiepenger og ikke opptjente rettigheter (rett for ikke-yrkesaktive)

Vedtak nr. 168, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Pleiepengeordningen er erstatning for tapt inntekt og kommer til anvendelse ved både kortvarig inntektstap og ved inntektstap i inntil fem år.

Det vil ikke bli igangsatt en større utredning av en offentlig pleielønn til erstatning for folketrygdens pleiepenger, hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) på det nåværende tidspunkt.

Pleiepengeordningen, slik den gjelder fra oktober 2017, skal evalueres frem til 2022 og vil være et godt grunnlag for vurdering av ordningen.

En ordning som gir rett til stønad uavhengig av inntektstap, må innrettes på en helt annen måte enn dagens ordning med hensyn til blant annet stønadsnivå og opptjeningstid. Ordningen må ta hensyn til både foreldre uten opptjente rettigheter og til yrkesaktive foreldre som har behov for pleiepenger i en kort periode. Den må derfor ses i sammenheng med retten til omsorgspenger og hjelpestønad ved pleie av syke barn.

Ikke-yrkesaktive foreldre kan for øvrig ha rett til hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) ved pleie av syke barn.

Det er foretatt store endringer i pleiepengeordningen, og man har foreløpig svært liten erfaring med hvordan den virker. Det finnes dermed lite grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser en eventuell slik endring vil få. En utvidelse som foreslått, vil potensielt være mye mer omfattende enn de endringene som allerede er trådt i kraft, og det er viktig å bruke tid på utredningen.

Behovet for endringer i ordningen og i andre, tilstøtende ordninger vil bli vurdert i lys av den allerede igangsatte evalueringen. En utredning av konsekvensene av å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter, vil bli vurdert i den sammenheng.

1.3 Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet

1.3.1 Innledning

De foreslåtte endringer i bestemmelsene om kvalifiseringsprogram i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i kvalifiseringsprogrammet. I tillegg foreslås det lovtekniske endringer. Forslagene skal bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag.

Det fremgår av Prop. 1 S (2017–2018) at det vil bli foretatt en gjennomgang av regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet.

Lovforslag har vært på høring med frist 20. juni 2018.

Størrelsen på kvalifiseringsstønaden har ikke vært en del av høringsforslagene og er derfor ikke kommentert i proposisjonen.

Det vises til de enkelte kapitlene i proposisjonen der gjeldende rett, høringsnotatene og høringsuttalelsene er nærmere redegjort for.

1.3.2 Inngangsvilkår for kvalifiseringsprogrammet

1.3.2.1 Departementets vurderinger og forslag

1.3.2.1.1 Aldersgrense

Det er viktig med tidlig og tilpasset innsats for unge, samt at aldersgrensene for ulike offentlige ytelser i arbeids- og velferdsforvaltningen harmoniseres. Selv om det er få 18-åringer som fyller inngangsvilkårene for kvalifiseringsprogrammet, bør unge som faktisk har behov for tett og koordinert bistand, allerede ved fylte 18 år få muligheten til dette. Det foreslås å lovfeste at aldersgrensen for rett til å delta på kvalifiseringsprogram er mellom 18 og 67 år.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 29 første ledd.

1.3.2.1.2 Tydeliggjøring av kommunens snevre mulighet for å avslå søknad om kvalifiseringsprogram

Målet med endringsforslaget er å gjøre det klart at kommunens adgang til å avslå søknad om program med begrunnelsen at arbeids- og velferdsforvaltningen ikke kan tilby et tilpasset program, kun gjelder unntaksvis og i helt spesielle tilfeller. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil, og adgangen til å avslå en søknad om program på dette grunnlaget er snever. Formålet er å gi mulighet til å avslå en søknad om program der det er forhold utenfor kommunens kontroll som gjør det uforholdsmessig byrdefullt å tilby et tilpasset program.

Formuleringen er ikke ment å begrense arbeids- og velferdsforvaltningens plikt til å utarbeide fleksible løsninger for en uensartet gruppe. Det er ikke adgang til å sette begrensninger i hvor mange deltakere kommunen tilbyr programmet til. Endringen i ordlyden i § 29 bidrar til å tydeliggjøre gjeldende rett.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 29 nytt tredje ledd.

1.3.2.1.3 Andre mindre endringer

Det foreslås en teknisk endring i loven § 29 andre ledd, ved at bokstavene a og b slås sammen. Loven § 29 tredje ledd foreslås opphevet. Retten til stønad er hjemlet i § 35. Videre gjøres det en mindre omformulering i forskriftshjemmelen i § 29 fjerde ledd.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 29 andre og fjerde ledd.

1.3.3 Varighet for kvalifiseringsprogrammet

1.3.3.1 Departementets vurderinger og forslag

1.3.3.1.1 Maksimal varighet per program

Det foreslås at loven endres slik at programmet kan gis så lenge deltakeren oppfyller vilkårene i loven § 29, men likevel ikke lenger enn to år. Økt fleksibilitet i programmets varighet vil også bidra til at de i målgruppen som har behov for det, får muligheten til å få et toårig program.

Personer som har behov for mer langvarig oppfølgning og bistand fra Nav-kontoret enn to år for å komme ut i arbeid, er ikke i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet. Oppfølging i kvalifiseringsprogrammet skal ikke erstatte fylkeskommunens eller andres ansvar for tilpasset skoleløp.

Det er grunn til å beholde en mulighet for ytterligere forlengelse når maksimal varighet på to år er gjennomført.

Etter gjeldende rett kan programmet forlenges med inntil seks måneder etter en særskilt vurdering, jf. loven § 32 første ledd andre punktum og forskriften § 2 tredje ledd andre punktum. Det foreslås at muligheten for slik forlengelse endres fra inntil seks måneder til inntil ett år, noe som gir ytterligere fleksibilitet. Det foreslås også at både kravet om særlige grunner for å forlenge programmet og tidsbegrensningen for slik forlengelse skal fremgå av loven.

På tidspunktet for innvilgelse av program skal tidsperspektivet uansett være maksimalt to år, og forlengelse av programmet skal bare skje unntaksvis. Det foreslås en omformulering i forskriftshjemmelen i loven § 32 andre ledd, slik at det kan gis forskrift med nærmere regler om varigheten, og ikke retningslinjer for varighetsvurderingen.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 32.

1.3.3.1.2 Engangsrett

Det ønskes ikke begrensninger i regelverket for hvor mange ganger en person i prinsippet kan få innvilget et kvalifiseringsprogram.

Det kan alltid være en viss usikkerhet knyttet til hva som er rett tidspunkt for oppstart av programmet, og når en potensiell deltaker er klar for å delta i et fulltidsprogram med tett oppfølgning. For å være i målgruppen er målet arbeid etter endt program, selv om det åpnes for å delta i program flere ganger. Noen vil derfor kunne trenge forberedende tiltak før program kan innvilges.

Inngangsvilkårene antas å virke begrensende for hvor mange kvalifiseringsprogrammer som kan innvilges til samme person.

Dersom en søker om kvalifiseringsprogram tidligere har fullført et program eller deltatt i et program som ble avsluttet, må det vurderes om ny innvilgelse er hensiktsmessig etter loven § 29 andre ledd.

Forslaget legger til rette for at målgruppen kan delta i et kvalifiseringsløp uten at man risikerer å «miste» sin eneste rett til program. Hensikten er ikke å åpne for at deltakere flest kan gå fra program til program, noe som ville ha uthulet varighetsbegrensningen og målgruppen for ordningen.

1.3.3.1.3 Avbrudd i og avslutning av program

Behovet for å avbryte program kan oppstå. Reglene her er for lite fleksible, og det foreslås at det åpnes for å kunne avbryte programmet midlertidig. Det skal skilles mellom avbrudd i program og avslutning av program, og vil erstatte dagens bestemmelse om stans av program etter gjeldende § 34.

Det foreslås som vilkår for avbrudd og avslutning at det er saklig begrunnet i forhold ved deltakeren, som er en videreføring av gjeldende rett.

Når det er fattet et vedtak om avbrudd for en periode, vil kommunen likevel kunne fatte vedtak om avslutning av programmet hvis det blir klart at det er grunnlag for det i løpet av avbruddsperioden.

Programmet skal ikke kunne avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid, fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start, jf. loven § 34 nytt andre ledd. Det bør legges til rette for at deltakere skal kunne prøve seg i ordinært arbeid uten at programmet avsluttes.

Ved avslutning av programmet må deltakeren søke på nytt hvis vedkommende ønsker ny deltakelse i et kvalifiseringsprogram. Ved et midlertidig avbrudd kan deltakeren senere gjenoppta programmet uten ny søknad.

Selv om deltakerstatusen opprettholdes når programmet er avbrutt for en periode, vil ikke deltakeren ha rett på kvalifiseringsstønad i denne perioden, eller den oppfølgingen programmet innebærer, jf. § 35 første ledd nytt andre punktum. Det vil heller ikke være aktuelt å søke om permisjon med kvalifiseringsstønad etter forskriften kapittel 2 innenfor en avbruddsperiode.

Etter § 47 i sosialtjenesteloven er det klageadgang på vedtak om avbrudd og avslutning.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 34.

1.3.4 Innhold i kvalifiseringsprogrammet

1.3.4.1 Departementets vurderinger og forslag

Det foreslås endringer i regelverket som utvider mulighetene for å inkludere utdanning og opplæring innenfor kvalifiseringsprogrammet. Det skal i mindre grad være regulert hvilke tiltak som skal inngå i programmet, og på hvilket tidspunkt disse skal inngå. Det er foreslått at regelverket skal stille krav om at programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid, og det skal åpnes for at kvalifiseringsprogrammet skal kunne kombineres med gjennomføring av læretid.

Oppfølging innenfor kvalifiseringsprogrammet skal fremdeles ikke erstatte fylkeskommunens eller andres ansvar for oppfølging i forbindelse med gjennomføring av utdanning og opplæring.

Regelverket vil fremdeles ikke åpne for å innvilge kvalifiseringsprogram til en person som har som mål å ta videre utdanning eller opplæring etter endt program. Varighetsreglene vil sette rammer for hvor lange utdannings- eller opplæringsløp som kan tas innenfor programmet, i og med at tidsperspektivet ved innvilgelse av kvalifiseringsprogram maksimalt skal være to år.

Den som har hatt behov for oppfølging gjennom kvalifiseringsprogrammet for å fullføre utdanning, vil være sårbar ved overgangen til gjennomføringen av læretid. Fortsatt oppfølging i læretiden kan øke sannsynligheten for at vedkommende gjennomfører og dermed får vitnemål eller fag- eller svennebrev. Dette gir grunn til å åpne opp for å kombinere fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet med gjennomføring av læretid, jf. § 30 nytt andre ledd andre punktum, selv om dette skjer på full tid. Det foreslås samtidig at kvalifiseringsstønaden skal reduseres i forhold til antall timer i gjennomføring av læretid, jf. § 37.

Muligheten til å sette av tid til aktiviteter som ikke inngår i programmet, foreslås videreført, med formålet å bedre deltakerens helse med muligheten for overgang til arbeid. Dersom deltakeren på dagtid har behov for at det settes av tid til gjøremål som verken omfattes av § 30 eller av fraværsreglene i forskriften, er det mulighet for å tilpasse programmet individuelt, så lenge programtiden utgjør full tid i sum.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven §§ 30 og 37.

1.3.5 Forslag til lovtekniske endringer

1.3.5.1 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt

Sosialtjenesteloven § 37 første ledd regulerer samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt. Bestemmelsens andre ledd første punktum om kombinasjon av arbeid og kvalifiseringsprogram foreslås flyttet til § 30 andre ledd andre punktum. Bestemmelsens andre ledd andre punktum om at summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet minst skal utgjøre full tid, foreslås flyttet til § 30 andre ledd siste punktum om kvalifiseringsprogrammets innhold.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven §§ 30 og 37.

1.3.5.2 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og tiltakspenger

Deltakere i kvalifiseringsprogram hadde tidligere rett på stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven. Kommunen fikk refusjon av denne stønaden. I 2011 ble forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak endret slik at de som deltar i tiltak som er en del av kvalifiseringsprogram, ikke har krav på stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven. Dette fremgår nå av forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. fastsatt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 13. Det foreslås på denne bakgrunn å oppheve sosialtjenesteloven § 38 andre ledd. Det vises til lovforslaget.

1.3.5.3 Starttidspunkt, deltakerbevis, fravær og permisjon

Etter sosialtjenesteloven § 30 nåværende femte ledd skal programmet angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering. Nåværende sjette ledd regulerer utstedelse av deltakerbevis. Det er hensiktsmessig at dette i stedet reguleres i forskrift med hjemmel i forslag til § 30 tredje ledd, og det foreslås derfor å oppheve femte og sjette ledd.

Av sosialtjenesteloven § 36 første ledd følger at det ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende. I forskrift kan det fastsettes nærmere regler om fravær og permisjon, jf. bestemmelsens andre ledd. Dette bør komme tydeligere frem av loven. Forskriftshjemmelen foreslås endret slik at det i forskrift kan fastsettes nærmere regler om når det kan gis tillatelse til slikt fravær med stønad.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven §§ 30 og 36.

1.3.6 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2019.

Forslagene vil kunne medføre noe økte utgifter for kommunene som følge av økt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, noe lengre tid i program og oppheving av engangsretten, men effektene er vanskelig å tallfeste. I 2011 ble det lagt til grunn om lag 9 200 deltakere, mens det ved utgangen av 2017 var i underkant av 5 400 deltakere. Kommunene er dermed i utgangspunktet kompensert for et betydelig høyere antall deltakere enn de som faktisk deltar per i dag.

Forslaget om å endre aldersgrensen fra 19 til 18 år vil kunne føre til noen flere deltakere. Det antas likevel at denne økningen vil være beskjeden, ettersom det i 2017 kun var 0,5 pst. av deltakerne som var under 20 år. Samtidig vil forslaget om økt mulighet for å kombinere programmet med utdanning, opplæring og læretid kunne bidra til at kvalifiseringsprogrammet vil være hensiktsmessig for noen flere unge.

Forslaget om å presisere sosialtjenesteloven § 29 andre ledd bokstav c antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forslagene om å endre bestemmelsene om varighet og å endre regelverket slik at det ikke lenger er absolutte begrensninger i antall program eller antall gjeninntak i program, antas å medføre noe økte utgifter. Forlengelse ved særlige grunner ut over to år vil gjelde i et fåtall av sakene. Av de som avsluttet kvalifiseringsprogram i 2017, var det 15 pst. (419 deltakere) som hadde deltatt i minst to år, og 5 pst. (154 deltakere) som hadde deltatt i minst to og et halvt år. Muligheten for å delta i mer enn ett program og muligheten for flere gjeninntak per program innebærer utvidelser av ordningen. Selv om disse absolutte skrankene i regelverket oppheves, vil inngangsvilkårene virke begrensende.

Forslagene om avbrudd og avslutning av program vil kunne ha administrative konsekvenser knyttet til økt saksbehandling.

Forslaget om å utvide mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet antas å ha små økonomiske og administrative konsekvenser. Ved gjennomføring av læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet vil kvalifiseringsstønaden reduseres i forhold til antall timer i lære, noe som vil begrense kommunens utgifter. Økte muligheter for å gjennomføre utdanning og opplæring vil kunne føre til at kvalifiseringsprogrammet er hensiktsmessig for en noe større målgruppe og dermed gi økt antall deltakere. Inngangsvilkårene til kvalifiseringsprogrammet vil imidlertid begrense tilstrømmingen til ordningen.

Forslagene vil samlet sett innebære en forenkling som vil gi kommunene mer handlingsrom og gjøre det enklere å praktisere regelverket. Forslagene vil på kort sikt innebære noe økte administrative utgifter for staten til oppdatering av rundskriv og veiledning av kommunene. KS er konsultert angående de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Det er enighet om at det ikke er grunn til at de foreslåtte endringene skal kostnadsberegnes.

Forslagene om lovtekniske endringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

1.4 Tilgang til folkeregisteret og a-ordningen mv. etter lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

1.4.1 Innledning

Det foreslås at § 8 i lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet, blir endret. Arbeids- og velferdsetaten skal få tilgang til opplysninger direkte fra folkeregisteret om navn og adresse med videre uten at det først må vurderes om opplysningene lar seg skaffe på annen måte, slik loven legger opp til i dag. Det samme skal gjelde for opplysninger om inntekt fra a-ordningen og opplysninger om formue fra finansinstitusjoner eller andre som har formuesverdier under forvaltning med videre.

Forslaget har vært ute på høring med frist til 1. mars 2018.

Det vises til proposisjonens kapittel 4, der gjeldende rett, forslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, høringsnotatet og høringsuttalelsene er nærmere gjort greie for.

1.4.2 Departementets forslag

Det er nødvendig at Arbeids- og velferdsetaten kan benytte elektroniske opplysninger fra offentlige registre som folkeregisteret og a-ordningen i behandlingen av saker etter loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring. Formålet med loven er å fremme en rask tilbakeføring av barnet.

Hensynet til en raskest mulig vurdering av om ytelsene skal holdes tilbake, taler for at lovens ordning bør være at slike opplysninger kan innhentes direkte fra relevante instanser og gjennom a-ordningen.

Det vises til lovforslaget, § 8 i lov om stans av utbetaling i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet.

1.4.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019.

Endringene vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Elektronisk tilgang til folkeregisteret og a-ordningen vil kunne føre til at saksbehandlingstiden i Arbeids- og velferdsetaten i saker om å holde tilbake ytelser og barnebidrag blir kortere.

Endringene vil ikke medføre nevneverdige administrative kostnader for Skatteetaten, og Arbeids- og velferdsetaten kan benytte eksisterende tekniske løsninger for å innhente data fra a-ordningen.

1.5 Andre endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

1.5.1 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere – folketrygdloven §§ 8-35, 8-38 og 8-39

1.5.1.1 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende

1.5.1.1.1 Bakgrunn

Folketrygdloven § 8-35 gjelder fastsetting av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende. Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.1.1, der gjeldende rett er nærmere gjort greie for. For å forenkle og legge til rette for digitalisering og automatisering av saksbehandlingen er det behov for å forenkle regelverket. Bakgrunnen er at det anses unødvendig og kompliserende å regne om inntekten til pensjonspoengtall. Regelverket vil bli enklere å forstå for brukerne ved at det blir en enklere knytning mellom inntekter og beregningsgrunnlag. For Arbeids- og velferdsetaten vil det bli enklere å utvikle og forvalte systemløsningene ved at det ikke lenger vil være nødvendig å gå omveien via pensjonspoeng når sykepengegrunnlaget skal fastsettes.

1.5.1.1.2 Departementets forslag

Det foreslås å gå bort fra bruk av poengtall ved beregning av sykepenger til selvstendig næringsdrivende, og heller benytte gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste år før sykmeldingstidspunktet, oppjustert til grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.

All inntekt vil nå innhentes og kunne anvendes i beregningen. Det vil da ikke lenger være nødvendig med særregelen i § 8-35 tredje ledd om å skjønnsfastsette sykepengegrunnlaget i alle saker der den selvstendig næringsdrivende ikke har pensjonspoengtall for de tre siste årene. Disse sakene kan da følge hovedreglene for fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende, der utgangspunktet er pensjonsgivende inntekt for de tre siste årene.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-35 andre og tredje ledd.

1.5.1.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019.

Fra 1. januar 2019 skal også ny systemløsning for foreldrepenger tas i bruk, og nye regler for fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger skal tre i kraft (lov 5. april 2017 nr. 15).

Endringsforslaget vil innebære en forenkling av regelverket, noe som vil gjøre det lettere å forstå for brukere, og enklere for Arbeids- og velferdsetaten å behandle sakene. Forslaget vil gjøre det noe mindre kostnadskrevende å utvikle en systemløsning for å behandle sakene i Arbeids- og velferdsetaten.

Ut over dette har forslaget ingen økonomiske konsekvenser.

1.5.1.2 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for frilansere

1.5.1.2.1 Bakgrunn

Ifølge lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.), skal frilansere ikke lenger få fastsatt sykepengegrunnlaget etter reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende, men etter reglene som gjelder for arbeidstakere. Endringene trer i kraft 1. januar 2019. Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.2.1, der gjeldende rett er nærmere gjort greie for.

I folketrygdloven § 8-30 femte ledd er det en unntaksregel som gjelder fastsetting av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere som er i et midlertidig arbeidsforhold på under seks måneder.

1.5.1.2.2 Departementets forslag

I dag beregnes sykepengegrunnlaget til frilansere etter regelverket for selvstendig næringsdrivende (§ 8-35). Ved en inkurie ble ikke femte ledd i § 8-30 unntatt da det ble vedtatt at frilansere skal få beregnet sykepengegrunnlaget som for arbeidstakere, jf. lov 5. april 2017 nr. 15.

For å komme frem til et mest mulig representativt sykepengegrunnlag for frilansere bør man benytte hovedreglene for beregning i § 8-30 første til tredje ledd. Unntaksregelen i § 8-30 femte ledd bør ikke komme til anvendelse.

Det foreslås at henvisningen i § 8-38 femte ledd begrenses til § 8-30 første til tredje ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om endringer i folketrygdloven § 8-38 femte ledd.

1.5.1.2.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019.

Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

1.5.1.3 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for frilansere som har tegnet forsikring

1.5.1.3.1 Bakgrunn

En frilanser kan mot særskilt premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene.

Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger som arbeidstaker fra en arbeidsgiver i de første 16 kalenderdagene, ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen mellom sykepengegrunnlaget etter § 8-30 første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-30 andre ledd. Dette fremgår av § 8-39 fjerde ledd.

Bestemmelsen i § 8-39 fjerde ledd andre punktum ble ved en inkurie ikke endret i forbindelse med endringene i beregningsreglene som ble vedtatt i lov 5. april 2017 nr. 15.

Frilansere skal, når lovvedtaket trer i kraft fra 1. januar 2019, ikke lenger få fastsatt sykepengegrunnlaget på bakgrunn av pensjonspoengtall etter reglene for selvstendig næringsdrivende i § 8-35, men på bakgrunn av rapportert inntekt til a-ordningen (etter §§ 8-28 til 8-30), se § 8-38 femte ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.3.,1 der gjeldende rett er nærmere gjort greie for.

1.5.1.3.2 Departementets forslag

Det foreslås at sykepengegrunnlaget for frilansere på grunnlag av forsikring de første 16 dagene og sykepengegrunnlaget fra 17. dag skal være likt. Arbeids- og velferdsetaten slipper da å fastsette sykepengegrunnlaget to ganger i de tilfellene der det er tegnet forsikring og sykefraværet går ut over 16 dager.

Det foreslås en endring slik at sykepenger fra forsikringen ytes på grunnlag av inntekten medlemmet har hatt som frilanser etter § 8-38 femte ledd.

Det foreslås at § 8-39 fjerde ledd endres slik at sykepengene fra forsikringen de første 16 dagene ytes på grunnlag av inntekten som medlemmet har hatt som frilanser, fastsatt etter § 8-38 femte ledd.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-39 fjerde ledd.

1.5.1.3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019.

Forslaget vil være en forenkling av regelverket, men vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser ut over det.

1.5.2 Opprettinger i folketrygdloven og enkelte andre lover

1.5.2.1 Innledning og bakgrunn

Arbeids- og sosialdepartementet har i perioden oktober 2017 til mars 2018 mottatt to regelrapporter fra Lovdata. Det dreier seg blant annet om rene skrivefeil, og om lover og paragrafer som er opphevet, men som gjeldende bestemmelser fremdeles viser til. Det er i tillegg tatt en større gjennomgang av alle lovhenvisninger, samt innholdsfortegnelser i folketrygdloven. Det foreslås at feilene rettes opp.

De lovtekniske endringene er gjort i følgende lover:

  • lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

  • lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager

  • lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

  • lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd

  • lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse

  • lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

  • lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

  • lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven)

  • lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven)

  • lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v.

  • lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

  • lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

  • lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

  • lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

  • lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

  • lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

1.5.2.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019.

Retting av feil i lovverket medfører at lovverket blir enklere tilgjengelig, og risikoen for misforståelser og usikkerhet hos brukerne av lovverket reduseres. Ut over dette vil oppryddingen ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Neste kapittel