Pleiepengeordningen

Komiteen viser til at pleiepengeordningen er en midlertidig inntektssikring for foreldre som må være borte fra jobb for å pleie sine syke barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at for at flere skal få mulighet til å være hjemme og pleie sine syke barn, har regjeringen fra 2017 gjort store forbedringer i ordningen. Varig syke barn ble innlemmet i ordningen, det ble lettere for foreldre å ta ut pleiepenger samtidig, og den generelle aldersgrensen ble hevet til 18 år. Pleiepengeordningen er utvidet til å omfatte anslagsvis 9 000 flere familier sammenlignet med det gamle regelverket.

Flertallet viser til at det ble innført en dagkonto på 1 300 dager og en ny gradering som gjør at foreldre med pleiebehov ned til 20 pst. kan benytte seg av ordningen. Det er også innført en unntaksbestemmelse som betyr at det kan gis forlengelse uten tidsbegrensning når dagkontoen på 1 300 dager er brukt opp.

Flertallet viser til at det frem til nå har blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger, måtte ha omsorg for barnet før det særlige behovet for tilsyn og pleie oppsto. Siden dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker, særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn, er det foreslått at praksis skal endres fra 1. januar 2019 slik at flere, for eksempel andre familiemedlemmer, kan tre inn i en omsorgssituasjon i særlige saker. En praksisendring som innebærer at Nav legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet, vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet.

Flertallet viser til at Stortinget vil oppheve tidsbegrensningen på fem år, slik at mottakerne kan ha pleiepenger frem til barnet fyller 18 år. Regjeringen utreder hvordan en slik ordning eventuelt kan innrettes, og hva konsekvensene blir. Alle begynte på ny tidskonto 1. oktober 2017 og vil ha rett til pleiepenger i 1 300 dager fra den datoen.

Flertallet viser til at det nå blir gitt 100 pst. pleiepenger i 1 300 dager, og at det for utviklingshemmede kan gis pleiepenger selv om den som har omsorgsbehovet, er over 18 år.

Flertallet merker seg at når begge foreldrene tar ut fulle pleiepenger, brukes kvoten opp dobbelt så fort, og at regjeringen derfor raskt vil utrede en endring som innebærer at familien har rett til pleiepenger i minst fem år, uavhengig av om det bare er den ene forelderen som har pleiepenger, eller om det er behov for at begge foreldrene eller en annen omsorgsperson tar ut pleiepenger. En slik endring vil bety at også disse familiene er sikret 100 pst. pleiepenger i hvert fall frem til 2022. I mellomtiden vil regjeringen evaluere ordningen da det er viktig at en så vesentlig utvidelse blir god for familiene, bærekraftig for samfunnet og ivaretar andre viktige hensyn for både den enkelte og for samfunnet. Det er også viktig å få mer erfaring med den store utvidelsen som ble gjort fra 1. oktober 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget siden 2017 har gjort endringer i pleiepengeordningen. Det vises til Stortingets behandling 18. april 2017 av Prop. 48 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av syke barn), jf. Innst. 246 L (2016–2017). Regjeringen Solberg foreslo der å utvide målgruppen fra kun å omfatte barn med livstruende alvorlige eller kroniske diagnoser, funksjonshemmede barn og barn som er eller har vært innlagt på helseinstitusjon, til også å omfatte foreldre med varig sykt barn. Samtidig ble det foreslått innstramminger i form av en tidsbegrensning på maksimum fem år (1 300 dager) og redusert kompensasjonsgrad fra 100 pst. (inntil 6 G) etter ett år (260 dager) til 66 pst. for de resterende 1 040 dagene på pleiepenger. Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, men ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Det ble også foreslått en felles aldersgrense på 18 år for alle barn omfattet av pleiepengeordningen (tidligere 12 år for barn som var/hadde vært innlagt i institusjon, 18 år for barn med alvorlige diagnoser eller funksjonsnedsettelse, ingen aldersgrense ved sykdom (ikke pleie) for personer med utviklingshemming). Videre ble det åpnet for at begge foreldre kunne ta ut pleiepenger samtidig (tidligere bare unntaksvis), og at pleiepengene kunne graderes ned til 20 pst. (tidligere 50 pst.). Disse medlemmer viser til at et forslag fra Sosialistisk Venstreparti (støttet av Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne) om fortsatt rett til pleiepenger etter 1 300 dager for barn under 18 år med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, med unntak fra 18-årsgrensen for personer med utviklingshemming, ble nedstemt. Det samme gjorde et forslag fra Senterpartiet (støttet av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) om mulighet for ny pleiepengeperiode (1 040 dager med 66 pst. kompensasjon mindre enn fem år etter utløpt pleiepengeperiode/ny pleiepengeperiode etter mer enn fem år). Et forslag fra Arbeiderpartiet om å gi rett til ny pleiepengeperiode etter 1 300 dager, også for barn under 18 år med varig sykdom eller skade, ny pleiepengeperiode ved tilbakefall eller ny diagnose og unntak fra 18-årsgrensen for personer med utviklingshemming, ble nedstemt av stortingsflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre). Disse medlemmer viser til at flertallsinnstillingen (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) deretter ble enstemmig vedtatt og iverksatt fra 1. oktober 2017.

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017, der regjeringen av et enstemmig storting ble bedt om å fremme forslag til forbedringer i pleiepengeordningen som kan sikre mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet (vedtak nr. 1, 11. oktober 2017, omtalt i proposisjonen).

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling 11. desember 2017 av Representantforslag 17 LS (2017–2018) om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen, jf. Innst. 59 L (2017–2018). Komiteens tilråding (fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) om å unnta utviklingshemmede fra aldersgrensen på 18 år, 100 pst. kompensasjon i hele pleiepengeperioden på 1 300 dager, innføring av fem karensdager, å telle kun én stønadsdag når begge foreldre har rett til å være til stede ved opphold i helseinstitusjon, samt å innlemme barn under 18 år med varig skade eller sykdom i ordningen, fikk kun støtte fra Rødt i tillegg og ble nedstemt. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 60 S (2017–2018) til samme sak, der tre forslag fra Kristelig Folkeparti ble vedtatt mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Stortingsflertallet påla regjeringen Solberg for det første å fremme en sak i 2018 om utvidelse til 100 pst. kompensasjon og om at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 dager ved behov for kontinuerlig tilsyn og pleie for barn under 18 år. For det andre ble regjeringen bedt om å fremme forslag om innføring av fem karensdager for foreldre med disponible omsorgsdager. For det tredje ble regjeringen bedt om å utrede konsekvensene av å innlemme foreldre uten opptjente rettigheter i pleiepengeordningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler en praksisendring fra 1. januar 2019, slik at alle omsorgspersoner, også andre enn foreldrene, kan motta pleiepenger, selv om de ikke har hatt omsorg for barnet forut for det særlige behovet for tilsyn og pleie. Disse medlemmer støtter en slik praksisendring.

Disse medlemmer understreker at det ikke kan stilles krav til at den andre omsorgspersonen har samme adresse som barnet for å motta pleiepenger. Dersom personer i barnets slekt eller omkrets deltar i pleien, slik at den andre omsorgspersonen kan sove, må det kunne ytes pleiepenger uten at personen må bytte bostedsadresse.

Disse medlemmer viser til åpen høring i Stortinget 19. november 2018, der representanter for brukerne av dagens pleiepengeordning viste til stor usikkerhet rundt dagens tidsbegrensning. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak med ønske om en sak i 2018 der pleiepengeordningen blir gjort tidsubegrenset. Regjeringen foreslår på tross av dette å vente med en slik utvidelse til 2022. Disse medlemmer støtter ikke en praksis der regjeringen utfordrer klare pålegg fra stortingsflertallet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke ønsker å innføre karensdager i tråd med Stortingets vedtak, både av hensyn til de berørte familiene og fordi en slik ordning er administrativt svært krevende. Det vises også til uttalelser fra de berørte under åpen høring i Stortinget, det det ble vist til at slike karensdager vil være utfordrende i familier med flere barn. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn regjeringens forslag om ikke å innføre karensdager.

Disse medlemmer minner om at pleiepengeordningen er en ordning for å sikre at alvorlig syke barn skal få oppfølging av sine nærmeste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg først svekket ordningen og deretter ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 1, 11. oktober 2017 og minner om at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket all den tid foreldre til alvorlig syke barn ikke har vissheten om at de kan være sammen med sine syke barn ut over perioden på 1 300 dager. Innføringen av tidskvoten har medført økt usikkerhet og uforutsigbarhet for foreldre med alvorlig syke barn. En evaluering de neste fire årene vil ikke avhjelpe denne usikkerheten.

Disse medlemmer viser til at pleiepengeordningen har sikret at barn med de største pleiebehovene, kan pleies av dem som kjenner dem best – også over lengre tid når det er nødvendig. I sitt høringsnotat til komiteen understreker Norsk barnelegeforening at økonomiske støtteordninger ut over 1 300 dager er et billig alternativ for samfunnet sammenlignet med kontinuerlig hjemmesykepleie eller permanent opphold på institusjon. Videre understrekes det i høringsnotatet fra Barnelegeforeningen:

«Regjeringen argumenterer med farene ved en varig ordning. Vi erfarer at familier i slike situasjoner ikke utnytter systemet, og at foreldre mer enn noe ønsker en vanlig hverdag med jobb og tid til øvrig familie. Hvilken økonomisk ordning som skal tre inn etter at pleiepengene er oppbrukt, er stadig uløst og fører til stor bekymring og usikkerhet for de familiene dette gjelder.»

Disse medlemmer viser til flertallsvedtak nr. 166, 11. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Disse medlemmer viser til at regjeringens behandling av vedtaket hvor ordningen skal vurderes frem til 2022, ikke er i tråd med vedtak nr. 166 som sitert over. En evaluering over flere år vil ikke sikre forutsigbarhet for dem som mottar pleiepenger. Det er derfor viktig at tidsbegrensningen oppheves.

Disse medlemmer viser til den åpne høringen i denne saken den 19. november 2018, hvor det fremkom at tidsbegrensningen i seg selv kan bidra til at folk ikke tør å søke om pleiepenger i frykt for å bruke opp perioden mens behovet for pleie fortsatt er der. I høringen 19. november 2018 ble det understreket at dagens unntaksbestemmelse om at pleiepenger kan gis uavhengig av kvoten dersom barnet har en livstruende sykdom som ikke er varig, er altfor begrensende og uklar.

Unntaksbestemmelsen som kan gi forlengelse uten tidsbegrensning når dagkontoen er brukt opp, gjelder fremdeles kun ved ny, livstruende sykdom eller skade. Barn med varig sykdom, inkludert barn med progredierende, dødelige lidelser, faller derfor ikke inn under unntaksbestemmelsene. Disse foreldrene er fremdeles ikke sikret mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Disse medlemmer understreker at tidskvoten på 1 300 dager må opphøre, slik at de som er i en situasjon med barn som er avhengige av kontinuerlig tilsyn og pleie, kan ha en økonomisk trygghet i den tiden barnet har behov for dette – også i de få tilfellene der dette behovet strekker seg over flere enn fem år.

Disse medlemmer mener regjeringens omtale av eventuelle konsekvenser av å oppheve tidsbegrensningen er urovekkende. Disse medlemmer minner om at pleiepenger ytes kun etter dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten, og at foreldre som må pleie syke barn i lengre eller flere lengre perioder, må sikres økonomisk trygghet.

Graderingsreglene

Disse medlemmer viser til at det 1. oktober 2017 ble innført endringer i reglene om gradering i pleiepengeordningen. Det er positivt at det nå kan graderes ned til 20 pst. Men det ble også endringer i utregningen av graderingene. Graderingen måles ut fra graden av tilsyn barnet får av andre, målt opp mot normalarbeidstid. Disse medlemmer viser til Prop. 48 L (2016–2017), hvor endringene blant annet ble begrunnet i hensyn til etatens behov for effektive og håndterbare regler. Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannen tidligere har kritisert graderingspraksis av pleiepenger som i for stor grad legger vekt på barnets tilsynsordning i graderingen. I sin uttalelse 2012/2070 kom Sivilombudsmannen med kritikk av den praksisen av graderingsreglene der kun barnets tilsyn ble utslagsgivende for gradering, og understreket at det er mottakers bortfall av tapte arbeidsinntekter som følge av pleie av syke barn som skal være hensynet i ordningen. Sivilombudsmannen viste til at pleiepenger ytes etter samme prinsipper som sykepenger etter kapittel 8 i Folketrygdloven. Formålet med sykepenger i kapittel 8 er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt. Dette gjelder også pleiepenger.

Disse medlemmer viser til at endringene i graderingsreglene i 2017 har gjort at graderingsreglene i for liten grad tar hensyn til de mottakerne som ikke kan arbeide når barnet er under tilsyn. Erfaringer etter det første året har vist at for et begrenset antall mottakere har endringene rammet hardt. Flere med svært syke barn opplever det som svært brutalt at regelverket ikke tar hensyn til at det er helt umulig å dra på jobb, med bakgrunn i barnets medisinske tilstand og familiens situasjon på tross av at barnet er under tilsyn. Unntaksreglene for gradering av pleiepengene må fungere slik at de ikke avkorter de som likevel ikke har mulighet til å arbeide. Da resulterer graderingen i en økonomisk uholdbar situasjon for familier som allerede er i en svært vanskelig situasjon.

Disse medlemmer viser til at Handikappede barns foreldreforening (HBF) i høringen understreket at vilkårene for unntak fra gradering har vist seg å bli tolket svært strengt av Nav. Foreningen viser til at foreldre har opplevd å få redusert sin pleiepengeutbetaling fra 100 pst. til 35 pst. Disse medlemmer viser til høringsinstanser som understreket at det oppleves som svært brutalt at regelverket ikke tar hensyn til at det er helt umulig for noen foreldre å dra på jobb, med bakgrunn i barnets medisinske tilstand, på tross av at barnet er i tilsynsordninger av kortere eller noe lengre tid.

Dagens graderingsregler fører også til store kutt i pleiepenger dersom omsorgspersonen er helt nødt til å oppholde seg i nærheten av barnet og ikke kan jobbe på tross av en tilsynsordning.

Disse medlemmer viser til at dagens regler for gradering av pleiepenger og praktiseringen av disse fører til kutt i pleiepenger i tilfeller der omsorgspersonen må bruke tid til hvile etter at han eller hun har pleiet barn om natten.

Disse medlemmer viser til at avkortning på dagens premisser bidrar til at folk kan komme i økonomisk uholdbare situasjoner.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra gruppen «Endring av pleiepengeordningen NÅ!», som understreker behovet for å endre graderingsreglene slik at adgangen til unntak møter mottakernes reelle utfordringer. Dagens graderingsregler tar heller ikke høyde for at noen foreldre er nødt til å oppholde seg i nærheten fordi de må kunne komme på svært kort tid om det skjer noe akutt med barnet. Det hjelper ikke i disse situasjonene at det er satt inn kommunale tjenester rundt barnet. Noen mottakere kan rett og slett ikke være i arbeid mens barnet er under tilsyn.

Disse medlemmer advarer mot å la graderingsreglene fortsette å fungere uten unntak for den situasjonen noen omsorgspersoner som mottar pleiepenger, faktisk er i. Når gradering ender med inntektsbortfall fordi arbeid ikke er mulig i den situasjonen familien er i, blir graderingsreglene en økonomisk felle. Familiene som rammes, er allerede i en sårbar situasjon.

Andre forhold ved pleiepengeordningen

Disse medlemmer vil også advare mot å svekke dagens pleiepengeordning ved å endre nivået for ytelsen. Disse medlemmer minner også om at de fleste som mottar pleiepenger, mottar ytelsen i kortere tid.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om å utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter til pleiepenger, i ordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil utrede dette spørsmålet nå, men avvente evalueringen av de nye reglene i 2022. Disse medlemmer støtter ikke en slik utsettelse.

Disse medlemmer er bekymret for den gruppen som i dag ikke har oppfylt vilkårene for pleiepenger. Studenter og andre uten opptjente rettigheter faller utenfor reglene om pleiepenger. Retten til en god ordning for også disse omsorgspersonene må utredes. Disse medlemmer mener at en slik ordning må sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet og mener regjeringen må utrede en slik ordning.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 168, 11. desember 2017 hvor stortingsflertallet ba regjeringen om å utrede konsekvensene av å innlemme de som ikke har opptjente rettigheter i pleiepengeordningen. I Prop.12 L (2018–2019) avviser regjeringen å utrede dette og henviser kun til evalueringen frem til 2022. Dette er alvorlig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Sjette strekpunkt i kapitteloversikten i kapittel 9 oppheves.

§ 9-10 andre ledd skal lyde:

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd.

§ 9-11 andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

§ 9-12. Antall pleiepengedager – oppheves.

§ 9-15 første ledd skal lyde:

Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

Nåværende tredje til femte ledd blir andre til fjerde ledd.»

Disse medlemmer understreker at de løsningene samfunnet finner for dem som er mest sårbare, må fungere så godt som mulig etter sin hensikt. For at det skal kunne være en reell mulighet for arbeid, må livssituasjonen til familier tillate at foreldre arbeider. For noen med et svært alvorlig sykt barn er ikke dette en realitet. Med en løpende uro for barnets helse er det i noen tilfeller ikke mulig å ta lønnet arbeid selv om barnet er i tilsyn som barnehage eller skole. Når det ikke er mulig med arbeidsinntekt, kan pleiepengene heller ikke graderes. Når det kommer frem at ordningene ikke fungerer som forutsatt, må det gjøres endringer som retter opp dette.

Disse medlemmer viser til at dagens regler for gradering av pleiepenger ikke tar tilstrekkelig hensyn til mottakere av pleiepenger som på grunn av barnets tilstand ikke har reell mulighet for arbeidsdeltakelse. Disse medlemmer har i brev fra statsråd Anniken Hauglie 28. november 2018 fått lovteknisk bistand for å styrke reglene for gradering. I dette brevet gis det lovteknisk bistand for å endre graderingsreglene når man likevel ikke kan arbeide, et forslag som fremmes under. Dette forslaget ivaretar imidlertid etter disse medlemmers vurdering ikke hensynet til at den som mottar pleiepenger, ikke har reell mulighet for arbeidsdeltakelse med bakgrunn i barnets tilstand. Dette kan for eksempel gjelde:

• foreldre som har tjenester rundt barnet, men der situasjonen er så psykisk krevende å stå i at det vil være umulig å gå på jobb på tross av en tilsynsordning.

• der barn har en så ustabil situasjon at det er umulig å kunne stå i en jobb, fordi det ikke er rom for noe planlegging.

Disse medlemmer mener at også denne gruppen bør ivaretas i pleiepengeordningen. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn primært følgende lovforslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-11 nytt tredje ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet, ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre, fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap. Og der den som mottar pleiepenger, ikke har reell mulighet for arbeidsdeltakelse, med bakgrunn i barnets tilstand. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om vilkår for og omfang av slikt unntak.

§ 9-16 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom det settes fram krav om endret gradering i henhold til § 9-11 tredje ledd, må behovet dokumenteres av lege.

Femte til sjette ledd blir sjette til syvende ledd.»

Disse medlemmer fremmer sekundært følgende forslag:

Ǥ 9-11 nytt tredje ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om vilkår for og omfang av slikt unntak.

§ 9-16 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom det settes fram krav om endret gradering i henhold til § 9-11 tredje ledd, må behovet for at omsorgspersonen er i beredskap, og behovet for overvåkning nattestid dokumenteres av lege.

Nåværende femte til sjette ledd blir sjette til syvende ledd.»

Disse medlemmer viser til at pleiepenger er en ordning for familier som er i en svært sårbar situasjon. Disse medlemmer antar at en del av dem som ordningen er ment for, ikke kjenner til at denne ordningen fins, og dermed kan gå glipp av rettigheter de faktisk har.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pleiepengeordningen er godt kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet, ved alle sykehus/helseinstitusjoner, helsestasjoner og blant fastleger, for å sikre at skriftlig og muntlig informasjon om ordningen blir gitt uoppfordret til alle som har behov for det.»

Endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet

Komiteen viser til at det foreslås endringer i kvalifiseringsprogrammets bestemmelser om inngangsvilkår, varighet og innhold. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet (KVP) er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med ordningen er at deltakerne gjennom helhetlig og koordinert oppfølging kommer i arbeid. Antall deltakere i programmet har gått ned de siste årene, samtidig som mange kommer seg i jobb etter å ha deltatt i programmet. Derfor ønsker regjeringen at flere skal få muligheten til å delta i kvalifiseringsprogram.

Komiteen viser til at de viktigste forslagene til endringer i kvalifiseringsprogrammet er å endre den nedre aldersgrensen for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet fra 19 til 18 år, endre sosialtjenestelovens regler om varighet, slik at kvalifiseringsprogram kan gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år, og at muligheten for unntaksvis å forlenge kvalifiseringsprogrammet ut over to år beholdes, men utvides fra seks måneder til ett år. Kvalifiseringsprogrammet praktiseres i dag som en engangsrett, og det foreslås at denne begrensningen fjernes. Det foreslås også endringer som utvider mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling 18. oktober 2007 av Ot.prp. nr. 70 (2006–2007), jf. Innst. O nr. 2 (2007–2008). Innføringen av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad for personer i yrkesaktiv alder som hadde få eller ingen rettigheter i det ordinære trygdesystemet, ble ansett som en stor reform og et viktig tiltak i regjeringen Stoltenberg II sin politikk for bekjempelse av fattigdom. Målgruppa var personer som enten var, eller sto i fare for å bli, langtidsmottakere av sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet åpnet for at personer som ikke bare var mer eller mindre utestengt fra arbeidsmarkedet, men også utestengt fra de aktive tiltakene som Arbeids- og velferdsetaten rådde over for å få folk i arbeid, skulle få den samme muligheten til å kvalifisere seg for et framtidig yrkesliv som dem med rettigheter i trygdesystemet. Kvalifiseringsprogrammet ble derfor utformet etter samme mønster som tiltakene knyttet til arbeidsavklaringspenger, med en grundig arbeidsevnevurdering og med rett til et kvalifiseringsløp over tid etter en individuelt tilrettelagt plan. Det ble anslått at kvalifiseringsprogrammet kunne omfatte ca. 30 000 personer når programmet var fullt ut gjennomført i alle kommuner innen utgangen av 2009.

Disse medlemmer viser til proposisjonen her, der regjeringen viser til at antall deltakere har vært fallende siden 2011. I 2017 var bare ca. 5 400 deltakere i et kvalifiseringsprogram. Det er nærliggende å anta at avviklingen av det øremerkede tilskuddet til kommunene, kombinert med en for vid fortolkning av bestemmelsen i § 29 c) i lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsetaten om at rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby et tilpasset program, er en viktig del av forklaringen på det betydelig lavere antallet deltakere enn det som var forventet. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag til en tydeliggjøring av at kommunenes mulighet til å avslå kvalifiseringsprogram skal tolkes snevert, slik at kvalifiseringsprogram bare kan avslås dersom det er forhold ved søkeren som gjør det uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger utviklingen i antall deltakere på kvalifiseringsprogram nøye, herunder om det er store variasjoner mellom tilbudet fra kommune til kommune, og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av å oppheve unntaksbestemmelsen i § 29 tredje ledd, dersom den foreslåtte presiseringen ikke får tilsiktet effekt.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått en styrking av kommunenes inntekter i 2019.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i antall deltakere på kvalifiseringsprogram nøye, herunder om det er store forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve § 29 tredje ledd i lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens intensjon om å gjøre kvalifiseringsprogrammet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag og støtter forslaget om en nedre aldersgrense på 18 år, at det ikke skal være formelle begrensninger for hvor mange ganger en person kan delta på kvalifiseringsprogram, mer fleksible regler for midlertidige avbrudd (for eksempel ved arbeidsutprøving, kortere fengselsstraff og omsorg for barn), utvidete muligheter for å inkludere utdanning og opplæring, herunder gjennomføring av læretid.

Disse medlemmer viser til at kvalifiseringsprogrammet ble utformet etter samme mønster som tiltakene knyttet til arbeidsavklaringspenger. Det vises i den forbindelse til høringsuttalelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som mener at varigheten ikke bør være kortere enn for arbeidsavklaringspenger, blant annet med henvisning til nasjonal statistikk, som viser at overgangen fra kvalifiseringsprogram til arbeid er høyere for dem som har deltatt på kvalifiseringsprogram lenge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som gjør at kvalifiseringsprogrammet får samme varighet som for arbeidsavklaringspenger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått en rekke endringer i kvalifiseringsprogrammet som kan bidra til å styrke programmet for de som trenger det. Disse medlemmer viser til at det i dag er mange som ikke får god nok oppfølging gjennom kvalifiseringsprogrammet i sin kommune. Derfor er det viktig at tiltakene i programmet forbedres, med gode kvalifiseringsløp, slik at det blir en reell inngangsdør til arbeidslivet. En sterkere kommuneøkonomi er en forutsetning for at programmet skal bli mer brukt.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tett og individuell oppfølging av dem som mottar sosiale tjenester. Disse medlemmer viser til at kvalifiseringsprogrammets intensjon er å kvalifisere personer for arbeid eller aktivitet. Programmet er spesielt rettet mot personer som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og behov for tett oppfølging. Disse medlemmer viser til at det er en forbedring at programmets varighet foreslås forlenget til to år, med mulighet til forlengelse inntil ett år ved særlige grunner. Det bør likevel utredes om det bør åpnes for enda lengre programtid for dem som kan ha nytte av dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres mulig for personer å ta utdanning gjennom kvalifiseringsprogrammet samtidig som de får bistand/oppfølging fra Nav, og at det åpnes opp for at kvalifiseringsprogrammet skal kunne kombineres med gjennomføring av læretid. Disse medlemmer mener det er vesentlig for at endringene skal kunne føre til bedre resultater av programmet, at det tilføres tilstrekkelig ressurser.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser, som FO og FFO, peker på at det bør åpnes for å delta på kvalifiseringsprogrammet på deltid. Noen kan da lettere få behandling for eventuelle helserelaterte problemer samtidig som de kvalifiserer seg for arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge til rette for en mulighet for å delta i kvalifiseringsprogram på deltid.»

Disse medlemmer viser til at det er viktig med regelmessig oppfølging, også av dem som har gjennomført programmet og har kommet i arbeid. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å fjerne grensen på én gangs deltakelse i programmet. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere personer med nedsatt arbeids- og inntektsevne kommer i arbeid. Det er derfor viktig at opplæring og utdanning blir benyttet der dette er hensiktsmessig for den enkelte. Disse medlemmer viser til FFOs høringsuttalelse, som viser til at kommunen ikke må gis noen mulighet til å kunne avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunen heller ikke i unntakstilfeller skal gis mulighet til å fravike sin forpliktelse til å gi kvalifiseringsprogrammet til en søker som kvalifiserer til programmet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener satsen for unge som deltar i kvalifiseringsprogrammet, må heves til tilsvarende nivå som andre mottakere.

Dagpengeordningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dagpengeordningen skal være en midlertidig inntektssikring for dem som i en periode står uten arbeid, men som har hatt og raskt skal ut igjen i jobb. I dagens ordning legges inntekten det sist avsluttede kalenderåret til grunn ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt og ved beregning av dagpengenes størrelse. Alternativt gjøres en gjennomsnittsberegning av de tre sist avsluttede kalenderårene, dersom det gir bedre uttelling. Per i dag telles ikke inntekt i inneværende år med i beregningen, mens inntekt fra tre år tilbake er med i minsteinntekten og beregningsgrunnlaget. For at dagpenger skal virke etter hensikten, bør ordningen spisses mot å treffe dem som er nærmest knyttet til arbeidsmarkedet. Å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag nærmere søknadstidspunktet bidrar til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at formålet med dagpengeordningen er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet (§ 4-1) for personer som oppholder seg i Norge (4-2), og som er reelle arbeidssøkere (§ 4-5). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har fremmet gjentatte budsjettforslag til kutt i dagpengeordningen. Kuttene har fått delvis tilslutning fra stortingsflertallet. Disse medlemmer støtter ikke en politikk som har til hensikt å gjøre livet vanskeligere for dem som står uten arbeid.

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018, der regjeringspartienes forslag om innstramminger i dagpengegrunnlaget ikke fikk flertall i budsjettforhandlingene med Kristelig Folkeparti og Venstre. I stedet fattet Stortinget, mot stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, et anmodningsvedtak (nr. 63, 4. desember 2017) om å foreslå endringer i dagpengeordningen som «styrker arbeidslinjen» og ivaretar formålet om inntektssikring «på en bedre måte enn i dag».

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag i denne proposisjonen ikke innebærer ytterligere kutt i stønaden til de arbeidsløse, men et forslag om å utnytte mulighetene til å legge mest mulig oppdaterte inntektsopplysninger til grunn for utmåling av dagpengene. Det kan medføre at noen som ville fått innvilget dagpenger etter gjeldende regler, ikke vil få det, dersom de har lengre perioder uten arbeidsinntekt før de søker om dagpenger. På den annen side vil forslaget innebære at personer som i dag ikke får dagpenger, selv om de har hatt tilstrekkelig inntekt i det kalenderåret de blir ledige, kan få det med nye regler basert på oppdaterte inntektsopplysninger. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til sine respektive partiers merknader og forslag mot nye kutt i dagpengeordningen i statsbudsjettet for 2019 (jf. Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet, jf. Innst. 15 S (2018–2019)). I stedet ønsker disse medlemmer å forbedre dagpengeordningen ved at personer under 30 år uten fullført videregående utdanning skal kunne fullføre videregående skole mens de mottar dagpenger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandling av Prop.1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019), hvor Senterpartiet går imot forslaget om økt arbeidsgiverperiode fra 10 til 15 dager.

Endringer i enkelte andre lover

Komiteen viser til at det i tillegg foreslås forenklinger i reglene om fastsettelsen av sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende og frilansere, endringer i lov om stans i utbetalinga av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet – samt en rekke lovtekniske endringer i lovene som departementet har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende er på 75 pst. fra 17. sykepengedag. Til sammenligning får frilansere 100 pst. dekning fra 17. dag, mens ansatte arbeidstakere får 100 pst. dekning fra første dag. Selvstendig næringsdrivende står allerede utenfor en del goder som ansatte normalt har, som trygderettigheter, yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder. Disse medlemmer mener derfor at dekningsgraden ved sykepenger for selvstendig næringsdrivende bør øke.

Disse medlemmer viser videre til at selvstendig næringsdrivende stadig oftere rapporterer at oppdragsgivere forlanger at arbeidet må utføres i egen næring. Det skyver ansvaret over på enkeltpersoner som med det taper en rekke rettigheter. Disse medlemmer mener derfor det må utredes innføring av en oppdragsgiveravgift, der inntekten fra avgiften går til å styrke rettighetene til oppdragsgiver.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 15 S (2018–2019), hvor Senterpartiet går inn for å øke sykepengedekningen til 80 pst fra 17. sykepengedag for selvstendig næringsdrivende.