Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener at en trygg og god omsorg er grunnleggende i oppveksten. Når omsorgspersoner ikke er i stand til å ivareta barn, trenger vi et barnevern som gir stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Utsatte barn og unge skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Komiteen er opptatt av at kvaliteten på barnevernstilbud og innholdet i tjenestetilbudet må sikre rettsikkerheten til barn, og at familier blir ivaretatt på en trygg måte. Kvalitetskravene er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.

Komiteen mener at det offentlige har ansvar for og skal ha ansvar for barnevernet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at i dag er både stat og kommune avhengige av at det offentlige tilbudet suppleres av private ideelle og kommersielle leverandører. Flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med barnevernsreformen, jf. Prop. 73 L (2016–2017), peker på at det er behov for å vurdere rammene for bruk av private aktører i barnevernet, og at departementet legger til grunn at tydelige rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft. Flertallet merker seg videre at det er flere pågående prosesser når det gjelder bruken av private ideelle og kommersielle leverandører.

Flertallet har behandlet forslag om avvikling av private institusjoner tidligere. Flertallet vil påpeke at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018) vedtok å nedsette et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at fellesskapets penger skal brukes på fellesskapets barn, og at ideelle ikke-profitttiltak spiller en viktig rolle i utformingen av framtidas barnevern.

Disse medlemmer viser til representantforslaget om et offentlig og ideelt drevet barnevern, Dokument 8:161 S (2017–2018), jf. Innst. 303 S (2017–2018), der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner drives av det offentlige og ideelle aktører, og legge frem en plan for gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser i barnevernet.

2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut av øvrige deler av barnevernet, slik at hele barnevernet drives i offentlig og ideell regi.»

Disse medlemmer viser videre til at Stortingets flertall fattet følgende vedtak ved behandling av representantforslaget:

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Disse medlemmer viser videre til arbeidet med å kartlegge pengestrømmen i offentlig finansierte velferdstjenester, som også omfatter barnevern, og til at kvalitets- og kompetansekrav skal legges til grunn ved utvikling og kjøp av institusjonsplasser uavhengig av anskaffelsesmetode. Ethvert barn og deres familier skal, i tråd med lovverket, ha den omsorg, behandling eller oppfølging deres individuelle behov tilsier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med uttalelsen til Landsforeningen for barnevernsbarn, som i sitt høringssvar til komiteen skriver:

«Det er ikke stabilt eller forutsigbart at hjemmet vårt er styrt av konkurranse.»

Praksisen regjeringen har lagt opp til ved utstrakt bruk av kommersielle aktører er ikke særlig forutsigbar og heller ikke en fornuftig bruk av penger. Dette kan føre til en negativ kvalitetsutvikling, fordi det kan bety at kvaliteten blir en forretningshemmelighet som ikke deles med andre. Det er ikke til barnas beste og strider mot den tradisjon for kvalitetsutvikling som har vært normen mellom ideelle og offentlige tiltak. Disse medlemmer viser også til at Ideelt barnevernsforum under høringen understreket at anbud forutsetter en konkurranse, noe som virker negativt for samarbeid på tvers. Godt utviklingsarbeid vil bli «forretningshemmeligheter» som kan utgjøre fortrinn og sikre seier i neste anbudsrunde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barnevernet er til for å gi omsorg og beskyttelse til noen av de mest sårbare barna i samfunnet. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må møtes med et tilbud preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet.

Disse medlemmer viser til at markedstenkning med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet for barn og unge og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at tradisjonelle anbudskonkurranser oftest avgjøres av kortsiktige økonomiske kriterier. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan føre til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges mulighet for trygghet, stabilitet og medvirkning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at anbudsutsetting også kan føre til at personvernet og taushetsplikten svekkes ved at detaljert informasjon om enkeltpersoner offentliggjøres gjennom anbudsutlysningen. Dette medlem viser til at barn i mange tilfeller faktisk settes ut på anbud, blant annet ved bruk av anbud på enkeltkjøp av institusjonsplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at barn som er utsatt for vold og overgrep, skal møte et tjenestetilbud som er preget av trygghet, faglighet og stabilitet. Flertallet reagerer på begrepet «å sette mennesker ut på anbud». Det er tjenester som settes ut på anbud, ikke mennesker. Flertallet mener at påstanden blir retorisk og ideologisk og er med på å bekrefte at en ikke ønsker kommersielle tjenestetilbydere. Flertallet mener at det viktigste er at barn får nødvendig hjelp til rett tid. I dag står private aktører for over halvparten av institusjonstilbudet i barnevernet i Norge, en tjeneste som leveres i godt samarbeid med det offentlige. Flertallet savner dokumentasjon på at dagens ordning med anbud fører til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger. Flertallet mener at et godt og differensiert tilbud kan oppnås ved avtaler med det ideelle og det private. Valg av riktig tjenesteleverandør sikres ved å utlyse anbud. I Bufetats konkurranser stilles et absolutt krav til kvalitet, og det legges vekt på faktorer som bemanning, kompetanse hos de ansatte og pris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de ideelle aktørene som gjennom mange år har gitt verdifulle bidrag til barnevernssektoren, opplever å bli utkonkurrert og skviset av kommersielle aktører, slik som Ideelt barnevernsforum understreket i sitt høringsinnspill til komiteen. Mens det for bare ti år siden fantes en rekke små tilbydere, er det nå utenlandske eiere som dominerer markedet. Det går ut over mangfoldet i tjenesten. De ideelle aktørene melder også at det tidligere gode samarbeidet med offentlige aktører har blitt erstattet av konkurranse. Konkurranse- og markedslogikken som preger deler av barnevernssektoren, virker negativt på samarbeidet på tvers av velferdstjenestene og på barnevernets behov for kompetanseheving, sterke fagmiljøer og metodeutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i 2015 inngikk en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester. Den nye avtalen innebærer at de enkelte tjenestesektorene i staten har ansvaret for å videreutvikle og oppdatere generelle kvalitetskriterier for sine sektorer. Videre viser flertallet til at Stortinget har vedtatt at andelen ideelle på institusjonsområdet skal økes til 40 pst., uten at andelen offentlige institusjonsplasser reduseres, jf. Innst. 303 S (2017–2018), og at statsrådens brev av 5. november 2018 opplyser om at departementet følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Fagforbundets og FOs høringsinnspill om at anbudsordninger og konkurranseutsetting også rammer de ansattes lønnsforhold og muligheten for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge. Uforutsigbarheten gir usikre ansettelsesforhold, variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de kommersielle selskapenes profitt i stor grad stammer fra at de har lønns- og pensjonskostnader som er lavere enn i offentlige institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at kommersialiseringen av barnevernet har gått langt. Disse medlemmer viser til at 60 pst. av de private barnevernstjenestene er kommersielle, og fire av de fem store kommersielle barnevernsselskapene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Samtidig har det statlige barnevernet økt sine innkjøp fra private leverandører med 40–50 pst. i løpet av de siste fire–fem årene.

Disse medlemmer viser til at EFTAs overvåkingsorgan ESA i 2017 slo fast at det er lovlig etter konkurransereglene i EØS-avtalen å utelukke kommersielle aktører fra helse- og sosialtjenester, inkludert barnevern, blant annet fordi disse tjenestene innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Det ble også avklart i 2011 at norske myndigheter har et lovlig handlingsrom for å sette en stopper for kommersielle og kortsiktige anbud. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er en del av Konkurransetilsynet, kom med en avgjørelse om at enkeltkjøp av institusjonsplasser innenfor barnevernet ikke behøver å legges ut på anbud. Barn trenger ikke å være på anbud i barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener private institusjoner utgjør en viktig del av det statlige barnevernet, blant annet fordi de tilbyr differensierte tilbud til barn og unge som trenger institusjonsopphold. Flertallet vil fremheve at kvalitet på tjenesten skal være den samme uavhengig av tilbyder, og at kravene er forankret i barnevernloven og regulert i forskrift.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018) at regjeringen skal vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på lik linje med det som gjelder i den offentlige virksomheten. Statsrådens brev av 5. november 2018 opplyser om at dette vedtaket følges opp, og at det nå pågår en ekstern utredning som skal se på lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i offentlige og private barnevernsvirksomheter. Problemstillingene vurderes også av et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Videre mener flertallet at de forslagene som Sosialistisk Venstreparti fremmer i representantforslaget, ikke er konsekvensutredet og kan ha utilsiktede og negative konsekvenser for barnevernets mulighet til å gi tilpassede tilbud til barn som trenger det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for trygghet og forutsigbarhet for barn i barnevernet ved å avvikle og erstatte anbudskonkurranse og enkeltkjøp av institusjonsplasser gjennom anbud med kompetanse- og kvalitetsbaserte kontrakter som utvidet egenregi eller andre langsiktige og stabile kontraktsformer, og at ideelle aktører får fortrinnsrett fremfor kommersielle aktører, frem til kommersielle aktører er ute av barnevernstjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnevern for å sikre at offentlige tilskudd i sin helhet kommer barnevernsbarna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av barnevernstiltak, skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som gjelder i offentlige tiltak.»

Disse medlemmer mener at lovverket for barnevern må sikre at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at disse pengene ikke blir fortjeneste for kommersielle barnevernsaktører.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre private ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.»