1.1 Innledning

Sametingets årsmelding 2017 ble vedtatt av Sametingets plenum 8. mars 2018. I meldingen til Stortinget kommenterer regjeringen utvalgte saker fra årsmeldingen.

1.2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål

Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken. I forrige stortingsperiode kom regjeringen og Sametinget et godt stykke på vei i flere viktige samepolitiske saker.

I Jeløyplattformen heter det at regjeringen vil følge opp rapporten NOU 2016:18 Hjertespråket sammen med Sametinget.

I skolene og barnehagene er det et særlig stort behov for flere som kan undervise i og på samisk. Regjeringen har i 2017 innført tiltak for å møte denne utfordringen.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble tilskuddet til samisk barnehagetilbud økt med 5 mill. kroner. Styrkingen ble videreført i 2018. Regjeringen har i tillegg gitt midler til tiltak for å øke rekruttering av lærere som kan undervise i samisk.

I Jeløyplattformen heter det at regjeringen vil fortsette arbeidet med å følge opp samerettsutvalgets rapport NOU 2007:13 Den nye sameretten, og prioritere lovfesting av konsultasjoner først i perioden.

Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell for Sametinget, hvor de årlige overføringene i utgangspunktet samles under én budsjettpost på statsbudsjettet. Fra 2019 vil regjeringen legge fram en framoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold hver vår. Meldingen skal gi en kortfattet situasjonsbeskrivelse. Den skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen kan videre redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene framover. Sametingets vurderinger skal komme klart fram.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Den framforhandlede konvensjonsteksten ble vedtatt av lederne for forhandlingsdelegasjonene i januar 2017. Konvensjonen gir et felles rettslig rammeverk for Norge, Sverige og Finland som er tilpasset en samisk-nordisk kontekst. Samisk parlamentarisk råd behandlet i desember 2017 oppfølgingen av konvensjonsteksten og fattet i den forbindelse vedtak om at de ønsker å foreta enkelte endringer i teksten. Norge har foreløpig ikke tatt stilling til om det er aktuelt å reforhandle utkastet til konvensjonstekst.

Stortinget vedtok 20. juni 2017 å opprette en kommisjon som skal se på fornorskingspolitikken som ble ført overfor det samiske og det kvenske folk. Regjeringen er enig i at det er behov for mer kunnskap og åpenhet om fornorskingspolitikken og konsekvensene av den. Samtidig legger regjeringen vekt på å følge opp pågående samepolitiske prosesser.

1.2.1 Om Sametinget

Det pekes i meldingen på at Sametinget gradvis har fått økt innflytelse i saker som angår samene.

Staten har plikt til å konsultere Sametinget med mål om å oppnå enighet i saker hvor myndighetene overveier tiltak eller lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Alle departementer har ansvar for å følge opp den statlige politikken overfor samene innenfor egen sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning.

I 2017 disponerte Sametinget totalt 465,7 mill. kroner. Sametingets virkemiddelregnskap viser at Sametinget fordelte totalt 300,1 mill. kroner i tilskudd til ulike formål.

Sametingets driftsutgifter var 159,9 mill. kroner i 2017 (36,3 mill. kroner til den politiske driften, 123,6 mill. kroner til administrative utgifter). I Sametingets administrasjon var det 142 årsverk per 31. desember 2017.

Sametingets årsregnskap for 2017 viser en positiv balanse på 5,6 mill. kroner.

I 2017 mottok Sametinget tildelinger over Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter.

Sametinget forvaltet også tilleggsbevilgninger og tilskudd på til sammen 11,8 mill. kroner i 2017.

Sametinget forvaltet også midler fra Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner og Trondheim kommune til arbeidet med Tråante 2017 – 100-årsmarkeringen av samenes første landsmøte – og Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter.

1.2.2 Samiske språk

Det vises i meldingen til at Sametinget i 2017 fordelte totalt 82,5 mill. kroner til ulike språktiltak. Midlene er blant annet fordelt til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, de samiske språksentrene og Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter. Midlene har også gått til Sametingets tilskuddsordning for språkprosjekter og en søkerbasert ordning med stipend til elever med samisk i videregående skole.

Regjeringen har sikret den norske delen av finansieringen av Sámi Giellagáldu ved å øke Sametingets budsjett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet fra 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil drøfte spørsmålet om videre finansiering av Sámi Giellagáldu med sametingene og de ansvarlige departementene i Sverige og Finland.

Rapporten NOU 2016:18 Hjertespråket var på bred offentlig høring fram til mars 2017. Departementene og Sametinget har nå startet arbeidet med å vurdere utvalgets forslag. Sametinget vil bli konsultert.

Som en oppfølging av NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd, har regjeringen satt i gang arbeid med en lov om tolking i offentlig sektor.

Etter folkeregisterloven kan opplysninger om samiske språk registreres i folkeregisteret. Bestemmelsen er fulgt opp i folkeregisterforskriften.

1.2.3 Samisk kultur og kulturminner

Den delen av Kulturdepartementets bevilgning som går direkte til Sametinget, har som formål å bidra til Sametingets arbeid med å nå sine hovedmål på kunst- og kulturområdet. I 2017 utgjorde tildelingen 81,9 mill. kroner.

I 2017 tildelte Sametinget 125,8 mill. kroner til ulike kulturformål.

I Jeløyplattformen heter det at regjeringen vil ferdigstille Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa. Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet i 2017 ferdigstilt et nytt, redusert forprosjekt for et nybygg for Saemien Sijte.

I 2017 ferdigstilte Statsbygg en mulighetsstudie som drøfter ulike alternative løsninger for å skaffe gode lokaler for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino, på oppdrag fra Sametinget. I 2017 gav Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet Statsbygg i oppdrag å utarbeide et konseptvalgsnotat som omfatter både Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole.

I 2017 innledet Kulturdepartementet og Sametinget samtaler i forbindelse med arbeidet med regjeringens nye kulturmelding.

Tråante 2017 ble markert gjennom en stor jubileumsuke i Trondheim rundt 6. februar og markeringer i hele Sápmi gjennom året. Tråante 2017-prosjektet var et samarbeid mellom Sametinget, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Prosjektene har vært finansiert av disse aktørene og mottok også en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og 3 mill. kroner fra Kulturdepartementet i 2016.

Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner. I 2017 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til samisk kulturminnearbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett. I forbindelse med regionreformen, og ny forskrift til kulturminneloven, vil Klima- og miljødepartementet vurdere å overføre myndighet til Sametinget på kulturminnefeltet, tilsvarende som for de nye regionene.

Riksantikvaren gjennomførte i 2012–2017 et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete samiske bygninger. Sametinget har vært prosjektleder. Sametinget har fått ytterligere midler fra Riksantikvaren til å oppsummere og ferdigstille resultatene fra bygningsregistreringsprosjektet i 2018.

Klima- og miljødepartementet og Sametinget var enige om at den flytende 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner kan bli en utfordring i nær framtid. Departementet har lagt fram forslag til en lovendring i kulturminneloven med sikte på å etablere et fast fredningstidspunkt.

1.2.4 Næringsutvikling, miljø og areal

Det vises i meldingen til at Sametinget gjennom sine virkemiddelordninger bidrar til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2017 tildelte Sametinget totalt 32,8 mill. kroner til ulike næringsformål.

Landbruks- og matdepartementet fremmet våren 2017 stortingsmelding 32 (Meld. St. 32 (2016–2017)) Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter.

Spørsmålet om en helhetlig gjennomgang av reindriftslovgivningen, som Sametinget løfter i sin årsmelding for 2017, ble drøftet under konsultasjonene om reindriftsmeldingen. Landbruks- og matdepartementets holdning har vært at det ikke er aktuelt med en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.

I Jeløyplattformen heter det at regjeringen vil arbeide for å få på plass en norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Et framforhandlet forslag har siden 2009 vært gjenstand for drøfting mellom landene. Sommeren 2017 meddelte Sverige at de ikke kunne ratifisere konvensjonsforslaget i sin nåværende form, og at forhandlinger burde gjenopptas. Nye forhandlinger er avvist fra norsk side. Det er likevel fortsatt kontakt.

Nussir ASA søkte Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon 6. mai 2016 for Repparfjord kobberforekomst i Kvalsund kommune i Finnmark. En eventuell gruve vil berøre reindriften i området. Etter at Sametinget i høringsrunden gikk imot at søknad om driftskonsesjon skal godkjennes, ble saken oversendt Nærings- og fiskeridepartementet for behandling. Det ble gjennomført befaring og konsultasjon med de to berørte reinbeitedistriktene i mai 2018. Videre har Finnmarkseiendommen som grunneier oversendt saken til Kongen v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sametinget og Nærings- og fiskeridepartementet ble i 2013 enige om retningslinjer for konsultasjoner i fiskerisaker og er enige om å drøfte syklusen for faste konsultasjoner rundt løpende reguleringsbeslutninger.

Nærings- og fiskeridepartementet konsulterer gjerne Sametinget om havbruk når saken det dreier seg om, faller innenfor rammen av konsultasjonsavtalen.

I Sametingets årsrapport 2017 framgår det at Sametinget har foreslått å si opp konsultasjonsavtalen de har med Norges vassdrags- og energidirektorat. Olje- og energidepartementet viser til at plikten til å konsultere gjelder uavhengig av om det foreligger bilaterale avtaler organene imellom.

Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket og samtidig søke å redusere konfliktnivået. Det søkes derfor en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt.

1.2.5 Tjenester til borgerne

Sametinget ble i 2017 tildelt 5,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tildelingen dekker Sametingets administrative utgifter ved seksjon for helse og sosial, og tilskudd til ulike prosjekter innen helse- og omsorgstjenestene.

Ifølge stortingsmelding 11 (Meld. St. 11 (2015–2016)) Nasjonal helse og sykehusplan skal Helse Nord regionale helseforetak ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen innenfor de rammer og prinsipper som framgår av planen. Helse Nord regionale helseforetak har invitert Sametinget til oppstart av arbeid med en strategiplan. Det er videre inngått en samarbeidsavtale som skal fremme en utvikling av spesialisthelsetjenesten som sikrer det samiske folks rett til likeverdige helsetjenester.

Sametinget har i 2017 blitt konsultert om oppdragsdokument for regionale helseforetak for 2018.

Sametinget har ved flere anledninger fremmet ønske om en egen demensplan for den samiske befolkningen. Regjeringens Demensplan 2020 er rettet inn mot alle personer med demens og deres pårørende, uavhengig av bosted, alder, kulturell eller språklig bakgrunn mv. Et av hovedprinsippene i Demensplan 2020 er imidlertid at tjenestene skal være personsentrerte.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen, Helsedirektoratet og kommunal demenskoordinator samarbeider om å tilpasse kartleggingsverktøy for demens til den samiske befolkningen. En kortversjon for Demensplan 2020 er oversatt til nordsamisk. Det pågår også et arbeid med en informasjonsfilm om demens på nordsamisk.

Barne- og likestillingsdepartementet la 31. mars 2017 fram Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). I forbindelse med dette arbeidet ble det avholdt konsultasjoner med Sametinget.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å utrede behovet for å etablere et kompetansemiljø innenfor samisk barnevern. Samtidig fikk de i oppdrag å utrede behovet for tiltak for å sikre samiske barns særlige rett til å ivareta sin språklige og kulturelle bakgrunn, og behovet for tiltak for økt rekruttering av samiske fosterhjem. Dette arbeidet følges opp i 2018.

Barnevernlovutvalget la fram forslag til ny barnevernlov i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Deler av forslaget ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 169 L (2016–2017). Lovendringene vil kunne bidra til å ivareta samiske barns språk og kultur i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet har hatt dialog med Sametinget i forbindelse med dette arbeidet.

I mars 2017 lanserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress en rapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Rapporten var et resultat av en studie initiert av Sametinget i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

I regjeringens opptrappingsplan om vold og overgrep (2017–2021) framholder regjeringen sin intensjon om å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder, blant annet gjennom forskning.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) gikk ut i 2017. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå hvordan denne planen skal følges opp. Det videre arbeidet mot vold i nære relasjoner vil inkludere tiltak rettet mot den samiske befolkningen.

Sametinget ble i 2017 tildelt 64 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg til Sametingets virkemidler på kunnskapsfeltet, som summerer seg til 43,3 mill. kroner, dekker tildelingen også administrative utgifter ved Sametingets avdeling for oppvekst og utdanning. I 2017 fordelte Sametinget blant annet 15,8 mill. kroner i barnehagetilskudd, 21 mill. kroner til læremidler og 3 mill. kroner til rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning.

Som ledd i fagfornyelsen for grunnskole og videregående opplæring ble det i 2017 fastsatt ny generell del av læreplanverket (Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen). Gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet har det lykkes å komme fram til et omforent forpliktende verdidokument som er felles for den norske og den samiske opplæringen.

I NOU 2016:18 Hjertespråket foreslås omfattende endringer i barnehageloven.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst ti barn i kommunen som ønsker det, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. Endring av Prop. 1 S (2013–2014). Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken i forbindelse oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.

Det går fram av meldingen at regjeringen, i samarbeid med Sametinget, vil stimulere til ulike tiltak for å styrke arbeidet med utvikling av samiske språk. Det samarbeides om kompetanse- og rekrutteringstiltak, herunder revidert kompetansestrategi 2018–2022, som ble lagt fram høsten 2017. Stortinget har for øvrig bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk. Dette vil følges opp i departementets lovarbeid under oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 24. april 2017 og skal iverksettes fra barnehageåret 2017–2018. Kunnskapsdepartementet har hatt et konstruktivt samarbeid med Sametinget i arbeidet med rammeplanen. Det ble avholdt konsultasjon og oppnådd enighet om ny rammeplan i april 2017.

Samisk språkutvalg uttrykker i sin rapport NOU 2016:18 Hjertespråket bekymring for den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning, særlig samisk lærerutdanning. Rekrutteringsarbeid krever et utstrakt samarbeid mellom flere aktører. Det vises i meldingen til at det er arrangert ulike workshoper i 2017.

Regjeringen innførte i revidert nasjonalbudsjett 2017 to strakstiltak, knyttet til ettergivelse og dekning av studielån, for å øke andelen kvalifiserte lærere. Ordningene vil også kunne stimulere flere samisktalende studenter til å velge samisk lærerutdanning.

Regjeringen har i 2018 styrket satsingen på lærere i sørsamisk og lulesamisk og kvensk med til sammen 2,5 mill. kroner. Sametinget forvalter også en egen stipendordning for høyere utdanning. Målet for stipendordningen er å øke antallet barnehage- og grunnskolelærere med samisk språk- og kulturkompetanse.

Samisk høgskole fikk i 2017 200 000 kroner til rekrutteringstiltak. Nord universitet og UiT – Norges arktiske universitet fikk i tillegg 3,25 mill. kroner til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak i 2017. Midlene er ikke øremerket samiske studier, men begge institusjonene tilbyr samiskstudier som kan inngå i lærerutdanning.

Det ble samlet i 2016 og 2017 avholdt tre møter med Sametinget for å informere om arbeidet med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning.

1.2.6 Konsultasjoner

Det vises i meldingen til at prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Høsten 2017 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et seminar om konsultasjonsordningen for departementene og underliggende organer. Våren 2018 arrangerte Sametinget et tilsvarende seminar for Sametingets ansatte.

I Sametingets årsmelding for 2017 har Sametinget satt opp en egen oversikt over gjennomførte konsultasjoner.

Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått i mai 2005. Hovedinntrykket er at konsultasjonene går stadig bedre.

Myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Myndighetene legger stor vekt på Sametingets vurdering av om saker vil kunne påvirke samene og samiske interesser direkte, slik at det oppstår konsultasjonsplikt.

Det pekes i meldingen på at det er viktig med god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Flere departementer har etablert faste møtepunkter med Sametinget.

Samerettsutvalget har i NOU 2007:13 Den nye sameretten foreslått en egen lov om saksbehandling og konsultasjoner. Regjeringen har konsultert med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppfølgingen av samerettsutvalgets forslag. (Regjeringen har fremmet en proposisjon for Stortinget etter at denne meldingen kom.)