1.2.5 Tjenester til borgerne
Sametinget ble i
2017 tildelt 5,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett. Tildelingen dekker Sametingets administrative utgifter
ved seksjon for helse og sosial, og tilskudd til ulike prosjekter
innen helse- og omsorgstjenestene.
Ifølge stortingsmelding
11 (Meld. St. 11 (2015–2016)) Nasjonal helse og sykehusplan skal
Helse Nord regionale helseforetak ivareta strategisk videreutvikling av
spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen innenfor de
rammer og prinsipper som framgår av planen. Helse Nord regionale
helseforetak har invitert Sametinget til oppstart av arbeid med
en strategiplan. Det er videre inngått en samarbeidsavtale som skal
fremme en utvikling av spesialisthelsetjenesten som sikrer det samiske
folks rett til likeverdige helsetjenester.
Sametinget har i
2017 blitt konsultert om oppdragsdokument for regionale helseforetak
for 2018.
Sametinget har ved
flere anledninger fremmet ønske om en egen demensplan for den samiske
befolkningen. Regjeringens Demensplan 2020 er rettet inn mot alle
personer med demens og deres pårørende, uavhengig av bosted, alder,
kulturell eller språklig bakgrunn mv. Et av hovedprinsippene i Demensplan
2020 er imidlertid at tjenestene skal være personsentrerte.
Utviklingssenteret
for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen, Helsedirektoratet og
kommunal demenskoordinator samarbeider om å tilpasse kartleggingsverktøy
for demens til den samiske befolkningen. En kortversjon for Demensplan
2020 er oversatt til nordsamisk. Det pågår også et arbeid med en informasjonsfilm
om demens på nordsamisk.
Barne- og likestillingsdepartementet
la 31. mars 2017 fram Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven
(barnevernsreform). I forbindelse med dette arbeidet ble det avholdt
konsultasjoner med Sametinget.
Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å utrede behovet for
å etablere et kompetansemiljø innenfor samisk barnevern. Samtidig
fikk de i oppdrag å utrede behovet for tiltak for å sikre samiske barns
særlige rett til å ivareta sin språklige og kulturelle bakgrunn,
og behovet for tiltak for økt rekruttering av samiske fosterhjem.
Dette arbeidet følges opp i 2018.
Barnevernlovutvalget
la fram forslag til ny barnevernlov i NOU 2016:16 Ny barnevernslov
– sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Deler av forslaget ble
vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 169 L (2016–2017).
Lovendringene vil kunne bidra til å ivareta samiske barns språk
og kultur i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet har
hatt dialog med Sametinget i forbindelse med dette arbeidet.
I mars 2017 lanserte
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress en rapport
om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Rapporten var et resultat
av en studie initiert av Sametinget i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
I regjeringens opptrappingsplan
om vold og overgrep (2017–2021) framholder regjeringen sin intensjon om
å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder,
blant annet gjennom forskning.
Handlingsplan mot
vold i nære relasjoner (2014–2017) gikk ut i 2017. Justis- og beredskapsdepartementet
vurderer nå hvordan denne planen skal følges opp. Det videre arbeidet
mot vold i nære relasjoner vil inkludere tiltak rettet mot den samiske
befolkningen.
Sametinget ble i
2017 tildelt 64 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.
I tillegg til Sametingets virkemidler på kunnskapsfeltet, som summerer seg
til 43,3 mill. kroner, dekker tildelingen også administrative utgifter
ved Sametingets avdeling for oppvekst og utdanning. I 2017 fordelte
Sametinget blant annet 15,8 mill. kroner i barnehagetilskudd, 21
mill. kroner til læremidler og 3 mill. kroner til rekruttering til
samisk høyere utdanning og forskning.
Som ledd i fagfornyelsen
for grunnskole og videregående opplæring ble det i 2017 fastsatt
ny generell del av læreplanverket (Overordnet del – verdier og prinsipper
for grunnopplæringen). Gjennom et godt og konstruktivt samarbeid
mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet har det lykkes å komme
fram til et omforent forpliktende verdidokument som er felles for
den norske og den samiske opplæringen.
I NOU 2016:18 Hjertespråket
foreslås omfattende endringer i barnehageloven.
Stortinget har bedt
regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud
på samisk når det er minst ti barn i kommunen som ønsker det, også
i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. Endring
av Prop. 1 S (2013–2014). Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken
i forbindelse oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.
Det går fram av meldingen
at regjeringen, i samarbeid med Sametinget, vil stimulere til ulike
tiltak for å styrke arbeidet med utvikling av samiske språk. Det samarbeides
om kompetanse- og rekrutteringstiltak, herunder revidert kompetansestrategi
2018–2022, som ble lagt fram høsten 2017. Stortinget har for øvrig
bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven
som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker
norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk
språk. Dette vil følges opp i departementets lovarbeid under oppfølging
av NOU 2016:18 Hjertespråket.
Ny rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 24. april 2017 og skal
iverksettes fra barnehageåret 2017–2018. Kunnskapsdepartementet har
hatt et konstruktivt samarbeid med Sametinget i arbeidet med rammeplanen.
Det ble avholdt konsultasjon og oppnådd enighet om ny rammeplan
i april 2017.
Samisk språkutvalg
uttrykker i sin rapport NOU 2016:18 Hjertespråket bekymring for
den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning, særlig samisk
lærerutdanning. Rekrutteringsarbeid krever et utstrakt samarbeid
mellom flere aktører. Det vises i meldingen til at det er arrangert
ulike workshoper i 2017.
Regjeringen innførte
i revidert nasjonalbudsjett 2017 to strakstiltak, knyttet til ettergivelse
og dekning av studielån, for å øke andelen kvalifiserte lærere.
Ordningene vil også kunne stimulere flere samisktalende studenter
til å velge samisk lærerutdanning.
Regjeringen har i
2018 styrket satsingen på lærere i sørsamisk og lulesamisk og kvensk
med til sammen 2,5 mill. kroner. Sametinget forvalter også en egen
stipendordning for høyere utdanning. Målet for stipendordningen
er å øke antallet barnehage- og grunnskolelærere med samisk språk-
og kulturkompetanse.
Samisk høgskole fikk
i 2017 200 000 kroner til rekrutteringstiltak. Nord universitet
og UiT – Norges arktiske universitet fikk i tillegg 3,25 mill. kroner
til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak i 2017. Midlene er ikke øremerket
samiske studier, men begge institusjonene tilbyr samiskstudier som
kan inngå i lærerutdanning.
Det ble samlet i
2016 og 2017 avholdt tre møter med Sametinget for å informere om
arbeidet med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning.