I proposisjonen ber
regjeringen om Stortingets samtykke til tiltredelse til Den internasjonale
Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak, 2007 (vrakfjerningskonvensjonen).
Det vises til egen innstilling om samtykkesaken. Videre foreslås
endringer i sjøloven og havne- og farvannsloven til gjennomføring
av konvensjonen i norsk rett.
Vrakfjerningskonvensjonen
gir statene folkerettslig hjemmel for vrakfjerning i økonomisk sone
og forbedrer deres muligheter til å få dekket kostnader til vrakfjerning.
Konvensjonen foreslås for Norges del å gjelde for økonomisk sone
og Fastlands-Norge med tilhørende sjøterritorium. Foruten at vrakfjerningskonvensjonen
ivaretar hensynet til miljø og navigasjon mv. og hensynet til statene,
innebærer internasjonale regler om forsikringskrav og sertifikater
også en fordel for skips- og forsikringsnæringene. Tiltredelse til
konvensjonen og de foreslåtte lovendringene vil ikke innsnevre gjeldende
hjemler for å kreve vrakfjerning eller adgangen til å kreve kostnadsdekning
for vrakfjerning.
Lovforslaget innebærer
en utvidet adgang til å fjerne vrak i økonomisk sone som vil medføre
kostnader for Kystverket ved sjøulykker der. Kostnadene ved å fjerne
vrakene kan bli betydelige, men er vanskelig å beregne, da antallet
ulykker og kostnadene til vrakfjerning ved den enkelte ulykke vanskelig
kan forutsies. Departementet viser her til at både sjøulykkene og
vrakene som er omfattet av konvensjonen, kan være svært forskjelligartede.
Vurderinger av om vrak medfører fare, underretninger, rådføringer,
lokaliseringer og merkinger vil også medføre kostnader ved ulykker
i sonen. Departementet antar at Kystverket normalt vil få dekket
alle sine kostnader gjennom reglene om økonomisk ansvar og forsikring.
Departementet antar at gjennomføringen av vrakfjerningskonvensjonen
ikke vil nødvendiggjøre økt beredskap.
Konvensjonens bestemmelser
om ansvar og forsikring vil bedre offentlige myndigheters muligheter
til å få dekket sine kostnader ved lokalisering, merking og fjerning
av vrak, både for vrak i økonomisk sone og for vrak i Fastlands-Norge
med tilhørende sjøterritorium, selv om de fleste skip uansett har
ansvarsforsikring som dekker vrakfjerning. Departementet viser særlig
til at alminnelige ansvarsforsikringer ikke gir rett til å reise
direktekrav, og at forsikringsavtaleloven §§ 7-6 og 7-7 er fravikelige
for registreringspliktige skip, bortsett fra ved insolvens. For
skip som ikke har forsikring som dekker vrakfjerning, vil forsikringsplikten
medføre en kostnad. Dersom en ulykke skulle skje, vil det imidlertid
være en åpenbar fordel for skipseierne å få dekket sitt ansvar,
i tillegg til at forsikringen her vil bedre offentlige myndigheters
mulighet til å få dekket sine kostnader betraktelig. For mindre
og eierløse vrak er det usikkert om mulighetene til å få dekket
kostnadene i praksis blir bedre. Departementet legger etter dette
til grunn at utgiftene Kystverket får som følge av gjennomføringen
av konvensjonen, kan dekkes innen gjeldende budsjettrammer.
Sjøfartsdirektoratet
har antatt at oppgavene direktoratet trolig vil få (som ansvarlig
for Norges flaggstatsforpliktelser) som følge av at kyststaten skal
underrette og rådføre seg med flaggstaten, ikke vil medføre økonomisk
eller administrativ tilleggsbyrde av betydning.
I proposisjonen foreslås
det dessuten en lovteknisk endring i sjøloven § 461 om York-Antwerpen-reglene for
felleshavari.