Proposisjonens
hovedinnhold
Det vises i proposisjonen
til at når politiet i en inn- eller utreisekontroll avdekker at
en utlending ikke fyller vilkårene for lovlig innreise eller utreise,
blir vedkommende holdt tilbake. Etter EMK vurderes det i utgangspunktet
ikke som frihetsberøvelse om utlendingen holdes tilbake i noen få
timer for inn- eller utreisekontroll når dette er strengt nødvendig.
I norsk praksis er grensen satt ved om lag fire timer. Praksisen
utøves med hjemmel i utlendingsloven § 15 (gjennomføring av grensekontroll)
og § 22 (kontrollmyndighet) samt politiloven § 8 om innbringelse
for visse politimessige formål.
Departementet mener
det er grunn til å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget, og at dette
bør gjøres i en egen paragraf i utlendingsloven. Det foreslås derfor
en ny § 21 a som åpner for å holde tilbake eller innbringe en utlending
når vedkommende ikke samarbeider i en alminnelig utlendingskontroll,
eller når utlendingen stanses i en inn- eller utreisekontroll. Tilbakeholdelsen
og innbringelsen skal ikke vare lenger enn nødvendig og ikke ut over
fire timer, noe som svarer til fristen etter politiloven § 8. Adgangen
til innbringelse etter politiloven i disse situasjonene er imidlertid
begrenset til tilfeller hvor det foreligger identitetstvil. Etter
den foreslåtte paragrafen i utlendingsloven vil innbringelsesadgangen også
omfatte tilfeller der det er tvil om lovligheten av utlendingens
opphold. Det vises til proposisjonens kapittel 7.
I forbindelse med
innreisekontroll må den det gjelder, i noen tilfeller holdes tilbake
lenger enn fire timer for å avklare om vedkommende skal bortvises
eller utvises, eller fordi det rent praktisk tar noe tid før det
kan gjennomføres en returreise. I disse tilfellene må man i dag
vurdere om det foreligger unndragelsesfare, slik at det er rettslig
grunnlag for at politimesteren, eller den politimesteren har gitt
fullmakt, kan treffe beslutning om pågripelse etter utlendingsloven
§ 106 første ledd bokstav b.
Departementet foreslår
en ny hjemmel i § 106 som vil gi særskilt grunnlag for pågripelse
i tilfeller hvor det er et situasjonsbestemt behov ved innreisekontroll
for å holde på utlendingen i mer enn fire timer, men uten at det
er nødvendig å vurdere om det i tillegg foreligger unndragelsesfare.
Den foreslåtte hjemmelen åpner for at frihetsberøvelse på dette
grunnlag bare skal kunne skje for inntil 24 timer. Det vises til
proposisjonens kapittel 8.
Med grunnlag i blant
annet merknader som har kommet i høringen, har departementet foreslått
at det ikke skal være adgang til pågripelse av barn og barnefamilier
etter den nye hjemmelen. Pågripelse av mindreårige vil derfor fortsatt
bare kunne skje på de strenge vilkår som Stortinget vedtok våren
2018 (lov 20. april 2018 nr. 9).
Med grunnlag i ovennevnte
forslag om utvidet adgang til pågripelse foreslås det i proposisjonen
også en ny hjemmel i § 105 som vil gi politiet adgang til å velge et
mindre inngripende alternativ til pågripelse i den aktuelle situasjonen,
nemlig pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted dersom dette
er tilstrekkelig eller frihetsberøvelse vil være uforholdsmessig.
Det vises til proposisjonens kapittel 9.
Forslagene om å kunne
holde på utlendingen i mer enn fire timer uten at det foreligger
unndragelsesfare mv., samt ny hjemmel til å pålegge meldeplikt eller
bestemt oppholdssted, vil ikke gjelde utlendinger som søker beskyttelse
(asyl). For disse gjelder de øvrige reglene i §§ 105 og 106, som
både omfatter generelle regler om meldeplikt/bestemt oppholdssted
og pågripelse/internering og spesielle regler for asylsøkere.
Videre foreslår departementet
en presisering i § 18 annet ledd om at Utlendingsdirektoratet (UDI)
kan beslutte å tre inn som vedtaksinstans selv om loven i utgangspunktet
legger vedtakskompetansen til politiet. At UDI kan tre inn som vedtaksmyndighet,
er noe som praktiseres allerede i dag i kraft av at UDI er overordnet klageinstans
med alminnelig instruksjonsadgang også i enkeltsaker. Det vises
til proposisjonens kapittel 10.
Endelig foreslås
det rettelser av inkurier i utlendingsloven § 84 (Opplysningsplikt
og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer), § 92 (Rettshjelp),
§ 104 (Beslag) og § 129 (Klageadgang mv.). Rettelsene er omtalt
i merknadene til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget, se kapittel
12 i proposisjonen.
I proposisjonens
kapittel 2 gis en omtale av bakgrunnen for forslaget, i kapittel
3 gis en omtale av høringen, i kapittel 4 av gjeldende rett, i kapittel
5 av menneskerettslige forpliktelser og i kapittel 6 av rettstilstanden i
andre land. I kapitlene 7 Tilbakeholdelse og innbringelse, 8 Pågripelse,
9 Meldeplikt og bestemt oppholdssted og 10 Vedtaksmyndighet i bortvisningssaker
gis det en omtale av høringsforslaget, høringsinstansenes syn og
departementets vurdering av de aktuelle lovforslagene. I kapittel
12 fremkommer merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.