Forslag
1
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til Meld. St. 26 (2008–2009) Om offentleg rettshjelp –
Rett hjelp lagt frem av regjeringen Stoltenberg II, og mener et
system med utvidelse av anvendelsesområdet for rettshjelp, betydelig utvidelse
av inntektsgrenser og innføring av graderte egenandeler vil kunne
imøtekomme fleres behov for rettslig bistand. Flertallet er enig med statsråden, den
gangen Per Sandberg, som i sitt svarbrev (vedlagt) sier at dette
på bakgrunn av kompleksiteten og omfanget i arbeidet ikke er realistisk
innen utgangen av 2018. Flertallet viser
også til at komiteen valgte å behandle forslaget etter sommeren
2018, og at det derfor er behov for å fremme et nytt forslag 1.
Flertallet fremmer derfor et
nytt forslag som lyder:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2019 legge frem forslag til ny rettshjelpsmodell
som er i tråd med vurderingene i Dokument 8:152 S (2017–2018), og
som sikrer flere bedre rettshjelp ved blant annet utvidelse av anvendelsesområdet,
graderte egenandeler og heving av inntektsgrensen.»
Flertallet vil
vise til statsrådens svarbrev til komiteen av 21. mars 2018 hvor
statsråden henviser til anmodningsforslaget fra 2. desember 2016
hvor Stortinget ba regjeringen om å
«foreta en gjennomgang
av ordningen med fri rettshjelp for å se om den bør utvides til
flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir
mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»
Statsråden viser
til at regjeringen jobber med saken. Flertallet vil peke på at vedtaket
ble fattet for to år siden, og mener dette arbeidet går svært sakte. Flertallet mener
derfor at det vil være rimelig å mene at regjeringen i løpet av
2019 bør klare å levere både på dette anmodningsvedtaket og i tillegg
gjøre det flertallet foreslår
i Dokument 8:152 S (2017–2018) om å fremme forslag til ny rettshjelpmodell
som beskrevet i forslaget.
Flertallet vil også vise til
uttalelse fra flertallet i justiskomiteen av 20. mars 2018 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen om anmodningsvedtak nr. 101, 2. desember
2016, som er beskrevet i Innst. 275 S (2017–2018) hvor det står:
«Komiteens flertall
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til at departementet varsler at forslaget er under arbeid.
Flertallet vil understreke at forslaget ble vedtatt for 1,5 år siden,
og at det bes om at departementet angir et tidsperspektiv for når
gjennomgangen vil være ferdig. Ordningen med fri rettshjelp er under
press, og flere har varslet at det har blitt mindre attraktivt for
advokater å tilby hjelp under ordningen på grunn av kutt i reisegodtgjørelse
og at salærsatsen ikke er regulert. Samtidig har regjeringen satt
opp rettsgebyret slik at det blir dyrere for eksempel å ta en sak
til domstolene. Det er derfor ikke slik at alle har lik tilgang
til å hevde sine rettigheter. Dette bør være et prioritert område
for regjeringen, men med denne behandlingen så er det tydelig at
dette ikke er et arbeid regjeringen bryr seg om.»
Flertallet mener det er behov
for også å redusere ubalansen mellom parter i saker hvor den ene
oppnår å få dekket sine kostnader til advokat og hvor den andre ikke
får det. Et rettshjelpssystem med betydelig høyere inntektsgrense
og graderte egenandeler vil i stor grad kunne forhindre slik urettferdighet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i
2016 har anmodet regjeringen om å «foreta en gjennomgang av ordningen
med fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder,
eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig
rettferdig, målrettet og effektiv». Regjeringen har som beskrevet
ovenfor nedsatt et utvalg for å vurdere dette.
Disse medlemmer viser til at
heving av inntektsgrensene for behovsprøvd fri rettshjelp ifølge
Justis- og beredskapsdepartementets beregninger vil innebære kostnader
i størrelsesorden 150–250 mill. kroner årlig. Kostnader ved å utvide
ordningen til flere områder enn i dag vil også kunne bli betydelige
og komme i tillegg til dette. Disse medlemmer mener det er
hensiktsmessig at rettshjelpsutvalget avgir sin utredning der behovene
er kartlagt før det vedtas helt konkrete tiltak med svært store
budsjettmessige konsekvenser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Stortinget allerede i 2016 anmodet regjeringen om å
foreta en gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp, og at Stortinget
fremdeles venter på et slikt forslag. Flertallet noterer seg at regjeringen
først i oktober 2018 har satt ned et utvalg for å vurdere endringer
i rettshjelploven. Flertallet er opptatt
av å sikre en målrettet og rettferdig rettshjelpsordning, og mener
det er kritikkverdig at regjeringen har latt saken ligge så lenge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Høyre og Fremskrittspartiet
mener at det vil være for dyrt å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp. Dette medlem vil
vise til at per i dag er ikke inntektsgrensene justert siden 2009.
Det innebærer at det blir stadig færre som mottar fri rettshjelp
i forhold til før. Blant annet står det i Prop. 1 S (2018–2019)
fra Justis- og beredskapsdepartementet:
«At færre personar
oppfyller dei økonomiske vilkåra for fri rettshjelp, kan òg knytast
til skattlegginga av personar på trygd, som i realiteten har bidratt
til at fleire uføre overstig brutto inntektsgrensene for ordninga. Samstundes
er det ført ein restriktiv praksis for dispensasjon frå inntektsgrensene.
Praksis for dispensasjon frå inntektsgrensene er likevel mjuka noko
opp, hovudsakleg for personar som forsørger barn.»
Dette medlem viser til at
dette betyr at staten bruker stadig mindre, i nominelle summer,
på fri rettshjelp enn før. Dette skjer på tross av at samfunnet
blir stadig mer komplisert og rettighetsbasert, og vi kan anta at
rettshjelpsunderskuddet er stort i befolkningen. Dette medlem er enig i at
fri rettshjelp, og dermed i realiteten rettssikkerhet og mulighet
til å nå frem i rettssystemet for dem som trenger det, koster. Dette medlem mener
likevel det er en riktig prioritering i motsetning til regjeringspartiene
som i praksis går inn for å redusere denne støtten ved å ikke prisjustere
den.
Dette medlem vil i den sammenheng
vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det
er foreslått å prisjustere den frie rettshjelpen slik den ville
vært om den hadde vært justert siden 2009.