Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget, brev av 17. oktober 2018 fra samferdselsminister Jon Georg Dale og høringen som ble avholdt i Stortinget 25. oktober 2018.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår fem tiltak:

1. Sikre at godstog prioriteres på jernbanenettet på nattestid.

2. Utrede og fremme forslag om støtteordninger for overføring av gods fra vei til bane eller sjø.

3. Utrede og fremme forslag om et transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.

4. Sikre at nye elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske.

5. Fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på regelverket.

Komiteen er enig i at godstog bør sikres prioritet i perioder av døgnet når persontrafikken er mindre. Det må imidlertid pekes på at godstog kan være svært støyende, og at dette må tas hensyn til når det gjelder hvor omfattende transporten kan være på nattestid. Det kan i den forbindelse være nødvendig med omfattende støyskjerming i bebygde områder. Komiteen vil samtidig gjøre oppmerksom på at kontinuerlig vedlikehold og kontroller av jernbanenettet er viktig for sikkerheten samt for å sikre god oppetid, forutsigbarhet og punktlighet for både passasjerer og gods. Mye av denne typen vedlikeholds- og kontrollarbeid får man gjennomført betydelig raskere og bedre når det ikke kjører tog på skinnene. Det vil derfor være viktig å inkludere behovet for både forebyggende og korrektivt vedlikeholdsarbeid når man skal beslutte ruteplaner og prioritering av både passasjer- og godstog på jernbanenettet på nattestid.

Komiteen har merket seg at skognæringen under høringen understreket at tiltakene i godspakke Innlandet må gjennomføres med ny Norsenga-terminal som det viktigste tiltaket.

Komiteen vil videre vise til forslagsstillernes forslag om å utrede og fremme forslag om en støtteordning for overføring av gods fra vei til bane og sjø. Komiteen har merket seg at dette ble et hovedtema for flere av høringsinstansene. Det ble vist til at næringen har foreslått en miljøstøtteordning på linje med andre europeiske land, i størrelsesorden 200 mill. kroner. Det ble i denne sammenheng pekt på det akutte behovet som har oppstått ved at godstransportørene har varslet om kutt i tilbudet på noen strekninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, vil i likhet med statsråden påpeke at forutsetningene for å kjøre lengre tog er mer sammensatt enn det å endre rutetabellen. Flertallet vil i den sammenhengen vise til at en i gjeldende NTP 2018–2029 legger til grunn at en skal bruke 18 mrd. kroner på en godspakke som består av mange ulike tiltak, blant annet lengre kryssingsspor og flere kryssingsspor med samtidig innkjøring. Dette må også sees i sammenheng med økt kapasitet på terminalene og effektivisering av disse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at departementet ikke ser noe behov for å endre prioriteringen i jernbaneforskriften § 9-5 før en har høstet erfaringer med ruteplanprosessen og tar dette til etterretning.

Dette flertallet stiller seg positive til at departementet har satt i gang en prosess som en mellomløsning frem til tiltakene i godspakken begynner å virke, men vil be departementet vurdere behovet for å sette inn strakstiltak allerede nå.

Dette flertallet vil videre bemerke at flere av høringsinstansene påpekte at målsettingen om å flytte minst 30 pst. av det totale godset som i dag går på vei, over til sjø og bane, gjelder godset som transporteres over 300 km på vei. I realiteten utgjør målsettingen om lag 5 pst. av den totale godsmengden. Dette flertallet vil imidlertid understreke alvoret i at både CargoNet og GreenCargo har varslet en reduksjon i transporttilbudet.

Dette flertallet har merket seg de tre øvrige forslagene fra forslagsstillerne, men vil her vise til departementets svar. Dette flertallet legger til grunn at arbeidet med å hindre ulovlig kabotasje og sosial dumping bare kan lykkes i et samarbeid med andre land, og har merket seg at departementet jobber aktivt med dette. Dette flertallet vil be om å bli orientert om det videre arbeidet på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den dramatiske situasjonen for godstrafikk på jernbane, og at både næringslivets organisasjoner, fagbevegelsen og miljøbevegelsen har foreslått en støtte-/insentivordning for å få mer gods over fra vei til bane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er positive til en slik støtteordning og viser i den forbindelse til sitt alternative statsbudsjett for 2019, der det er foreslått å etablere en slik ordning fra 1. juli 2019, og der det også er lagt inn 100 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den allmenngjorte minstelønna i transportbransjen er et viktig virkemiddel for å motarbeide ulike konkurranseforhold mellom norske og utenlandske aktører. Disse medlemmer er imidlertid gjort kjent med at Arbeidstilsynets kontrollresultater viser at mange utenlandske transportører ikke overholder reglene om minstelønn, og at svært mange transportkjøpere ikke overholder informasjons- og påseplikten. Disse medlemmer mener brudd på reglene om minstelønn etter allmenngjøringsforskriften og brudd på informasjons- og påseplikten automatisk bør føre til gebyrlegging, og viser til at dette er tatt opp blant annet av Norges Lastebileier-Forbund.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at brudd på reglene om minstelønn etter allmenngjøringsforskriften og brudd på informasjons-/påseplikten automatisk skal medføre ilegging av gebyr.»

Disse medlemmer viser til komitéhøringen om representantforslaget som ble holdt 25. oktober 2018, der flere av høringsinstansene tok opp utfordringer knyttet til rekkefølgen på mange av tiltakene i godspakken.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om hvilke av tiltakene i godspakken i Nasjonal transportplan 2018–2029 som kan fremskyndes og gis raskere byggestart enn det som er skissert i jernbanesektorens handlingsprogram.»

Disse medlemmer understreker at tiltakene i godspakken i Nasjonal transportplan ikke vil få effekt i tide til å hindre dramatiske kutt i mengden gods som fraktes på bane, og at det må iverksettes strakstiltak. Disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser påpekte at å bruke betydelige midler for bedre infrastruktur for gods på bane med effekt etter 2020, uten å iverksette strakstiltak nå, vil være som å la kua dø mens gresset gror.

Disse medlemmer har merket seg at alle instansene på høringen stilte seg positive til et forslag om å prioritere godstog på nattestid. Disse medlemmer understreker at dette kun skal gjelde der det ikke blir betydelige endringer i rutetabellene for persontog. Disse medlemmer understreker at alle de sentrale aktørene involvert i gods på bane mener et slikt forslag vil gjøre det enklere å få kjørt lengre godstog på dagens infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at godstog blir prioritert på jernbanenettet på nattestid der det gir små eller helt ubetydelige ruteendringer for persontogene. Regjeringen bes i dette arbeidet gjennomgå jernbaneforskriften og praktiseringen av denne i tillegg til eksisterende ruteplaner og redegjøre for Stortinget om hvilke endringer som iverksettes, når arbeidet er ferdigstilt.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende å følge opp denne brede enigheten og de unisone beskrivelsene av de negative konsekvensene dersom det ikke kommer en støtteordning på plass i 2019. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en miljøstøtteordning for overføring av gods fra vei til bane i dialog med aktørene i næringen. Støtteordningen skal være på nivå med det næringen har spilt inn til regjeringen og må få virkning allerede fra 2019.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om støtteordninger for overføring av gods fra vei til bane og sjø. Regjeringen bes se på ordningene som allerede finnes i EU-land. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning av støtteordninger i løpet av 2019.»

Disse medlemmer har merket seg at alle instansene på høringen mente det måtte iverksettes ytterligere tiltak for å bekjempe sosial dumping og ulovlig kabotasje i transportnæringen i Norge. Disse medlemmer viser til at det er avdekket betydelig sosial dumping i denne sektoren. I utgangspunktet skal sjåførene som kjører oppdrag innad i Norge, inkludert kabotasjeturer, ha norske tariffvilkår, men undersøkelser tyder på at det er betydelige brudd på dette regelverket. Arbeidstilsynet har avdekket at det brytes i nesten tre av fire tilfeller, og de har avdekket lønninger ned mot 50 kroner i timen. Samtidig viser undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt at Norge ligger 30 pst. over snittet i Europa hva gjelder alvorlige ulykker med tunge kjøretøy langs veien. Disse medlemmer mener dette alene bør være nok til å iverksette nye tiltak som sikrer bedre oppfølging av dagens regelverk.

Disse medlemmer viser til at en utfordring med eksisterende kontroller er at kjøretøyene ikke har elektronisk fraktbrev, og at det derfor er enkelt å endre det eller skrive nytt underveis når kontroll skjer eller ventes. Det er derfor heller ikke mulig å spore på en sikker måte hvor lastebilene har vært når de ankommer en destinasjon i Norge. En mulig løsning på dette er å innføre obligatorisk elektronisk fraktbrev. Regjeringen foreslår at dette skal være frivillig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Disse medlemmer viser til at en annen utfordring med dagens regelverk er manglende oversikt over ulike typer transporter innad i Norge og grensekryssende transport. Disse medlemmer merker seg at det på høringen var stor enighet om at en variant av et transportregister kunne bidra til å løse dette problemet. Transportregisteret kan enkelt gi tilgang til kjøretøyenes bevegelser, og man får oversikt over om det dreier seg om kabotasje, tredjelandskjøring eller kombinerte transporter. Man får også en god oversikt over kjøretøyenes bevegelser i Norge og ikke minst hvor lenge de har vært i landet. Man får en god oversikt over hvilke firma som benytter denne typen transport. Et slikt register vil være til nytte for blant annet Statens vegvesens utekontroll, Arbeidstilsynet, politiet, tollvesenet og Statistisk sentralbyrå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Disse medlemmer viser til at mange anmeldelser av utenlandske sjåfører for brudd på kabotasjeregler, motorvognforskrifter og annet blir henlagt av politiet og dermed ikke fulgt opp. Ofte vil begrunnelsen være «ut fra bevisets stilling». Det er nærliggende å anta at en rettsforføyning fra politiet mot utenlandske selskaper er krevende og vanskelig å følge opp, og at den dermed ikke blir prioritert. Disse medlemmer ønsker at regjeringen skal vurdere å innføre kraftige bøter i stedet. Dette er forenklede forelegg som bør innkreves på stedet. Kan det ikke betales, bør videre kjøring bli stanset. Flere organisasjoner peker på dette som et egnet tiltak og henviser til flere andre land som praktiserer dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»