En skole der alle kan lykkes

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole der alle elever lærer mer og trives bedre. Fellesskolen er en nøkkel til å motvirke økt ulikhet og sosiale forskjeller. Disse medlemmer jobber for en skole der alle barn kan lykkes, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og der alle barn får et grunnlag for videre utdanning, arbeid og å kunne leve gode liv. Disse medlemmer mener at trygge barn lærer best, og vil skape gode læringsmiljøer med mindre stress og press og mer tid til læring. Derfor vil disse medlemmer prioritere det som setter lærerne og de andre yrkesgruppene i skolen i stand til å hjelpe hver enkelt elev.

Bedre barnehager

Disse medlemmer mener at et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, for foreldre og for arbeidslivet. I barnehagen skal barn få leke fritt og utforske verden sammen med andre barn og trygge voksne. I dag går nesten alle barn i barnehage, en viktig fellesarena for tidlig innsats og sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap. Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for gode barnehager, for at alle barn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en samlet satsing på 580 nye mill. kroner til barnehagene, utover regjeringens budsjettforslag.

Særlig vil disse medlemmer ha en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere, arbeide systematisk for flere fagarbeidere og ha en bemanningsnorm som sikrer at barna møter nok trygge voksne. Disse medlemmer vil ikke være med på regjeringens forslag om å øke barnehageprisen for vanlige småbarnsfamilier for tredje år på rad.

En reform for tidlig innsats og mer tid til læring

Disse medlemmer viser til at mye er bra i norsk skole, men det er også store utfordringer: En av fire elever fullfører ikke videregående opplæring innen fem år. Det er 15 000 elever i hvert kull som forlater skolen uten formelle kvalifikasjoner, og det øker sjansen for å bli langvarig arbeidsledig, ufør og få dårlig helse. Årsakene til frafall begynner for de fleste tidlig i skoleløpet, og elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, får også problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og frafall.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjennomføre en reform for tidligere innsats i barnehage og skole, herunder forbedre lærernormen med 500 flere lærere i 2019 og sikre en god innføring av lese-, skrive- og regnegarantien ved å bruke 250 mill. kroner for å opprette innsatsteam med spesialpedagoger og andre fagfolk og ha mer ressurser for å bygge et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Det foreslås også en rekke tiltak til kvalitetsutvikling og for å rekruttere og holde på flere lærere i skolen.

Bedre trivsel i skolen: Trygge elever lærer best

Disse medlemmer mener at for mye av ansvaret for å bekjempe mobbing skyves over på kommuner og skoler, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har en bred folkehelsesatsing innen skole og helse, som bidrar til trygge og stimulerende oppvekstforhold for alle barn. Elevundersøkelsen for 2017 viste at over 6 pst. av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Disse medlemmer mener at alle barn og unge skal ha et godt skolemiljø, og at ingen skal være redde for å oppleve mobbing verken på skoleveien, i friminuttene eller i timen. Derfor må alle skoler arbeide kontinuerlig, kunnskapsbasert og målrettet med å forebygge og oppdage mobbing og trakassering – og raskt håndtere det når det oppstår. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjennomføre et større kompetanseløft for alle ansatte i skolen, styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer med flere miljøarbeidere og innføre det vellykkede prøveprosjektet med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Et digitalt taktskifte og en mer praktisk skole

Disse medlemmer viser til at skole- og utdanningssystemet vårt skal gi barn og unge den kunnskapen de trenger i et samfunn i sterk endring. Men selv om barna våre i mange tilfeller skal forberedes på et arbeidsliv og jobber vi ennå ikke kjenner, er det ferdigheter vi vet de vil trenge: Elevene må lære å lære, bli gode på problemløsning, kommunikasjon og samarbeid, og opplæringen må stimulere til kreativ og kritisk tenkning. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet også om 60 år. Disse medlemmer vil ha en moderne skole som gir barn og unge den kompetansen og de ferdighetene som trengs, og gjennomføre et digitalt taktskifte i skolen i tett samarbeid med lærerne, inkludert 50 nye mill. kroner til en ny ordning for utvikling og innkjøp av digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også foreslår en satsing på 50 mill. kroner til mer kompetanse til de ansatte og bedre innhold i skolefritidsordningen (SFO).

Disse medlemmer mener skolen er blitt for akademisert, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge både 60 mill. kroner til et krafttak for mer lek og praktisk læring fra første klasse og 100 mill. kroner til et utstyrsløft for mer praktisk læring i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått å innføre den praktiske skolesekken for at alle elever skal få prøve seg i praktiske ferdigheter og lære mer om fagarbeid og praktiske yrker.

Yrkesfagmilliard for flere stolte fagarbeidere

En god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede i 1. klasse og gi fagarbeidere gode muligheter til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene. At det venter et trygt og seriøst arbeidsliv med faste ansettelser og hele stillinger, er også viktig for at flere skal velge yrkesfag, gjennomføre og gå ut i arbeidslivet som stolte fagarbeidere. Faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere med faste ansettelser er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, og et viktig bidrag til trygge og gode velferdstjenester. Analyser fra SSB viser at vi ligger an til å mangle over 90 000 fagarbeidere innen 2035, men i dag slutter hver tredje yrkesfagelev før de har oppnådd fag- eller svennebrev, og mellom 7 000 og 9 000 elever står uten tilbud om læreplass.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har foreslått at staten skal bidra med en yrkesfagmilliard i stortingsperioden til moderne og oppdatert utstyr, høyere lærlingtilskudd og mer praksis, og viser til at Arbeiderpartiet leverer på dette i sitt alternative budsjett med over 250 mill. kroner til yrkesfagene i 2019. Disse medlemmer mener at alle yrkesfagelever må få en læreplass, og vil ha et mer forpliktende samarbeid mellom arbeidsliv, fylkeskommuner og stat for å få dette til. Som del av en slik forpliktelse vil disse medlemmer øke lærlingtilskuddet med mål om at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som opplæring i videregående skole, innføre et stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere og innføre praksistilskudd til bedrifter for at flere skal få mer praksis fra første dag.

Kompetansereform for arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt, men også til at få samfunn har så gode forutsetninger for å ta i bruk og bygge videre på kompetanse som vi. Investering i kunnskap og kompetanse blir særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for flere jobber er arbeidstakere med riktig kompetanse, og disse medlemmer vil gjøre livslang læring til en av våre aller viktigste oppgaver, slik at ansvaret ikke legges på den enkelte. Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, der staten tar en betydelig del av ansvaret, er risikoen stor for at teknologiske endringer skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og for at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Dette betyr at flere må mestre ny teknologi, og innebærer både at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare og at flere vil bytte jobb oftere. Det forsterker det politiske ansvaret for at alle også får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Faste ansettelser og et lite hierarkisk arbeidsliv som stimulerer til medarbeiderdrevet utvikling, er viktig.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, sammen med partene i arbeidslivet, vil gjennomføre en bred kompetansereform som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, bedriftene og virksomhetene mer kompetanse og bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. Arbeiderpartiets kompetansereform skal utvikles i tett samarbeid med arbeidslivets parter og utdanningsinstitusjonene (fagskoler, høyskoler og universiteter), slik at de som ikke er i jobb, kan kvalifiseres for arbeidslivet, og de som er i jobb, sikres kompetansen som trengs for et langt arbeidsliv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås store satsinger på over 1,2 mrd. kroner for å heve arbeidstakernes kompetanse både på veg til og i arbeidslivet. For å unngå økende forskjeller mellom de som er i arbeidslivet og de som vil inn, foreslår Arbeiderpartiet som del av sin kompetansereform to løft som skal sikre arbeidstakernes rett og mulighet til å «lære på jobb», og kvalifisere dem som i dag står utenfor arbeidslivet, gjennom å «lære på vei til jobb». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, som del av reformen, foreslår å opprette et kompetansefond med en oppstartbevilgning på 100 mill. kroner, som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse. Nasjonale kompetansebehov ligger til grunn, men satsingene skal være tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale behov. I tillegg foreslås det et løft for at personer som står utenfor arbeidslivet, skal kunne tilegne seg arbeidskvalifiserende kompetanse.

Disse medlemmer viser også til andre relevante satsinger i Arbeiderpartiets alternative budsjett, herunder satsing på arbeidsmarkedstiltak ved lønnstilskudd, utdanning og kompetanse som bringer mennesker fra trygd til arbeid, en omfattende inkluderings-, kompetanse- og helsepakkepakke med tettere oppfølging for unge som i dag står utenfor arbeidslivet, og en aktivitetsreform med jobbgaranti som gir unge på gradert uføretrygd en reell jobbmulighet fremfor trygd.

Bedre studentvelferd og satsing på psykisk helse

Disse medlemmer mener at utdanning av kunnskapsrike kandidater handler både om kvalitet i utdanningen og rammevilkårene for å være student. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, og et sentralt prinsipp for disse medlemmer, men for mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp og ekstrajobb for å kunne studere. Studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke byggingen av studentboliger i regi av landets studentsamskipnader, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tildelingen til totalt 3 000 studentboliger i året. Disse medlemmer vil også fortsette opptrappingen til 11 måneders studiestøtte.

Det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke det forebyggende arbeidet med studenters psykiske helse, gjennom landets studentsamskipnader, med ytterligere 15 mill. kroner.

For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høgskolesektor, og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover er det helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Disse medlemmer er skuffet over at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ikke leverer en tydelig prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og vil ha en større satsing, tydeligere prioriteringer og mer forutsigbarhet for dette i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 100 nye mill. kroner til bygg og infrastruktur i universitets- og høyskolesektoren.

Tettere studentoppfølging – ikke stipendkutt

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens foreslåtte innstramming i konverteringsordningen for studielån. Det vil straffe studenter som enten ikke fullfører en grad eller bytter retning underveis i studiene, og det vil være et disinsentiv for å få til mer etter- og videreutdanning. Det er også tvilsomt om det vil føre til bedre gjennomføring. Disse medlemmer viser til at hele stipendkuttet på 256 mill. kroner legges inn igjen i Arbeiderpartiets alternative budsjett, og at det i tillegg satses mer på etter- og videreutdanning, bedre studiekvalitet og tettere oppfølging av studentene.

Studieplasser innen strategisk viktige områder for nasjonen

Samtidig som arbeidslivet opplever økte kompetansebehov, opplever utdanningssystemet større pågang. I sommer stod rekordmange 26 657 kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass. Fra 2013 til 2017 har dette tallet økt med rundt 70 pst. Men tross høye søkertall, og at mange under 30 år står utenfor studier eller arbeid, har regjeringen siden 2014 knapt foreslått nye studieplasser.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en kraftig økning på i alt 3 000 nye studieplasser, særlig innen utdanninger som er strategisk viktig for norsk arbeidsliv, som lærerutdanning, helse- og sosialfagene, IKT, teknologi og realfag. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og bidrar til at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig med en større opptrapping og en videreutvikling av tilbudet innen fagskolesektoren, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår 300 flere fagskoleplasser i 2019, som en del av en opptrappingsplan, kombinert med mer etter- og videreutdanning for å sikre god pedagogisk kvalitet.

Forskning for samfunnets utfordringer

Forskning er en forutsetning for videre utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og mener også det er nødvendig å sikre bedre rammevilkår for fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre, samt mer forskning innen bioøkonomi, de marine og maritime næringene, og klima/energi-området. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke forskningsinnsatsen og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen, gjennom å opprette tre nye forskningsprogrammer på til sammen 150 mill. kroner innen profesjonsforskning, IKT og datasikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet foreslår en satsing på i alt 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

Tillit og kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet. God kvalitet i grunnopplæringen og videregående opplæring krever først og fremst en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene. Senterpartiet mener det nå er behov for et reelt yrkesfagløft for å imøtekomme arbeidslivets skrikende behov for fagarbeidere i årene som kommer.

Mindre målstyring og mer tillit

Disse medlemmer mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Gjennom reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, gikk læreplanene fra å være styrt av innhold til å bli styrt av mål. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var ment å gi skolen lokalt og den enkelte lærer, er i realiteten kraftig strammet inn. Disse medlemmer mener dette har bidratt til å skape et omfattende skolebyråkrati. Senterpartiet ønsker å endre dette og mener at en tillitsbasert ledelse i skolesektoren er nødvendig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om en tillitsreform i skolen i tillegg til en rekke konkrete forslag i flere ulike saker i Stortinget våren 2018.

Barnehagefinansiering til barnas beste

Disse medlemmer viser til at private eiere har vært, og er fortsatt, en avgjørende årsak til at vi har nådd målet om full barnehagedekning, og at det er et mangfold av barnehager. Senterpartiet mener det er svært viktig å sikre at offentlige tilskudd til barnehage kommer barna til gode. Senterpartiet er kritisk til det økende omfanget av private barnehager som kjøpes opp av større konsern, og at privat barnehagedrift har blitt et attraktivt område for pengeplassering og spekulasjon. Disse medlemmer mener at en vesentlig årsak til dette er at dagens finansieringssystem skaper stor uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer, særlig for små og enkeltstående private barnehager som derfor velger å selge når store kjeder tilbyr seg å kjøpe. En slik utvikling reduserer mangfoldet i sektoren.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er positiv til innføring av bemannings- og pedagognormen i barnehagene, og viser til tidligere merknader i sakene der dette er behandlet. Men i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 L (2017–2018) i vårsesjonen 2018 advarte disse medlemmer mot å iverksette reformene før uklarhetene i finansieringen var i orden, og foreslo derfor en utsettelse på ett år for ikke å risikere kutt i andre velferdstjenester og kvaliteten i barnehagene. Dessverre viser regjeringens budsjettforslag at Senterpartiet fikk rett i sin kritikk. Disse medlemmer viser til beregninger fra både KS og PBL som viser at reformene vil bli underfinansiert med over 400 mill. kroner i 2019 med regjeringens opplegg. Senterpartiet er bekymret for at innføringen av ny bemannings- og pedagognorm vil føre til flere oppkjøp dersom reformene ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene med rom for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene.

Skolen må tilpasses elevene, ikke at elevene tilpasses skolen

Disse medlemmer viser til behandlingen av representantforslag fra Senterpartiet om evaluering av seksårsreformen våren 2018, jf. Innst. 317 S (2017–2018), Dokument 8:149 S (2017–2018). Det er over 20 år siden Reform 97 ble igangsatt og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet, og det skulle være en gradvis og myk tilvenning til den skoledagen som ventet på 2. trinn. Med Kunnskapsløftet og det såkalte «PISA-sjokket» ble de gode intensjonene glemt og måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål – også for de yngste elevene. Seksårsreformen, slik den i sin tid ble vedtatt, fikk aldri sjansen til å feste seg. I stedet ble seksåringene presset inn i en skoledag som ikke er tilpasset dem. Senterpartiet har derfor foreslått en evaluering med sikte på endringer slik at skolen innrettes etter de yngste elevenes behov. Disse medlemmer er svært fornøyd med at et samlet Storting sluttet seg til forslaget. I 2019 vil disse medlemmer arbeide videre med å påse at Stortingets vedtak følges opp, i tråd med intensjonen i Senterpartiets forslag og Stortingets vedtak.

Leirskole og fysisk aktivitet

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har vært en forkjemper for at alle elever skal få reise på leirskole i løpet av grunnskolen, og har foreslått en lovfesting av gratis leirskole for alle. I alternativt budsjettforslag for 2019 foreslår Senterpartiet et tilskudd på 1 000 kroner per elev som et skritt på veien mot gratis leirskole i tråd med gratisprinsippet i skolen.

Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om å lovfeste 1 time daglig fysisk aktivitet integrert i skoledagen. Høsten 2017 fikk forslaget flertall. Disse medlemmer reagerer på regjeringens negative tilsvar på anmodningsvedtaket i budsjettproposisjonen for 2019. I Senterpartiets alternative budsjett foreslår partiet derfor tilskuddsmidler slik at skolene kan utvikle egne opplegg for å integrere fysisk aktivitet i undervisning og organisering av skoledagen.

Regjeringen styrer mot en lærerkrise

Disse medlemmer mener at mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor de kommende årene. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning. En undersøkelse blant skoleledere i Utdanningsforbundet i 2017 viser at 1 av 3 skoler sliter med å rekruttere lærere. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Underdekning på kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene er det gjennomført flere politiske beslutninger som i sum forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før dette kravet kom. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede. Disse medlemmer viser til at i sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen. Det er ikke mange år siden lærerutdanningen ble lagt om, og vi har heller ikke her rukket å vurdere effektene av denne før regjeringen gjør nye endringer. Skolen trenger tid og tillit til å la endringer og forbedringer sette seg.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløft

Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag i alternativt budsjett om økte midler til fylkeskommunene, som vil gi rom for et tettere oppfølgingsarbeid og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. I tillegg foreslår Senterpartiet økte midler til hospitering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antall læreplasser og sjansen for at elevene får fullført fagopplæringen.

Mangel på læreplasser er en utfordring i fagopplæringen. En del elever er ikke kvalifisert for å gå inn i ordinær opplæring som lærlinger. For gruppen av elever som har ekstra utfordringer, og har fått tilbud om et opplæringsløp som praksisbrevkandidater, lærekandidater eller defineres som lærlinger med spesielle behov, er situasjonen spesielt utfordrende. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil styrke disse ordningene, og foreslår i alternativt budsjett derfor en økning i tilskuddsordningen slik at flere elever kan få et tilbud, og på sikt muligheten for å oppnå full fagkompetanse og deltakelse i arbeidslivet.

For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke læretilskuddet med 3 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett foreslår et reelt løft for yrkesfagene med en samlet satsing på 300 mill. kroner i en egen yrkesfagspakke, og viser til partiets merknader både i denne innstillingen og i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

En relevant opplæring

Bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Disse medlemmer viser til alternativt budsjettforslag, der Senterpartiet foreslår økte midler til utstyr generelt gjennom fylkeskommunene og en egen tilskuddsordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.

For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener Senterpartiet det er behov for å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslås derfor en økning av satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

Folkehøgskole

Folkehøgskolene har lange tradisjoner i Norge og er en viktig del av utdanningssystemet. Et år på folkehøgskole er for mange viktig for modning og for å finne motivasjon for vegen videre i realiseringen av sine evner og ønsker for framtida. Struktur og ansvar for egen hverdag er viktig lærdom for mange ungdommer. Folkehøgskolene gir tilbud ungdommen etterspør, og er slik sett «i takt med tida». Selvrealisering og mulighet til å forfølge egne interesser gir mestringsfølelse som vi vet er avgjørende for å lykkes med formell utdanning senere. Folkehøgskolenes viktigste rolle er å se og utvikle hele mennesket.

Disse medlemmer er imot den varslede avviklingen av støtten til kortkursene. Dette er opplæring som er viktig for den enkelte, men som også bidrar til oppdatert kunnskap i arbeids- og samfunnsliv over hele landet. Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for aktivitetstilbudet til flere grupper, blant annet eldre og funksjonshemmede.

For å imøtekomme utviklingen i søkertall og behovet for å videreutvikle tilbudet i folkehøgskolene foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag tilskudd til etablering av to nye folkehøgskoler i 2019 utover regjeringens forslag: i Sjunkhatten og på Røros.

Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behov

Mens vel 30 pst. over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Innenfor enkelte bransjer er det mangel på relevante fagskoletilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig sektor. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2018 viser at 53 pst. av medlemsbedriftene har behov for flere fagskoleutdannede. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv har uttalt at det de kommende årene bør være større vekst i fagskoleutdanningen enn i universitets- og høyskolesektoren. Allikevel har antall studieplasser i fagskolen økt langt mindre enn antall studieplasser i annen høyere utdanning de siste årene. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2019 ikke legger opp til nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør nettopp disse utdanningene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser neste år som ledd i en opptrapping i årene framover. I tillegg foreslår Senterpartiet økning i utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Disse medlemmer viser til at fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Studenter som går i fylkeskommunale fagskoler, betaler i gjennomsnitt 24 500 kroner i skolepenger. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår partiet derfor økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Flere studieplasser og økt basisfinansiering

Disse medlemmer har merket seg at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Derfor foreslår Senterpartiet i alternativt budsjettforslag å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger.

Disse medlemmer har tidligere advart mot innretningen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Finansieringssystemet for UH-sektoren har stor innvirkning på institusjonenes tilbud av studier, omfanget av forskning og studiekvaliteten. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevhetene mellom institusjonene ved at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og mindre studiesteder og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer er bekymret for at dette vil svekke samarbeidet mellom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner og dermed motvirke kvalitetsarbeidet i sektoren. I tillegg vil det kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet.

I Senterpartiets alternative budsjettforslag tar partiet grep for å vri dette og foreslår en opptrapping av basisfinansiering av universitet og høyskoler, herunder en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner.

Sterkt behov for økt IKT-kompetanse

Mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser, både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Disse medlemmer har merket seg tall fra bransjeorganisasjonene som viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende periode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, mener disse medlemmer det er det behov for å etablere nye studieplasser i 2019. Tilgang på IKT-kompetanse er også nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet, der det i Norge er en kritisk mangel på spesialister med utdanning på høyere nivå. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår partiet 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2019, særskilt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Lik rett til utdanning over hele landet

En god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte. Men disse medlemmer reagerer på at regjeringens forslag nok en gang innebærer at det er studentene selv som må betale for dette tiltaket. Realiteten er at studentene over mange år har mistet kjøpekraft. I tillegg har regjeringen allerede gjennomført skjerpelser i studiestøtten, både for elever og lærlinger i videregående opplæring, og i høyere utdanning, som overstiger gevinsten ved å utvide utbetalingsperioden til elleve måneder. I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen ytterligere endringer som vil avkorte stipendandelen avhengig av oppnådde studiepoeng. Disse medlemmer er kritiske til konsekvensene av dette. Det vil ramme de studentene som enten ikke ønsker å ta en hel grad, eller som av ulike årsaker må avbryte studiene før de har oppnådd en bachelor- eller mastergrad. Dette vil ramme personer som for eksempel ønsker å oppdatere seg gjennom å ta enkeltemner eller fag. Disse medlemmer mener dette vil være uheldig ikke bare for den enkelte, men også for arbeidslivets behov for ny kompetanse.

Mange elever og lærlinger har i dag en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regjeringen gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Disse medlemmer mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt, og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke selve bostipendet med 2 000 kroner per år fra høsten 2019.

Antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader er fortsatt høyt. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å følge opp målsettingen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å øke antall boenheter i 2019 med 500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Regional forskning for å dekke regionale behov

De regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer viser til at fondene er viktige bidragsytere til å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer til både nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Disse medlemmer mener derfor det er skuffende at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å kutte i de regionale forskningsfondene i 2019. Disse medlemmer ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling og mener at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til regional forskning i 2019 med 35 mill. kroner i partiets alternative budsjettforslag.

Studieforbund

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vurderer omlegging av tilskudd til studieforbund, herunder avvikling av tilskudd til politiske studieforbund. Dette er disse medlemmer sterkt imot. Formålet med studieforbund er lovfestet til å ivareta demokratiet. Disse medlemmer mener at politiske studieforbund i høyeste grad bidrar til å ivareta dette formålet. For de politiske partiene er studievirksomhet en viktig del av den interne skoleringen. For samfunnet er slik studievirksomhet viktig demokratiarbeid som engasjerer folk lokalt utover dem som er folkevalgte eller tillitsvalgte.

Barnehage

Dette medlem viser til at mange barn har store deler av sin hverdag i barnehage, og at det derfor er viktig at barnehagen har et innhold som er på barnas premisser. Dette medlem mener at barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse.

Dette medlem mener at det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Dette medlem mener det må være en norm som sikrer at det er maks tre små barn per voksen og maks seks store barn per voksen i alle barnehager til enhver tid. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2019, hvor storsatsingen på en slik bemanning i barnehagene fullføres, og at Kristelig Folkeparti foreslår 160 mill. kroner til å fullfinansiere normen.

Grunnopplæringen

Dette medlem mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er det aller viktigste for både læring og trivsel i skolen. Da må det ikke være for mange elever per lærer. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Høy lærertetthet er særlig viktig blant de yngste elevene, slik at man tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en «vente og se»-holdning, og sørge for at kunnskapshull tettes idet de oppstår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i perioden som ligger bak oss, har prioritert lærertetthet og i budsjettforhandlinger med regjeringen og Venstre fått inn 1,5 mrd. kroner i øremerkede midler til flere lærere i 1.–4. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2019, hvor storsatsingen på lærertetthet fullføres, og at Kristelig Folkeparti viderefører 280 mill. kroner.

Dette medlem viser til at dette vil fullfinansiere innføringen av en norm for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og Kristelig Folkeparti vil at alle barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres bedre og likere tilgang på denne ressursen.

Dette medlem understreker at trygge og kvalifiserte lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. Det er en stor utfordring at så mange nyutdannede og nyansatte lærere slutter i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en mentorordning for nyutdannede lærere. Ordningen innebærer at både den nyutdannede og mentoren blir frikjøpt tilsvarende en 15-prosentstilling til gjennomføring av veiledningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 56 mill. kroner for høsten 2019.

Dette medlem mener det er svært viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Det er altfor mange barn og unge som møter en lukket dør. Dette medlem mener at det trengs en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner utover regjeringens forslag til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Dette medlem viser til at altfor mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. Dette medlem vil trappe opp arbeidet for en skole som er fri fra alle typer mobbing. Dette medlem viser videre til at frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet mot mobbing. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å øke tilskudd til Samisk arbeid mot mobbing med 1 mill. kroner. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett at tilskuddet til Forandringsfabrikken økes med 2,5 mill. kroner for å støtte deres viktige arbeid for å sikre at barns stemmer blir hørt i skolehverdagen, og arbeidet mot mobbing. Videre foreslår Kristelig Folkeparti en økning i Barnevaktens nettvett-program til fagfornyelsen i 2020 med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem, og tror dette kan bidra positivt inn på barnets faglige og sosiale utvikling. Dette medlem vil vise til Islandsmodellen og øker i Kristelig Folkepartis alternative budsjett bevilgningen til skole–hjem-samarbeidet med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse, slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for friskolene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått økt med 36 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å jevne ut forskjellsbehandling av tilskudd til friskoler og vil i Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrke friskolenes mulighet til gjennomføring av lærernormen ved å foreslå en økning i 15 mill. kroner som friskolene kan søke om til dette arbeidet.

Videregående opplæring

Dette medlem viser til at for å dekke arbeidslivets behov for flere fagarbeidere framover, og ikke minst for å sikre ungdom en forutsigbar vei fram til et fagbrev, trenger vi flere lærlingplasser. Omtrent 9 000 ungdommer står uten lærlingkontrakt. Det er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener at lærlingtilskuddet skal tilsvare kostnaden av en skoleplass i videregående skole, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 43,5 mill. kroner til lærlingtilskudd for å nå dette i 2019.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en svært viktig rolle. Dette medlem viser til at folkehøgskolene har økt elevtall de senere årene. Regjeringen har ikke tatt hensyn til økt elevtall i bevilgningsmodellen for tilskudd i 2019. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 11 mill. kroner for å rette opp skjevheter i tilskuddet da det har vært en sterk elevvekst de siste årene.

Dette medlem ønsker å ha et bredt folkehøgskoletilbud og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 20,3 mill. kroner for å sikre elever ved folkehøgskolene 11 måneders studiestøtte i likhet med andre studier. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det også foreslås å videreføre studiestøtte til elever som tar et år nummer 2 på folkehøyskole.

Dette medlem viser til nye initiativ og nyetablerte folkehøgskoler som HELSE, Setesdalen folkehøgskole, Sjunkshatten og Ørskog. Dette medlem mener det er viktig å tilrettelegge for nye initiativ, og mener disse skolene bidrar til et bredt tilbud innen folkehøgskoler, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en støtte til disse på til sammen 2,3 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem viser til at behovet for helsepersonell vil øke i tiden framover, og at det derfor må tas grep i dag for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av helsefagutdanningene gjennom å opprette nye studieplasser innen sykepleie og medisin. Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis alternativer budsjett, hvor det foreslås en utredningspakke på 5 mill. kroner for å planlegge en klinisk master i medisin gjennomført i Stavanger over tre år. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer flere studieplasser innenfor flere ulike sektorer, og at det blant annet foreslås 100 nye studieplasser til NLA, MF og Høyskolen for ledelse og teologi. Nye stipendiatstillinger vil etableres ved VID og Fjellhaug med Kristelig Folkepartis budsjettopplegg, og arbeidet mot antisemittisme styrkes gjennom midler til en professorstilling på MF. Dette medlem viser til at Høyskolen for dansekunst (HFDK) er en unik og kvalitetsdrevet utdanning og en viktig aktør i det norske dansefeltet. Dette medlem mener det er viktig å stimulere til vekst og utvikling innenfor scenekunstfeltet ved hjelp av en rekke ulike tiltak, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der HFDK foreslås tatt inn på statsbudsjettet med egen bevilgning.

Dette medlem viser til at Studiesenteret.no AS er et nasjonalt nettverk for utdanning og livslang læring som organiserer om lag 40 studiesentre i 15 fylker. Studiesenteret.no distribuerer studier fra norske utdanningsinstitusjoner til regioner og lokalsamfunn og fungerer som kontaktpunkt mellom utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn. Dette medlem vil fremheve den viktige funksjonen de enkelte studiesentrene ivaretar som motor i lokal/regional kompetanseutvikling. Dette medlem viser til at mens kommunene har som oppgave og legger til rette med lokale studiesentre for studentene, er Studiesenterets rolle å utvikle, vedlikeholde og drifte nettverket og plattformen undervisningen skjer på, samt å samhandle med utdanningsinstitusjonene, kommunene og næringsliv for å fremme læring gjennom hele livet og møte samfunnets behov for etter- og videreutdanning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der denne sektoren prioriteres med over 20 mill. kroner.