Søk

Innhold

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2018–2019)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

404 350 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 934 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

70 966 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

519 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

16 800 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

15 000 000

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

864 000

Sum utgifter rammeområde 10

1 039 814 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

103 000

5

Saksbehandlingsgebyr

18 189 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 598 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

23 890 000

Netto rammeområde 10

1 015 924 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 919 post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post 13.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 1 028 424 000.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringens budsjettforslag for 2019 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus. Disse medlemmer peker på at fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge, og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer støtter regjeringens ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende havnasjon, slik det er beskrevet i havstrategien Ny vekst, stolt historie (2017), og i stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken (2017).

Disse medlemmer viser til at Norge er verdens nest største sjømateksportør, og at nesten 60 pst. av den norske sjømateksporten går til EU. Disse medlemmer mener at norsk sjømateksport har stort potensial, og er tilfredse med regjeringens arbeid for å øke markedsadgangen for norsk sjømat – ikke minst i EU. Disse medlemmer er fornøyde med regjeringens innsats for å få en avtale med Storbritannia etter Brexit som er minst like god som den vi har i dag.

Disse medlemmer understreker viktigheten av mer verdiskaping fra havet og kysten. Økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om at 30 mill. kroner skal gå til formål som styrker kunnskapen om havets helse, og at nye metoder utvikles for å undersøke tilstanden i havet mer effektivt.

Disse medlemmer viser til forskningstoktet til Antarktis som skal gjennomføres vinteren 2018–2019. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill, og kunnskapen om krillens betydning for økosystemene i Antarktis. Disse medlemmer understreker at Norge som storkrillaktør i Antarktis også har et forvalteransvar for krillbestanden, og støtter regjeringens forslag om å bevilge 37,5 mill. kroner til forskningstoktet.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre økt verdiskaping og mer sysselsetting. Disse medlemmer peker på at sjømatnæringen har vært blant de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi de siste årene, men at potensialet er enda større. Disse medlemmer ser det som viktig at vi bearbeider mer fisk her i landet. Når stadig mer fisk eksporteres ubearbeidet ut av landet, går det ut over arbeidsplasser på land, og vi mister muligheten til økt verdiskaping.

Disse medlemmer mener det må investeres mer i utvikling og innovasjon for økt lønnsomhet i fiskeindustrien. Vi vil ha en egen satsing på hvitfisknæringen gjennom en egen industristrategi. Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet som sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten. Disse medlemmer vil også reversere kuttene regjeringen foreslår inn mot velferdstasjonene for fiskerne, og satse på tiltaket Sett sjøbein som en viktig arena for rekruttering.

Næringslivet må ha stabile og langsiktige rammevilkår for å kunne investere for fremtiden, og dette gjelder ikke minst sjømatnæringen. Disse medlemmer peker på at for å bevare driftsgrunnlaget til evig tid er det aller viktigste vi kan gjøre, å ta vare på havet gjennom bærekraftig forvaltning og å sikre at vi har rene hav. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tar til orde for et verdiskapingsprogram for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er å gi bedrifter innen disse næringene en dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig. Disse medlemmer vil opprette forskningssentre for havet og kysten, som en ordning søknadsbasert ordning etter modell av SFI og FME. Disse medlemmer mener Norge bør ha som ambisjon å være et internasjonalt knutepunkt for innhenting av kunnskap og overvåking av havets helsetilstand.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innenfor både grønn og blå sektor. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det satses betydelig på fiskerihavner og annen infrastruktur langs kysten.

Disse medlemmer mener Norge har mulighet til å utvikle en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med økt tilgang på proteinrik mat. Disse medlemmer vil styrke forskningen på fiskehelse gjennom Veterinærinstituttet.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener fiskeri- og oppdrettsnæringen har et stort potensial for ytterligere vekst. Disse medlemmer er bekymret for det store kapitalbehovet som finnes i fiskerinæringen, og mener det må legges bedre til rette for ungdom som vil inn i næringen. Disse medlemmer ser positivt på at det har vært vekst i oppdrettsnæringen.

Det vil være nødvendig å sikre kommunene en større del av verdiskapingen fra oppdrett enn tilfellet er i dag, og med større forutsigbarhet, gjennom innføring av en produksjons eller arealavgift.

Disse medlemmers satsing på fiskeri dekker en rekke politikkområder, som skatt og avgift, økt satsing på infrastruktur og en økt satsing på regional utvikling.

Disse medlemmer viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag om forenklinger.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår målrettede kutt i nærings- og velferdstiltak for fiskeri. Senterpartiet ønsker å satse fremfor å kutte i denne typen tiltak.

Disse medlemmer foreslår også en særlig innsats for fornyelse av sjarkflåten samt bidra til nyinvesteringer og automatisering i fiskeindustrien.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er et av svarene på hva Norge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være en fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i evig tid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har levert forslag om å grunnlovsfeste disse prinsippene. Dette vil være et viktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og den forrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsystemet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere. I år foreslår regjeringen drastiske kutt i føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte og landindustri. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i høst har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs.

3.3.5 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at fiskeriforvaltningen som har vært ført under skiftende regjeringer, har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, sikre at aktive norske fiskere bosatt i kystkommuner har eierskap til fiskefartøy med tilhørende kvoter, og ivareta prinsippet om at fiskersiden har siste ord ved fastsettelse av pris på fangst. Dette medlem mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning.

Dette medlem mener videre at det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten, og næringen gir viktige distriktsarbeidsplasser. Dette medlem viser til at det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk, og understreker at det er av stor betydning for Kristelig Folkeparti at en betydelig del av skatteprovenyet beholdes av vertskommunene.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne, og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet fra havet er større enn bare fiskeri og havbruk, og mener det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning, og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det der foreslås å øke føringstilskuddet med 16,8 mill. kroner. Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fra områder med dårlig mottakskapasitet fram til foredlingsanlegg, og er viktig for å sikre akseptable leveranseforhold for de minste kystfartøyene.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

404 350

404 350 (0)

404 350 (0)

402 350 (-2 000)

409 350 (+5 000)

919

Diverse fiskeriformål

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

0 (0)

2 200 (+2 200)

0 (0)

2 200 (+2 200)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 200 (+2 200)

0 (0)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

2 500 (+2 500)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

2 300 (+2 300)

2 100 (+2 100)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

16 800

26 800 (+10 000)

64 600 (+47 800)

36 800 (+20 000)

52 800 (+36 000)

Sum utgifter

1 039 814

1 052 314 (+12 500)

1 089 814 (+50 000)

1 062 314 (+22 500)

1 085 114 (+45 300)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

23 890

23 890 (0)

23 890 (0)

23 890 (0)

23 890 (0)

Sum netto

1 015 924

1 028 424 (+12 500)

1 065 924 (+50 000)

1 038 424 (+22 500)

1 061 224 (+45 300)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det 20. november 2018 ble inngått en avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke de ulike miljøene som forsker på bedre fiskehelse og velferd i havbruksnæringen. Disse medlemmer har derfor foreslått å øke de frie forskningsmidlene til Veterinærinstituttet. Eksempler på satsingsområder kan være i samarbeid med Barentswatch å videreutvikle verktøy basert på de store datamengdene som industrien produserer, utvikle ny teknologi for å spore arvestoff fra bakterier, spore virus i vannmiljø for å få bedre kontroll på smittestoff, og utvikle mer effektive diagnostikkmetoder for å teste smittestoff.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 15 mill. kroner til forskningssentre for havet, kysten og fjordene som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning langs hele kysten. Disse medlemmer viser også til at det foreslås 5 mill. kroner til prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter i Sør, som er et av Havforskningsinstituttets regionale blå kompetansesentre ved Flødevigen ved Arendal i Sør, i likhet med Austevoll og Matre i Vest, Frøya i Midt-Norge og Senja i Nord. Her inngår forsknings- og undervisningsmiljøene i samarbeid med annen forvaltning og næringsliv og utvikler ny kunnskap og skaper nye marine arbeidsplasser. Disse medlemmer vil spesielt fremheve behovet for mer kunnskap om kysten og fjordene, samt nye arter, fiskevelferd, fôr og atferd.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Komiteen har også merket seg at antall årsverk brukt på de ulike virksomhetsområdene har endret seg fra 2010 og fram til 2017.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte byråkrati gjennom at posten er foreslått redusert med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer vil sette av 2 mill. kroner til en tilsynskampanje for kontroll av det såkalte turistfisket. Disse medlemmer frykter at det foregår et omfattende ulovlig fiske fordekt som turistfiske.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Komiteen viser til det nye systemet for vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett som trådte i kraft 15. oktober 2017. Komiteen merker seg at det ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilget 2 864,4 mill. kroner på denne posten, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) – Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, der et samlet Storting gikk inn for opprettelse av et havbruksfond. Stortinget slo også fast betydningen av forutsigbare og langsiktige inntekter til kommunene for å sikre fremtidig areal til havbruksmeldingen. Havbruksfondet ble opprettet 1. januar 2016. 80 pst. av innbetalinger fra kapasitetsvekst og nye konsesjoner skal tilfalle fondet. Fordelingsnøkkelen for disse er 70 pst. til kommunene og 10 pst. til fylkeskommunene. 20 pst. tilfaller staten. Komiteen merker seg at det i 2018 har blitt bevilget 3 148 mill. kroner til kommunene og fylkeskommunene fra Havbruksfondet, og at det for 2019 foreslås 519 mill. kroner til fordeling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019), på bestilling fra Stortinget, har igangsatt arbeidet med en NOU for å vurdere den totale beskatningen av havbruksnæringen. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets klare anbefaling om å balansere nærings- og finansinteressene. Mandatet, sammensetningen av utvalget og forumet for Havbruksskatteutvalget er dominert av en finans og akademisk tilnærming og ingen representasjon fra produksjonsleddet. Disse medlemmene mener dette er svært uheldig. Det var en klar forutsetning fra Stortinget å få en offentlig utredning som belyste sammenhengen mellom ulike beskatninger og konsekvenser for en konkurranseutsatt næring, basert på biologi og hva som fremmer mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. Disse medlemmene mener regjeringen bidrar til å svekke legitimiteten til utredningen, og ber den snarest rette dette opp i mandat og sammensetting av utvalg og forum.

Post 71 Velferdsstasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til velferdsstasjoner for fiskere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) kutter i støtten til velferdsstasjoner for fiskere. Disse medlemmer støtter ikke dette og ser det som viktig å opprettholde et godt velferdstilbud for fiskere langs kysten. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til dette tiltaket.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre et tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, og der det foreslås 2,3 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner til tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til statsbudsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens store kutt i bevilgingen som bl.a. finansierer selfangst og føringstilskuddet.

Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet, som bl.a. sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en økt satsing på fiskeindustrien med et løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide mer fisk langs kysten av Norge og mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Dette vil øke verdiskapingen og gi flere viktige arbeidsplasser langs kysten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen på denne posten med 47,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 36 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. 10 mill. kroner av dette beløpet skal gå til å etablere et verdiskapingsprogram for fiskeriene. Formålet med programmet er å bidra til utvikling av flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer bearbeiding av fisk på land i Norge.

Forrige kapittel
Neste kapittel