9.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers merknader under
pkt. 2.1.2.2.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen over
flere år har gjennomført retningsløse ostehøvelkutt i offentlig
sektor. Dette har ført til store kutt på viktige områder som sykehus,
høyere utdanning, kriminalomsorgen, domstolene og Nav.
Dette medlem viser til Dokument
8:137 S (2017–2018), Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter
Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjennomgang
av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av
regjeringen omtalt som avbyråkratisering og effektivisering, tilhørende Innst.
397 S (2017–2018), og de forslagene som ble fremmet der om å få
en oversikt over konsekvensene av den såkalte ABE-reformen. Dette medlem viser
til at forslagene ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Dette medlem viser videre
til budsjettspørsmål nr. 267 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor
det bes om en fullstendig oversikt over alle budsjettposter som
er endret som følge av ABE-reformen, med en oversikt over størrelsen
på ABE-kuttene sortert etter departement. Dette medlem har merket
seg at regjeringen ikke er i stand til å gi en slik oversikt.
Dette medlem viser til egne
merknader i Innst. 2 S (2018–2019) for nærmere omtale av konsekvensene
av kuttene under det enkelte rammeområde.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen viderefører
avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) også
i 2019. Miljøpartiet De Grønne er som regjeringen opptatt av en
effektiv stat. Men å gjennomføre ostehøvelkutt – som regjeringen
nå har gjort siden 2015 – kan bidra til det motsatte. Miljøpartiet
De Grønne er opptatt av at reformer for å sikre en mer effektiv
stat må gjennomføres, men kan vanskelig se at gevinstene kan hentes
ut før reformene og tiltakene er gjennomført. Regjeringen velger
å foreslå å kutte i forskjellige etater og offentlige tjenestetilbud
uten å gjøre prioriteringer og gi signaler om hvilke oppgaver som
eventuelt skal nedprioriteres.
Dette medlem motsetter seg
derfor regjeringens forslag til ostehøvelkutt i årets budsjett. Dette medlem foreslår
en økning på 1,7 mrd. kroner under kap. 2309 som forutsettes allokert
til de områder som i budsjettet for 2019 har fått pålagt ABE-kutt.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet rundt 10 mrd.
kroner i form av mer eller mindre tilfeldige ostehøvelkutt i statlig
sektor de siste årene, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter
seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener
at det er uholdbart å anta at økt produktivitet bare kan vedtas
i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening
snarere å gå ut over statlige virksomheters utførelse av lovpålagte
oppgaver.
Dette medlem viser til sitt
alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2019 foreslås
reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning,
slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og
miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av
områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene.
Den resterende differansen til totalsummen på 1,7 mrd. kroner er
ført som en økt bevilgning under kap. 2309.