I samsvar med de
forannevnte utfyllende regler, og i tråd med presidentskapets anmodning
av 26. mars 2009 om å avgi innstillingen i forlengelsen av årets
lønnsoppgjør, har kommisjonen 8. juni i år lagt fram sin innstilling
for Stortingets presidentskap med følgende begrunnelse:
«Stortingets
lønnskommisjon legger med dette fram sitt forslag gjeldende fra
1. mai 2018.»
Kommisjonen
har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold
for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat
og offentlig sektor.
Lønnskommisjonen
har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn
av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger
påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis.
Kommisjonen har
i de senere års innstillinger påpekt at det over tid har utviklet
seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper
i staten på den ene side og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
på den annen. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen
bestilte fra Statistisk sentralbyrå i 2015. På bakgrunn av disse
tallene la kommisjonen til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer sammenlignet
med ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer
og departementsråder i departementene) på 10–15 prosent i perioden
1999 til 2013. Når det gjelder statsminister og regjeringsmedlemmer spesielt,
har kommisjonen påpekt at den anser det naturlig at godtgjørelsen
over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret
som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen og at det
ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen
til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindrelønnsutviklingen.
I de senere års
innstillinger har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant
grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen.
Det har blitt vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene,
i så vel privat som offentlig sektor, tok hensyn til den generelle
økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte
moderate lønnsoppgjør. Kommisjonen vil også i år ta utgangspunkt
i rammen for lønnsoppgjørene, som er på 2,8 prosent. Det er likevel
kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer
over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger
i staten. Kommisjonen vil derfor foreslå å starte en utjevning i
2018 med en forsiktig økning av godtgjørelsen til regjeringens medlemmer
med 1 prosents tillegg utover rammen for lønnsoppgjøret.
Lønnskommisjonen
er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse
som statsministeren. Stortinget vedtok 16. juni 2003 at «den årlige godtgjørelsen
til Stortingets president blir fastsatt til samme beløp som godtgjørelsen
til statsministeren, og at godtgjørelsen for representasjonsutgifter
bortfaller. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 2004, jf. stortingsgodtgjørelsesloven
§ 3 første ledd første punktum, og at de øvrige presidenter og komitélederne
tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven
§ 5.
Stortingets lønnskommisjon
foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat
fastsettes med virkning fra 1. mai 2018 til: