Lønnskommisjonens mandat og sammensetning

Stortingets lønnskommisjon ble besluttet opprettet av Stortinget 21. juni 1996. I ny lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, gjeldende fra 1. januar 2017, videreføres tidligere regelverk og praksis. Stortingets presidentskap oppnevner lønnskommisjonens leder og to andre medlemmer for fire år. I «Utfyllende regler for kommisjonens virksomhet», fastsatt av Stortingets presidentskap 21. juni 1996 med senere endringer, står det:

«Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets vedtak er – med Stortingets samtykke – å fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Kommisjonen skal fastsette den samme godtgjørelsen til alle stortingsrepresentantene. Kommisjonen skal fastsette en høyere godtgjørelse til statsministeren enn til de øvrige regjeringsmedlemmene.

Kommisjonens vurdering og fastsettelse skjer på fritt grunnlag. Godtgjørelsene fastsettes enten til bestemte kronebeløp eller i forhold til andre satser eller beløp.

Kommisjonen skal en gang i året overveie om godtgjørelsene bør endres, og legge sine beslutninger fram for Presidentskapet. Kommisjonen skal begrunne sine beslutninger.»

I lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter er det presisert at Stortingets president tilkommer den samme godtgjørelse som statsministeren. Stortingets første visepresident tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent av den årlige godtgjørelsen, mens de øvrige visepresidentene samt lederne for Stortingets fagkomiteer tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent.

Dagens lønnskommisjon ble oppnevnt for perioden 1. september 2016–31. august 2020. Lønnskommisjonens medlemmer er:

Daglig leder, Inger E. Prebensen (leder)

Sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO, Nils-Henrik Mørch von der Fehr

Tidligere godtgjørelser

I overensstemmelse med kommisjonens innstillinger har Stortinget fra 2006 vedtatt de godtgjørelser som fremkommer av tabellen under. Fram til og med 2008 ble reguleringen gjennomført per 1. oktober, deretter fra 1. mai. I 2011 ble det vedtatt en omfordeling av ytelsene til stortingsrepresentantene slik at de fikk et tillegg i sin godtgjørelse fra 1. januar 2012.

Lønnskommisjonens forslag til godtgjørelser fra 1. mai 2018

I samsvar med de forannevnte utfyllende regler, og i tråd med presidentskapets anmodning av 26. mars 2009 om å avgi innstillingen i forlengelsen av årets lønnsoppgjør, har kommisjonen 8. juni i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap med følgende begrunnelse:

«Stortingets lønnskommisjon legger med dette fram sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2018.»

Kommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor.

Lønnskommisjonen har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis.

Kommisjonen har i de senere års innstillinger påpekt at det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten på den ene side og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på den annen. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen bestilte fra Statistisk sentralbyrå i 2015. På bakgrunn av disse tallene la kommisjonen til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer sammenlignet med ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene) på 10–15 prosent i perioden 1999 til 2013. Når det gjelder statsminister og regjeringsmedlemmer spesielt, har kommisjonen påpekt at den anser det naturlig at godtgjørelsen over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen og at det ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindrelønnsutviklingen.

I de senere års innstillinger har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det har blitt vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig sektor, tok hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Kommisjonen vil også i år ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjørene, som er på 2,8 prosent. Det er likevel kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten. Kommisjonen vil derfor foreslå å starte en utjevning i 2018 med en forsiktig økning av godtgjørelsen til regjeringens medlemmer med 1 prosents tillegg utover rammen for lønnsoppgjøret.

Lønnskommisjonen er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren. Stortinget vedtok 16. juni 2003 at «den årlige godtgjørelsen til Stortingets president blir fastsatt til samme beløp som godtgjørelsen til statsministeren, og at godtgjørelsen for representasjonsutgifter bortfaller. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 2004, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 3 første ledd første punktum, og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 5.

Stortingets lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2018 til:

Innstillingen er enstemmig.»

Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til at lønnskommisjonen har avgitt sin innstilling i forlengelsen av de ordinære lønnsoppgjørene i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet Stortinget har gitt. Videre viser presidentskapet til at lønnskommisjonens innstilling innebærer en årslønnsvekst i 2018 for stortingsrepresentantene på 2,8 pst. Dette er tilsvarende som beregnet årslønnsvekst i så vel statlig, kommunal som privat sektor. For regjeringens medlemmer innebærer lønnskommisjonens innstilling en årslønnsvekst i 2018 på 3,8 pst.

Presidentskapet merker seg at det er kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten, og kommisjonen foreslår derfor et tillegg på 1 pst. ut over den gjennomgående rammen for årets oppgjør.

Presidentskapet viser til at lønnskommisjonen i de senere års innstillinger har påpekt at det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten på den ene side og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på den annen. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen bestilte fra Statistisk sentralbyrå i 2015.

Presidentskapet vil videre bemerke at lønnskommisjonens innstilling innebærer et brudd med den praksis som har etablert seg de siste 12 årene, med lik prosentvis regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Presidentskapet ser i utgangspunktet ikke grunn til å etablere en ny praksis på dette området som innebærer ulik prosentvis regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Presidentskapet viser til at det i de senere års innstillinger har blitt vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig sektor, har tatt hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Presidentskapet er enig med lønnskommisjonen i at det også i år er naturlig å ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjørene, som er på 2,8 prosent.

Presidentskapet vil etter dette innstille på at godtgjørelsene for både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer reguleres med 2,8 prosent med virkning fra 1. mai 2018.