Uttalelse til Dokument 8: 202
S (2017-2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar
Moxnes om å stanse eksport av norsk forsvarsmateriell til Tyrkia,
oppfordre Tyrkias regjering til å trekke sine militære styrker ut
av Syria og øke humanitær bistand til flyktninger fra Afrin-området
Jeg viser til Utenriks-
og forsvarskomiteens brev av 2. mai 2018 med anmodning om Utenriksdepartementets
uttalelse til representantforslaget nevnt over.
Syria-konflikten
er i sitt åttende år. De mange aktørene og deres ulike interesser
kompliserer arbeidet med å finne en løsning på konflikten. Konflikten
har skapt enorme lidelser og ødeleggelser, og store utfordringer
i nabolandene. 13 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp
i Syria. 5,5 millioner syrere har flyktet landet, og det er totalt
6,1 millioner internt fordrevne. Tyrkia har tatt imot over 3 millioner
av flyktningene.
Den 20. januar oversendte
tyrkiske myndigheter et brev til FNs generalsekretær og Sikkerhetsrådet
hvor de meddelte at Tyrkia hadde igangsatt en militær operasjon
i Syria samme dag. Operasjonens formål var ifølge tyrkiske myndigheter
å sikre Tyrkias grense og nøytralisere terrorister i Afrin. Tyrkia
viste til at «Operasjon Olivengren» blant annet var rettet mot den
syrisk-kurdiske YPG-militsen. Tyrkia anser YPG som en terrorgruppe som
er nært forbundet med det kurdiske arbeiderpartiet PKK i Tyrkia
og som dermed truer Tyrkias sikkerhet i sør. PKK og YPG står ikke
på FNs terrorliste. PKK er imidlertid listet som terrororganisasjon
bl.a. av USA og EU. Den 18. mars annonserte tyrkiske myndigheter
at deres styrker hadde inntatt Afrin by.
Den 24. februar
vedtok FNs sikkerhetsråd en enstemmig resolusjon S/RES/2401 (2018)
som ba alle parter stanse voldshandlinger og innføre en 30-dagers
humanitær pause. Resolusjonen stadfester at militære operasjoner
utført mot terrorgrupper på FNs sanksjonsliste er unntatt resolusjonens
bestemmelser. Til tross for resolusjonen fortsatte volden spesielt
i Øst-Ghouta, men også i Afrin, deler av Idlib og utkanten av Damaskus,
noe som førte til sivile tap, skadde og fordrevne.
Den tyrkiske militære
offensiven i Nord-Syria forsinket kampen mot de gjenværende ISIL-lommene
i Øst-Syria. Dette skjedde fordi de kurdiske gruppene som samarbeider
med anti-ISIL-koalisjonen forsvarte seg mot tyrkiske styrker i stedet
for å bekjempe ISIL. I min redegjørelse i Stortinget 2. mai om kampen
mot ISIL understreket jeg at det er viktig at presset mot ISIL i disse
lommene i Øst-Syria fortsetter.
Det syriske regimet
fortsetter å bære hovedansvaret for den alvorlige humanitære situasjonen
i Syria. Deres manglende engasjement i den FN-ledede prosessen for å
finne politiske løsninger på konflikten gjør det vanskelig
å sikre langsiktig stabilitet i Syria og i regionen.
Fra norsk side har
vi oppfordret alle parter til tilbakeholdenhet, og til å avstå fra
handlinger som kan vanskeliggjøre politiske løsninger
i Syria og kampen mot ISIL. Vi har også gjort det klart at man ikke
må gå lenger enn det som er nødvendig og proporsjonalt. Tyrkia har her
et stort ansvar. Tyrkiske myndigheter har forsikret om at Tyrkia
ikke har til hensikt å okkupere Afrin militært på permanent basis.
Så langt har ikke tyrkiske myndigheter kommet med noen konkret tidsplan
for når de militære styrkene vil bli trukket ut av Syria. Regjeringen
følger spørsmålet knyttet til Tyrkias rolle nøye. Jeg tok dette
opp i et møte med min tyrkiske kollega 27. april. Vi vil overfor
tyrkiske myndigheter fortsette å fremme våre synspunkter knyttet
til deres rolle i Syria, herunder spørsmålet om tidshorisonten for
den militær tilstedeværelsen.
Når det gjelder
representantforslagets punkt om å stanse eksporten av norsk forsvarsmateriell
til Tyrkia, viser jeg til at Tyrkia er et alliert NATO-land og at
det i utgangspunktet er åpnet for eksport av våpen, ammunisjon og
annet militært materiell til Tyrkia. Søknader om eksport blir grundig
og individuelt vurdert i tråd med retningslinjer for Utenriksdepartementets
behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. I denne forbindelse
legger vi vekt på at eksporten skal være for legitime forsvarsformål
i det aktuelle mottakerlandet.
Regjeringen vil
videreføre en streng linje når det gjelder praktiseringen av retningslinjene.
Dersom det skulle fastslås fra autoritativt hold at et land bryter
humanitærretten, gir regelverket hjemmel til å avslå eller holde
tilbake eksport av forsvarsmateriell.
Jeg deler representantens
bekymring for de humanitære konsekvensene av konflikten i Afrin.
Ifølge FNs generalsekretærs siste rapport om den humanitære situasjonen
i Syria (S/2018/369), datert 19. april, har de militære sammenstøtene
i Afrin-distriktet resultert i over 137.000 internt fordrevne siden
januar. De humanitære behovene er store, både for de menneskene
som har blitt værende og de som har flyktet.
OCHAs siste rapport
om Afrin er datert 5. april og viser til at FN-organisasjonene og
deres partnere har trappet opp den humanitære responsen til områdene
med internt fordrevne. Flere aktører bidrar med humanitær hjelp,
inkl. FN-organisasjonene, deres partnere og syrisk Røde Halvmåne.
FN viser også til rapporter som indikerer at tyrkisk Røde Halvmåne
og andre tyrkiske, syriske og internasjonale NGOer bidrar med humanitær
assistanse. FN har påpekt at de fortsatt mangler 73 millioner USD
til å respondere på behovene i Afrin-området. Den humanitære appellen
for hele Syria i 2018 mangler 2,7 milliarder USD.
Norge gir omfattende
humanitær støtte til de som er rammet av konflikten i Syria. Vi
er femte største giverland, og vi har forpliktet oss til å gi 10
milliarder kroner i perioden 2016-19. I 2018 vil vi gi minst 2,25
milliarder kroner. Hoveddelen av støtten er humanitær og kanaliseres
gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner. Tiltakene
vi støtter i Syria er organisert fra Damaskus eller som grensekryssende
nødhjelp, bla. fra Gaziantep i Tyrkia. FN har koordinert flere nødhjelpsleveranser
fra Gaziantep inn i Afrin og områdene rundt. Behovene er store,
og dette arbeidet er høyt prioritert. Nødhjelpen går både til de
som er igjen i Afrin og de som har blitt fordrevet til områder i
nærheten. De som har blitt fordrevet videre inn i Syria, mottar
også humanitær bistand gjennom våre partnere.
Vi er forsiktige
med å øremerke midler geografisk innad i Syria. Den humanitære bistanden
gis uavhengig av hvem som kontrollerer området og i tråd med de
humanitære prinsippene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet.
Det innebærer at våre partnere skal søke å nå de nødlidende som
til enhver tid har størst behov. Geografisk endrer dette seg raskt
i lys av et skiftende konfliktbilde. Vi følger situasjonen tett
i dialog med våre humanitære partnere som nå har tilgang og når
frem med nødhjelp til de som er rammet av konflikten i Afrin.