Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Zaineb Al-Samarai, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Leif Audun
Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans
Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild
Hareide, viser til forslaget fra stortingsrepresentant Bjørnar
Moxnes om å oppfordre Tyrkias regjering til å trekke sine militære
styrker ut av Syria, stanse eksport av norsk forsvarsmateriell til
Tyrkia og øke den humanitære bistand til flyktninger fra Afrin-området.
Komiteen er bekymret over situasjonen
i Syria, der de mange aktørene og interessene som er involvert, kompliserer
en fredelig løsning på krigen som nå har pågått i åtte år, og som
forårsaker store menneskelige lidelser.
Komiteen kjenner til at den
20. januar oversendte tyrkiske myndigheter et brev til FNs generalsekretær og
Sikkerhetsrådet, hvor de meddelte at Tyrkia hadde igangsatt en militær
operasjon i Syria samme dag. Den 24. februar vedtok FNs sikkerhetsråd
en enstemmig resolusjon S/RES/2401 (2018) som ba alle parter stanse voldshandlinger
og innføre en 30-dagers humanitær pause, men at militære operasjoner
utført mot terrorgrupper på FNs sanksjonsliste er unntatt resolusjonens bestemmelser.
Komiteen er videre kjent med
at den tyrkiske militæroperasjonen fortsatte frem til den 18. mars,
da tyrkiske myndigheter annonserte at deres styrker hadde inntatt
Afrin by.
Komiteen merker seg at Tyrkias
uttalte mål med militæroperasjonen som begynte i januar i år, var
å sikre landets grense og nøytralisere terrorister i Afrin fra den syrisk-kurdiske
YPG-militsen og fra ISIL. Tyrkia anser YPG som en terrorgruppe nært
forbundet med det tyrkiske PKK. Sistnevnte er listet som en terrororganisasjon
av både USA og EU.
Videre merker komiteen seg
at Tyrkia hjemler operasjonen i FN-paktens artikkel 51 om rett til
selvforsvar, og i FNs sikkerhetsråds resolusjoner om krig mot terrorisme.
Landet fremholder for øvrig at hensikten ikke er å okkupere Afrin
permanent. Tyrkia har fremdeles en militær tilstedeværelse i området.
Komiteen merker seg at utenriksministeren,
i sitt brev til komiteen av 16. mai 2018, understreker at Norges
synspunkter knyttet til landets rolle i Syria gjøres klart overfor
tyrkiske myndigheter, og at tidshorisonten for den militære tilstedeværelsen
etterspørres. Komiteen deler
utenriksministerens bekymring for de humanitære konsekvensene av
konflikten i Afrin.
Komiteen mener det syriske
regimet bærer hovedansvaret for situasjonen i Syria, men understreker
at Tyrkia også har et ansvar for å bidra til en politisk løsning.
Det samme gjelder andre aktører som er tungt involvert i konflikten. Komiteen understreker
at militære operasjoner må være tydelig forankret i folkeretten og
følge krigens regler.
Komiteen viser til at Tyrkia
er et alliert NATO-land, og at det derfor i utgangspunktet er åpnet
for eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell til
Tyrkia.
Komiteen merker seg samtidig
at alle eksportlisenser for salg av forsvarsmateriell blir vurdert
på individuell basis, i tråd med Stortingets vedtak fra 1959 og presisering
fra 1997, og i henhold til Utenriksdepartementets retningslinjer
for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Det
innebærer blant annet at materiellet som eksporteres, skal være
for legitime forsvarsmål.
Komiteen merker seg videre
at utenriksministeren i sitt brev av 16. mai 2018 skriver at dersom det
fastslås fra autoritativt hold at et land bryter humanitærretten,
gir regelverket hjemmel til å avslå eller holde tilbake eksport
av forsvarsmateriell.
Komiteen viser videre til en
samlet komitémerknad i Innst. 104 S (2017–2018):
«Komiteen understreker
at hvis Norge skal ha en levedyktig forsvars- og sikkerhetsindustri,
krever dette at bedriftene har tydelige og forutsigbare vilkår og
rammer for eksport. Komiteen mener at Utenriksdepartementet har
den beste ekspertise tilgjengelig for å kunne vurdere situasjonen
i de enkelte land der Norge eksporterer forsvarsmateriell, forankret
i Stortingets vedtak og departementets retningslinjer.»
Komiteen viser til at 13 millioner
mennesker har behov for humanitær hjelp i Syria. 5,5 millioner syrere har
flyktet fra landet, og det er totalt 6,1 millioner internt fordrevne.
Tyrkia har tatt imot over 3 millioner av flyktningene.
Komiteen støtter at Norge er
verdens femte største giver av humanitær bistand til de som er rammet
av konflikten i Syria, og at 2,25 mrd. kroner er øremerket dette
formålet i 2018.
Komiteen merker seg at regjeringen
er varsom med å øremerke midler geografisk innad i Syria, og dette begrunnes
med at hjelpen skal søke å gå til de nødlidende som til enhver tid
har størst behov, noe som kan endre seg raskt. Komiteen er enig i denne vurderingen.
Komiteen er bekymret over utviklingen
internt i Tyrkia, der demokratiske prinsipper og institusjoner i økende
grad er under press.
Komiteen viser til at regjeringen
jevnlig tar opp bekymringsfulle hendelser med tyrkiske myndigheter, og
mener det er svært viktig at Tyrkia som alliert NATO-land forblir
et stabilt og demokratisk land.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er omstridt
hvorvidt Tyrkias innblanding i Syria er i tråd med folkeretten,
og at blant andre Frankrikes utenriksminister har uttalt at de anser Tyrkias
innblanding i Syria for brudd på folkeretten.
Dette medlem viser videre til
den svært spente politiske situasjonen i Tyrkia, spesielt siden
kuppforsøket i 2016. Dette
medlem viser videre til unntakstilstanden som ble innført
i 2016, og som stadig har blitt forlenget og nå snart har vart i
to år. Under unntakslovene er sensuren blitt strengere, og forsamlings-
og ytringsfrihet er stadig under større press. Dette medlem er bekymret for
at en stadig mer autoritær styreform og en maktkonsolidering blir
tvunget fram under dekke av sikkerhetshensyn. Dette er en utvikling
en også har sett andre steder. Dette medlem mener at selv
om en kan anerkjenne Tyrkias behov for sikkerhet, bør ikke det stå
i veien for å være kritisk til en utvikling som tar landet i en
stadig mer autoritær retning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse all eksport av våpen og forsvarsmateriell
til Tyrkia inntil unntakslovene oppheves og Tyrkia avslutter sin
militæroperasjon i Syria.»