Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til Representantforslag 201 S (2017–2018) fra representanten fra Rødt om å oppheve medleverforskriften for å sikre bedre arbeidsforhold i barnevernet og andre omsorgstjenester.

Komiteen viser også til statsrådens svarbrev av 30. april 2018 til komiteen med vurderinger av representantforslaget.

Videre viser komiteen til at «forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger», også kalt medleverforskriften, ble vedtatt som midlertidig forskrift i 2005 og har til hensikt å ivareta arbeidsplasser med særlig behov for kontinuitet i form av at ansatte bor sammen med brukere på institusjoner. Forskriften var da avgrenset til å gjelde arbeidstakere på institusjoner særlig knyttet til omsorgs- eller behandlingsoppgaver for personer med rus- eller atferdsproblemer. Forskriften ble utvidet i 2016 til også å omfatte institusjoner for enslige mindreårige asylsøkere, og ytterligere i 2017 til å omfatte ansatte ved barnevernsinstitusjoner og institusjoner for mennesker med utviklingshemming.

Komiteen viser til at den midlertidige forskriften fra 8. juni 2017 ble en permanent forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er at partene i arbeidslivet fremforhandler arbeidstid og at fagforeninger med innstillingsrett har myndighet til å avtale arbeidstid som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser. Medleverforskriften åpner for unntak i nevnte institusjoner og innebærer i praksis at de ansatte bor sammen med brukerne over en periode på 3 eller 4 døgn. Staten har en egen avtale om langturnus hvor de ansatte hovedsakelig jobber 2 og 3 døgn sammenhengende.

Komiteen viser til rapporten fra Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet, «Arbeidstid i barnevernsinstitusjonene. Praktisering og regulering».

Denne rapporten påpeker at både ansatte, brukere og arbeidsgivere har positive erfaringer med medleverordninger, alle parter begrunner dette med behovet for kontinuitet og stabilitet. Særlig organisasjoner som representerer barnevernsbarn, sier at medleverordninger gir barn en trygghet de sårt trenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at medleverforskriften gjelder arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger). Flertallet understreker at dette er brukere med spesielle behov, og som er særlig sårbare. Flertallet mener det er viktig å sikre brukere i denne gruppen et godt tilbud, og at medleverordningen er et viktig virkemiddel for å oppnå nettopp det. Det er videre viktig for flertallet å påpeke at også fagmiljøene er enige om at ordningen bidrar til å skape trygghet for beboerne og bygge gode relasjoner med ansatte.

Flertallet mener utvidelsen av forskriftens virkeområde i 2016 og 2017 gjorde det mulig for flere institusjoner å ivareta de med store behandlings- og omsorgsbehov på en bedre måte enn tidligere. Det er videre viktig for flertallet å understreke at medleverordningen fortsatt kun kan brukes i spesielle tilfeller. Det er ingen generell ordning.

Flertallet er opptatt av å ivareta brukernes behov, men også de ansattes arbeidsvilkår. Det er derfor grunn til å peke på at institusjonene som benytter seg av medleverordninger, organiserer arbeidstiden på ulike måter, slik ordningen gir muligheter for. På den måten kan man finne den ordningen som er best tilpasset den enkelte institusjon og de ansatte, uten å sette en grense som griper inn i fungerende ordninger.

Arbeidstakere skal gi sitt samtykke til å utvide arbeidstiden ut over 48 timer før slike arbeidstidsordninger benyttes. Flertallet vil også understreke at en arbeidstaker som har samtykket til utvidet arbeidstid, mellom 48 og 60 timer, kan trekke sitt samtykke tilbake. Der arbeidstaker har samtykket til arbeidstid ut over 60 timer per uke, er det en noe mer begrenset mulighet til å trekke samtykket tilbake, og må ses i sammenheng med institusjonenes behov for forutsigbarhet for å planlegge driften, men også fordi institusjonen i slike tilfeller må tilby arbeidstaker en egen bolig på eller i tilknytning til institusjonen.

Medleverordningen ble i 2015 evaluert av Fafo. Flertallet vil peke på at Fafo fant at de ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnus og medleverordninger. Det blir også trukket frem at ordningen gir de ansatte mulighet til å bygge relasjoner til ungdommene på andre måter enn det ordinær turnus gjør. De ansatte legger vekt på at flertallet av ungdommene som bor på institusjon, har opplevd mange relasjonsbrudd, og at de har et ønske om at ansatte skal være til stede så mye som mulig. Det mener flertallet er viktige momenter å hensynta når ordningen skal vurderes.

Flertallet vil vise til svarbrevet til statsråden, datert 30. april 2018, som sier utvidelsen av ordningen skal evalueres på et passende tidspunkt:

«I høringsnotatet om utvidelse av virkeområdet varslet Arbeids- og sosialdepartementet at departementet tar sikte på at det i løpet av noe tid foretas en evaluering av medleverforskriften hvor det vurderes hvilke konsekvenser en utvidelse av virkeområdet har hatt. Det er under ett år siden endringen trådet i kraft, og det er derfor for tidlig å si noe om konsekvensene av endringen. Departementet vil sette i gang undersøkelser av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av endringene i forskriften på et passende tidspunkt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at organisasjonsgraden blant private aktører i barnevernet på arbeidsgiversiden har økt, og at det dermed kan være grunnlag for å forhandle arbeidstidsordninger ved bruk av arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil likevel påpeke at rapporten som nevnt ovenfor etterspør mer forskning på langtidskonsekvenser knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved slike arbeidstidsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget i stor grad følger høringsuttalelsen til LO fra 2017, da medleverforskriften ble utvidet til å gjelde institusjoner for personer med rus- eller atferdsproblemer, personer med utviklingshemming og enslige mindreårige asylsøkere, i tillegg til barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev med henvisning til Fafos evaluering av medleverforskriften fra 2015, der også ansatte fremhever positive sider som ro og stabilitet. Som forslagsstillerne påpeker, kan trolig mange av dem som jobber i institusjoner som i dag dekkes av medleverforskriften, dekkes av avtaler med fagforeninger med innstillingsrett og/eller av tillatelse fra Arbeidstilsynet. Disse medlemmer viser til at Fafo i sin evaluering fra 2015 påpeker behovet for mer forskning, og til at statsråden i sitt svarbrev viser til at regjeringen «på passende tidspunkt» vil sette i gang undersøkelser av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av forskriftsendringene fra 2017. Disse medlemmer understreker viktigheten av at representanter både for de ansatte og for brukerne trekkes inn i dette arbeidet. Disse medlemmer mener videre at en tidsangivelse for igangsetting bør være mer presis enn det som er skissert i statsrådens svarbrev.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig foreta en kvalitativ evaluering av konsekvensene av utvidelsen av medleverordningen, både når det gjelder etterlevelse av lov- og forskriftsbestemmelsene om hviletid, arbeidstid og helse, miljø og sikkerhet ved disse turnusene.»

«Stortinget ber regjeringen å innarbeide i medleverforskriften at det skal foretas en evaluering hvert år, slik det vanligvis blir lagt inn i arbeidstakerorganisasjonenes godkjenning av søknader etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (4).»

«Stortinget ber regjeringen i en evaluering av medleverforskriften også utrede hvor mange arbeidstakere som blir berørt av forskriften, og i hvilken grad medleverordninger etter forskriften lar seg erstatte av avtaler med fagforeninger med innstillingsrett og/eller ved søknad til Arbeidstilsynet.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte melde tilbake til Stortinget om når den har tenkt å sette i gang den varslede evalueringen av medleverforskriften og om når og hvordan den har planlagt at resultatene skal forelegges Stortinget.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for endringer i hvordan forskrift om medleverordninger mv. praktiseres. Medleverforskriften er på den ene siden positiv for de menneskene som får hjelp, fordi disse da trenger å forholde seg til færre personer. Medleverordningen kan på den andre siden være krevende for de ansatte fordi det er lange vakter, men dette medlem mener samlet sett at fordelene er større enn ulempene. Det er imidlertid et problem at private aktører/institusjoner utnytter ordningen ved å gi dårligere lønn og lønnsvilkår sammenlignet med hva som er fremforhandlet mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene. Dette må rettes opp.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift om medleverordninger mv. blir praktisert slik at dagens avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten også skal gjelde for private aktører/institusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem oversikt over hvor mange arbeidstakere som er berørt av forskriften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skiller mellom rusproblematikk og atferdsproblematikk ved plassering av barn i tiltak. Ungdom med atferdsproblemer plasseres ofte i kommersielle barnevernsinstitusjoner. Ungdom med rus-problematikk blir i større grad plassert hos ideelle kollektiv med lang erfaring med medleverturnuser. Det er disse ideelle kollektivene midlertidig forskrift om medleverturnus i første omgang var tiltenkt.

Dette medlem mener det er grunn til å tro at en fremforhandlet turnus vil være bedre for både ansatt og bruker da disse tallene viser at det er en stor påkjenning å jobbe i barnevernsinstitusjonene slik de er i dag.

Kommersielle barnevernsaktører som Aleris, Aberia, Næromsorg Sør, Skagerak Helsepartner og Unicare Små Enheter benytter seg av en turnus hvor man jobber tre døgn sammenhengende med syv døgn sammenhengende hvile etterfulgt av fire arbeidsdøgn og syv døgn hvile. Det er grunn til å tro at en slik turnus blir brukt på generelt grunnlag av kommersielle aktører.

Dette medlem viser til forskrift om medleverturnus:

«De ordningene som avtales må også være forsvarlige slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2.»

Det er ikke belegg for å tro, hverken ut fra statsrådens svar eller tidligere nevnte rapporter, at dette punktet er medberegnet når Bufetat plasserer ungdommer hos private kommersielle aktører etter § 4-24 i barnevernloven, med kategori «høy adferd». Det er da grunn til å tro at det vil være en betydelig fysisk og psykisk påkjenning for de ansatte.

Arbeidstakere som jobber både tre og fire døgn i strekk, vil i stor grad være utsatt for slike påkjenninger i lengre perioder av gangen, som kan resultere i at de over tid ikke vil være i stand til å kunne stå i jobben. Dette skaper da ikke den kontinuiteten som er en begrunnelse og forutsetning for medleverordningen og forskrift om medleverturnus.

Dette medlem viser til utredningsseksjonens gjennomgang av «sykefravær for ulike bransjer» av 21. desember 2017, som viser at sykefravær i barnevernsinstitusjoner er godt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig på 10 pst.

Dette medlem mener det er grunn til å tro at en fremforhandlet turnus vil være bedre for både ansatt og bruker da disse tallene viser at det er en stor påkjenning å jobbe i barnevernsinstitusjonene slik de er i dag.

Dette medlem viser til at ideelle kollektiver som Hiimsmoenkollektivet og Solliakollektivet utgjør en liten, men svært viktig del av tilbudet innenfor barnevernet og har i dag stor grad av brukermedvirkning i sine behandlingsmetoder. Disse kollektivene vil fortsatt ha behov for en forskrift om medleverturnus da arbeidsmetodikken og behandlingsformen krever at arbeidstiden avviker i stor grad fra ordinære institusjoner. Ved noen av disse kollektivene har også de ansatte sitt faste bosted.

Dette medlem mener at det er en reell forskjell på medleverturnus hvor man bor og jobber på samme sted og også har mulighet til å ha familien sin, og utvidet langturnus. Dagens forskrift for medleverturnus legger til rette også for utvidet langturnus. Dette medlem mener at forskriften må spisses slik at den bare åpner for reell medleverturnus, slik som for eksempel Solliakollektivet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger slik at den er tilpasset de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet var tiltenkt.»

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen av forskriften fra 2016.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det lages rammeavtaler som gjør at det i større grad kan bli opprettet nye ideelle rus- og barnevernskollektiv med medleverturnus.»

«Stortinget ber regjeringen legge til i forskrift om medleverturnus at alle former for arbeidstid skal godkjennes av enten fagforening med innstillingsrett eller Arbeidstilsynet.»