Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend
Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik,
viser til Representantforslag 201 S (2017–2018) fra representanten
fra Rødt om å oppheve medleverforskriften for å sikre bedre arbeidsforhold
i barnevernet og andre omsorgstjenester.
Komiteen viser også til statsrådens
svarbrev av 30. april 2018 til komiteen med vurderinger av representantforslaget.
Videre viser komiteen til
at «forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger»,
også kalt medleverforskriften, ble vedtatt som midlertidig forskrift
i 2005 og har til hensikt å ivareta arbeidsplasser med særlig behov
for kontinuitet i form av at ansatte bor sammen med brukere på institusjoner.
Forskriften var da avgrenset til å gjelde arbeidstakere på institusjoner
særlig knyttet til omsorgs- eller behandlingsoppgaver for personer
med rus- eller atferdsproblemer. Forskriften ble utvidet i 2016
til også å omfatte institusjoner for enslige mindreårige asylsøkere,
og ytterligere i 2017 til å omfatte ansatte ved barnevernsinstitusjoner og
institusjoner for mennesker med utviklingshemming.
Komiteen viser til at den midlertidige
forskriften fra 8. juni 2017 ble en permanent forskrift.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er at partene i arbeidslivet
fremforhandler arbeidstid og at fagforeninger med innstillingsrett
har myndighet til å avtale arbeidstid som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Medleverforskriften åpner for unntak i nevnte institusjoner og innebærer
i praksis at de ansatte bor sammen med brukerne over en periode
på 3 eller 4 døgn. Staten har en egen avtale om langturnus hvor
de ansatte hovedsakelig jobber 2 og 3 døgn sammenhengende.
Komiteen viser
til rapporten fra Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet, «Arbeidstid
i barnevernsinstitusjonene. Praktisering og regulering».
Denne rapporten påpeker
at både ansatte, brukere og arbeidsgivere har positive erfaringer
med medleverordninger, alle parter begrunner dette med behovet for kontinuitet
og stabilitet. Særlig organisasjoner som representerer barnevernsbarn,
sier at medleverordninger gir barn en trygghet de sårt trenger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at medleverforskriften gjelder arbeid ved institusjoner hvor det
er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende
perioder for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver
(medleverordninger). Flertallet understreker
at dette er brukere med spesielle behov, og som er særlig sårbare. Flertallet mener
det er viktig å sikre brukere i denne gruppen et godt tilbud, og
at medleverordningen er et viktig virkemiddel for å oppnå nettopp
det. Det er videre viktig for flertallet å påpeke at også
fagmiljøene er enige om at ordningen bidrar til å skape trygghet
for beboerne og bygge gode relasjoner med ansatte.
Flertallet mener utvidelsen
av forskriftens virkeområde i 2016 og 2017 gjorde det mulig for
flere institusjoner å ivareta de med store behandlings- og omsorgsbehov
på en bedre måte enn tidligere. Det er videre viktig for flertallet å
understreke at medleverordningen fortsatt kun kan brukes i spesielle
tilfeller. Det er ingen generell ordning.
Flertallet er opptatt av å
ivareta brukernes behov, men også de ansattes arbeidsvilkår. Det
er derfor grunn til å peke på at institusjonene som benytter seg
av medleverordninger, organiserer arbeidstiden på ulike måter, slik
ordningen gir muligheter for. På den måten kan man finne den ordningen
som er best tilpasset den enkelte institusjon og de ansatte, uten
å sette en grense som griper inn i fungerende ordninger.
Arbeidstakere skal
gi sitt samtykke til å utvide arbeidstiden ut over 48 timer før
slike arbeidstidsordninger benyttes. Flertallet vil også understreke
at en arbeidstaker som har samtykket til utvidet arbeidstid, mellom
48 og 60 timer, kan trekke sitt samtykke tilbake. Der arbeidstaker
har samtykket til arbeidstid ut over 60 timer per uke, er det en
noe mer begrenset mulighet til å trekke samtykket tilbake, og må
ses i sammenheng med institusjonenes behov for forutsigbarhet for
å planlegge driften, men også fordi institusjonen i slike tilfeller
må tilby arbeidstaker en egen bolig på eller i tilknytning til institusjonen.
Medleverordningen
ble i 2015 evaluert av Fafo. Flertallet vil peke på at Fafo
fant at de ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnus og medleverordninger.
Det blir også trukket frem at ordningen gir de ansatte mulighet
til å bygge relasjoner til ungdommene på andre måter enn det ordinær
turnus gjør. De ansatte legger vekt på at flertallet av ungdommene
som bor på institusjon, har opplevd mange relasjonsbrudd, og at
de har et ønske om at ansatte skal være til stede så mye som mulig.
Det mener flertallet er
viktige momenter å hensynta når ordningen skal vurderes.
Flertallet vil vise til svarbrevet
til statsråden, datert 30. april 2018, som sier utvidelsen av ordningen
skal evalueres på et passende tidspunkt:
«I høringsnotatet
om utvidelse av virkeområdet varslet Arbeids- og sosialdepartementet
at departementet tar sikte på at det i løpet av noe tid foretas
en evaluering av medleverforskriften hvor det vurderes hvilke konsekvenser
en utvidelse av virkeområdet har hatt. Det er under ett år siden
endringen trådet i kraft, og det er derfor for tidlig å si noe om
konsekvensene av endringen. Departementet vil sette i gang undersøkelser
av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av endringene i
forskriften på et passende tidspunkt.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at organisasjonsgraden
blant private aktører i barnevernet på arbeidsgiversiden har økt,
og at det dermed kan være grunnlag for å forhandle arbeidstidsordninger
ved bruk av arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil likevel påpeke
at rapporten som nevnt ovenfor etterspør mer forskning på langtidskonsekvenser
knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved slike arbeidstidsordninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget i stor
grad følger høringsuttalelsen til LO fra 2017, da medleverforskriften ble
utvidet til å gjelde institusjoner for personer med rus- eller atferdsproblemer,
personer med utviklingshemming og enslige mindreårige asylsøkere,
i tillegg til barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer viser videre
til statsrådens svarbrev med henvisning til Fafos evaluering av medleverforskriften
fra 2015, der også ansatte fremhever positive sider som ro og stabilitet.
Som forslagsstillerne påpeker, kan trolig mange av dem som jobber
i institusjoner som i dag dekkes av medleverforskriften, dekkes
av avtaler med fagforeninger med innstillingsrett og/eller av tillatelse
fra Arbeidstilsynet. Disse
medlemmer viser til at Fafo i sin evaluering fra 2015 påpeker
behovet for mer forskning, og til at statsråden i sitt svarbrev
viser til at regjeringen «på passende tidspunkt» vil sette i gang
undersøkelser av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av
forskriftsendringene fra 2017. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at representanter både for de ansatte og for brukerne
trekkes inn i dette arbeidet. Disse medlemmer mener videre
at en tidsangivelse for igangsetting bør være mer presis enn det
som er skissert i statsrådens svarbrev.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig foreta en kvalitativ evaluering
av konsekvensene av utvidelsen av medleverordningen, både når det
gjelder etterlevelse av lov- og forskriftsbestemmelsene om hviletid,
arbeidstid og helse, miljø og sikkerhet ved disse turnusene.»
«Stortinget
ber regjeringen å innarbeide i medleverforskriften at det skal foretas
en evaluering hvert år, slik det vanligvis blir lagt inn i arbeidstakerorganisasjonenes
godkjenning av søknader etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (4).»
«Stortinget
ber regjeringen i en evaluering av medleverforskriften også utrede
hvor mange arbeidstakere som blir berørt av forskriften, og i hvilken
grad medleverordninger etter forskriften lar seg erstatte av avtaler med
fagforeninger med innstillingsrett og/eller ved søknad til Arbeidstilsynet.»
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte melde tilbake
til Stortinget om når den har tenkt å sette i gang den varslede
evalueringen av medleverforskriften og om når og hvordan den har
planlagt at resultatene skal forelegges Stortinget.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er behov for endringer i hvordan
forskrift om medleverordninger mv. praktiseres. Medleverforskriften
er på den ene siden positiv for de menneskene som får hjelp, fordi
disse da trenger å forholde seg til færre personer. Medleverordningen
kan på den andre siden være krevende for de ansatte fordi det er
lange vakter, men dette
medlem mener samlet sett at fordelene er større enn ulempene.
Det er imidlertid et problem at private aktører/institusjoner utnytter
ordningen ved å gi dårligere lønn og lønnsvilkår sammenlignet med
hva som er fremforhandlet mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene.
Dette må rettes opp.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at forskrift om medleverordninger mv.
blir praktisert slik at dagens avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene
og staten også skal gjelde for private aktører/institusjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem oversikt over hvor mange arbeidstakere
som er berørt av forskriften.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) skiller mellom rusproblematikk og atferdsproblematikk
ved plassering av barn i tiltak. Ungdom med atferdsproblemer plasseres
ofte i kommersielle barnevernsinstitusjoner. Ungdom med rus-problematikk
blir i større grad plassert hos ideelle kollektiv med lang erfaring
med medleverturnuser. Det er disse ideelle kollektivene midlertidig
forskrift om medleverturnus i første omgang var tiltenkt.
Dette medlem mener det er grunn
til å tro at en fremforhandlet turnus vil være bedre for både ansatt
og bruker da disse tallene viser at det er en stor påkjenning å
jobbe i barnevernsinstitusjonene slik de er i dag.
Kommersielle barnevernsaktører
som Aleris, Aberia, Næromsorg Sør, Skagerak Helsepartner og Unicare Små
Enheter benytter seg av en turnus hvor man jobber tre døgn sammenhengende
med syv døgn sammenhengende hvile etterfulgt av fire arbeidsdøgn
og syv døgn hvile. Det er grunn til å tro at en slik turnus blir brukt
på generelt grunnlag av kommersielle aktører.
Dette medlem viser til forskrift
om medleverturnus:
«De ordningene som
avtales må også være forsvarlige slik at arbeidstakerne ikke utsettes
for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2.»
Det er ikke belegg
for å tro, hverken ut fra statsrådens svar eller tidligere nevnte
rapporter, at dette punktet er medberegnet når Bufetat plasserer
ungdommer hos private kommersielle aktører etter § 4-24 i barnevernloven,
med kategori «høy adferd». Det er da grunn til å tro at det vil
være en betydelig fysisk og psykisk påkjenning for de ansatte.
Arbeidstakere som
jobber både tre og fire døgn i strekk, vil i stor grad være utsatt
for slike påkjenninger i lengre perioder av gangen, som kan resultere
i at de over tid ikke vil være i stand til å kunne stå i jobben.
Dette skaper da ikke den kontinuiteten som er en begrunnelse og
forutsetning for medleverordningen og forskrift om medleverturnus.
Dette medlem viser til utredningsseksjonens gjennomgang
av «sykefravær for ulike bransjer» av 21. desember 2017, som viser
at sykefravær i barnevernsinstitusjoner er godt over gjennomsnittet
i arbeidslivet for øvrig på 10 pst.
Dette medlem mener det er grunn
til å tro at en fremforhandlet turnus vil være bedre for både ansatt
og bruker da disse tallene viser at det er en stor påkjenning å
jobbe i barnevernsinstitusjonene slik de er i dag.
Dette medlem viser til at
ideelle kollektiver som Hiimsmoenkollektivet og Solliakollektivet
utgjør en liten, men svært viktig del av tilbudet innenfor barnevernet
og har i dag stor grad av brukermedvirkning i sine behandlingsmetoder.
Disse kollektivene vil fortsatt ha behov for en forskrift om medleverturnus
da arbeidsmetodikken og behandlingsformen krever at arbeidstiden
avviker i stor grad fra ordinære institusjoner. Ved noen av disse
kollektivene har også de ansatte sitt faste bosted.
Dette medlem mener at det
er en reell forskjell på medleverturnus hvor man bor og jobber på
samme sted og også har mulighet til å ha familien sin, og utvidet langturnus.
Dagens forskrift for medleverturnus legger til rette også for utvidet
langturnus. Dette
medlem mener at forskriften må spisses slik at den bare åpner
for reell medleverturnus, slik som for eksempel Solliakollektivet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid
i institusjoner som har medleverordninger slik at den er tilpasset
de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet
var tiltenkt.»
«Stortinget
ber regjeringen reversere utvidelsen av forskriften fra 2016.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at det lages rammeavtaler som
gjør at det i større grad kan bli opprettet nye ideelle rus- og
barnevernskollektiv med medleverturnus.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til i forskrift om medleverturnus at alle
former for arbeidstid skal godkjennes av enten fagforening med innstillingsrett
eller Arbeidstilsynet.»