Svar på representantforslag
201 S (2017 - 2018)
Jeg viser til brev
fra komitéen 12 april der det bes om en vurdering av representantforslag
201 S (2017 – 2018) om å oppheve medleverforskriften.
Medleverforskriften
Medleverforskriften
gjelder arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker
oppholder seg i lengre sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens
særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger).
Medleverforskriften
er i bruk ved institusjoner som tar seg av brukere som har spesielle
behov, og er særlig sårbare. De helt spesielle behandlings- og omsorgsinstitusjonene
det er snakk om har oppgaver som enten krever at de ansatte er tilstede
kontinuerlig i lengre perioder enn det som følger av vanlige skift-
og turnusordninger. For å sikre brukerne et best mulig tilbud må
det være mulig å etablere medleverordninger som avviker fra de alminnelige
reglene om arbeidstid. Det er enighet i fagmiljøene om at dette
er viktig for å skape trygghet for beboerne og kunne bygge opp en
god relasjon mellom de ansatte og beboerne.
Beboere ved institusjonene
vil med en slik ordning forholde seg til samme omsorgsperson gjennom
døgnet, og opplever på den måten mer kontinuitet, stabil voksenkontakt,
færre avbrudd og personalskifter – noe som kan være viktig for omsorgs-
eller behandlingstilbudet. Denne stabiliteten og kontinuiteten er
for flere pasientgrupper/beboere helt sentral for å skape gode rammer
i hverdagen.
Medleverforskriften
ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2005 og åpnet
for unntak fra lovens alminnelige arbeidstidregler for institusjoner
som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer.
I 2017 ble forskriften utvidet til å gjelde flere institusjoner
og driftsenheter med samme type brukerbehov, og omfatter nå institusjoner
for personer med rus- eller atferdsproblemer, barn plassert i barneverninstitusjoner,
personer med utviklingshemming, enslige mindreårige flyktninger
som bosettes i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere. Utvidelsen
av forskriftens virkeområde gjorde det mulig for flere institusjoner
å ivareta de behandlings- eller omsorgsbehov som beboeren har på
en bedre måte enn tidligere.
Medleverordninger
kan fortsatt bare brukes i helt spesielle tilfeller. Forskriftens
arbeidstidsordninger kan bare benyttes der lengden på arbeidsperioden
er nødvendig ut fra et omsorgs- eller behandlingsperspektiv. Dette
sikrer at medleverordninger etter forskriften bare kan benyttes
der dette er faglig begrunnet. Økonomiske eller praktiske hensyn
vil ikke være tilstrekkelig selv om institusjonen faller inn i en
av "gruppene" i virkeområdet.
Undersøkelser viser
at medleverordninger er positivt for både ansatte og beboere. Ordningene
bidrar til at institusjonene kan gi et best mulig tilbud til sine
beboere. Samtidig kan arbeidstidsordninger med vakter over flere
døgn og med hvile på arbeidsplassen være belastende for arbeidstaker.
Selv om undersøkelser viser at arbeidstakerne i det store og hele
er positive til medleverordninger, er det fra arbeidshelseforskning
kjent at lange vakter og lite hvile er risikofaktorer som kan påvirke
arbeidstakernes helse og velferd. Medleverordninger er derfor arbeidstidsordninger
som ikke passer til, eller bør benyttes i store deler av arbeidslivet.
Den utvidelse av virkeområdet som ble foretatt i 2017 antas ikke
å medføre en stor økning i omfanget av medleverordninger, og var
nødvendig for å avhjelpe et viktig behov for slike ordninger.
Videre benyttes
slike ordninger ikke i ordinær pasientbehandling, men i institusjoner
der innholdet i arbeidet, kombinert med passive perioder og perioder med
uforstyrret hvile bidrar til å redusere de negative effektene for
arbeidstakers helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. De evalueringene
som er gjennomført viser dessuten at bruk av medleverordninger oppleves
som gunstige for arbeidstakere både fordi de gjør det mulig med godt
faglig arbeid og fordi de legger til rette for lengre sammenhengende
friperioder.
Ukentlig arbeidstid og samtykke
Institusjonene som
benytter seg av medleverordninger organiserer arbeidstiden på ulike
måter. Det er viktig at velfungerende ordninger skal kunne videreføres,
med de rammer for arbeidstiden som er innarbeidet og som fungerer
i dag. Det er viktig å opprettholde muligheten til å avtale den
ordningen som er best tilpasset den enkelte institusjon, og de ansatte
ved institusjonen uten å sette en grense som griper inn i fungerende
ordninger.
Arbeidstakere skal
gi sitt samtykke til å utvide arbeidstiden ut over 48 timer før
slike arbeidstidsordninger benyttes. Arbeidstaker som har gitt sitt
samtykke til utvidet arbeidstid mellom 48 og 60 timer kan trekke
sitt samtykke tilbake. Når det gjelder arbeidstakere som har samtykket
til arbeidstid utover 60 timer per uke er det en mer begrenset mulighet
til å trekke samtykket tilbake. Det må ses i sammenheng med institusjonenes
behov for forutsigbarhet, og at dette gjelder institusjonene der
institusjonen må tilby arbeidstaker en egen bolig på eller i tilknytning
til institusjonen. Disse institusjonen vil tilpasse lokalene spesielt
for å dekke behovet for boliger til arbeidstakerne. For arbeidstakerne
i disse institusjonene som har samtykket til en arbeidstid på over 60
timer per uke er det derfor en mer begrenset mulighet til å trekke
samtykket tilbake En endring i anledningen til å trekke tilbake
samtykke til utvidet arbeidstid vil påvirke forutsigbarheten og
kontinuiteten både for driften av institusjonene og behandlings-
eller omsorgsoppgavene.
Omfang og evaluering
Det er gjennomført
flere undersøkelser og evalueringer som tar for seg medleverordninger
og langturnuser, og effektene av disse. Disse studiene ser alle
ut til å peke i retning av klare positive erfaringer hos brukerne. Problemstillinger
knyttet til medleverordninger og ulike former for langturnus var
hovedtemaet i en undersøkelse NOVA gjennomførte i 2005/2006. Her
ble det blant annet lagt vekt på hvordan disse arbeidstidsordningene
bidro til en positiv hverdag for barn og unge som bodde ved institusjonene.
Barnevernpanelet,
som avga sin rapport til Barne- og likestillingsdepartementet i
2011, anbefalte også at man i høyere grad bør vurdere medleverskap
for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Panelet begrunnet dette med at
det er stressende for unge å måtte forholde seg til mange voksne
i løpet av én dag, at unge trenger stabile voksenpersoner rundt
seg, og at de ønsker en tilværelse som er mest mulig lik det som
flertallet av norske barn har.
Medleverordningen
ble i 2015 evaluert av Fafo. Fafo fant at de ansatte i hovedsak
er fornøyde med langturnus og medleverordninger. Flere av de som
arbeider innenfor rammen av medleverordninger legger stor vekt på
at turnusordningene har stor betydning for stabilitet og kontinuitet
i tjenestetilbudet. Det blir trukket fram at dette gir de ansatte
mulighet til å bygge relasjoner til ungdommene på andre måter enn
det ordinær turnus gjør. De ansatte legger vekt på at flertallet
av ungdommene som bor på institusjon har opplevd mange relasjonsbrudd,
og at de har et ønske om at ansatte skal være til stede så mye som
mulig.
Evalueringen fra
Fafo trekker fram at ansatte som jobbet ordinær todelt turnus, var
særlig opptatt av at arbeidsperioden ikke ga tilstrekkelig tid til
å skape en god relasjon til beboerne. I sin beskrivelse av belastninger ved
jobben sammenliknet de ofte sin arbeidstid med medleverordninger
som de oppfattet som bedre enn egen arbeidstidsordning. Fafo fant
også at medleverordninger oppleves som gunstige, ettersom de gir
ansatte mer sammenhengende fritid.
Enkelte institusjoner
har framhevet at det er positivt for tilgangen på kvalifisert personell
å kunne tilby medleverordninger.
Evaluering
Det er viktig at
konsekvensene av utvidelsen av hvile type institusjoner som kan
benytte medleverordning følges nøye, både når det gjelder konsekvensene
for de ansatte og brukerne. Også utfordringer knyttet til forståelsen
og praktiseringen av regelverket bør følges. I høringsnotatet om
utvidelse av virkeområdet varslet Arbeids- og sosialdepartementet
at departementet tar sikte på at det i løpet av noe tid foretas
en evaluering av medleverforskriften hvor det vurderes hvilke konsekvenser
en utvidelse av virkeområdet har hatt. Det er under ett år siden
endringen trådet i kraft, og det er derfor for tidlig å si noe om
konsekvensene av endringen. Departementet vil sette i gang undersøkelser
av effektene av medleverarbeid og konsekvensene av endringene i
forskriften på et passende tidspunkt.