Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Anders Riise
og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen
og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter
Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri
Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser
til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister Jan
Tore Sanner har uttalt seg om forslaget i brev av 26. april 2018.
Brevet følger vedlagt til denne innstillingen.
Komiteen avholdt
åpen høring i saken 8. mai 2018.
Komiteen mener skolen er en
av de viktigste institusjonene i samfunnet. Skolen skal ruste barn
og unge til å mestre sitt eget liv i et stadig mer komplisert samfunn. Komiteen viser
til at læreren er den faktoren som har størst betydning for elevenes
læring, og at læreren derfor er skolens viktigste ressurs for å
legge til rette for et godt læringsmiljø. Komiteen mener det er viktig
at lærerprofesjonen og den enkelte lærer har et profesjonelt handlingsrom
til å utøve skjønn i komplekse pedagogiske spørsmål.
Komiteen vil understreke at
skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere
og andre ansatte får gode muligheter til å bygge og videreutvikle profesjonelle
fellesskap. Komiteen mener
det er viktig for god pedagogisk praksis at lærere i fellesskap
reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen. Komiteen mener
at skoleeiere, skoleledere og lærere ut fra sine ulike roller har
et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen, og
at de bør ha et betydelig profesjonelt handlingsrom.
Komiteen viser til læreplanverkets
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen kapittel
3.5, der viktigheten av god skoleledelse er presisert:
«Det profesjonelle
samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse
forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av
pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står
overfor. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner
for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning
for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling.
Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne
og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har
lyst til å yte sitt beste. Det er skoleledelsens oppgave å lede
slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og utvikler
seg.»
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med fagfornyelsen, der målet er å få læreplaner som legger bedre
til rette for dybdelæring, og som har tydelige prioriteringer. Komiteen er
glad for at arbeidet med fagfornyelsen gjøres i nært samarbeid med
sentrale aktører i skolen.
Komiteen mener det norske utdanningssystemet skal
være preget av tillit til lærerprofesjonen, skoleledere og skoleeiere. Komiteen mener
tillit må vises gjennom konkrete handlinger og ved å gi rom for
skoleeier, skoleledelse og lærerprofesjonen til å finne gode løsninger.
Komiteen legger til grunn at
pedagogisk ansvar skal være det grunnleggende prinsippet når det
nå utarbeides nye læreplaner med overordnede kompetansemål. Komiteen mener
det er viktig at skolene har et betydelig profesjonelt handlingsrom
for å vurdere hvordan de vil nå disse målene, og at den enkelte
skoleeier, skoleleder og lærer har et ansvar for å drive lokal kvalitetsutvikling
og organisasjonsutvikling. Fagfornyelsen utformes i tett samarbeid
med sentrale parter i skolesektoren, og at innspill fra fagpersoner
i sektoren må tas på alvor. Komiteen mener bred involvering
er avgjørende for å skape tillit i sektoren og til sektoren. Komiteen viser
til at det er lærere som utgjør læreplangruppene i fagfornyelsen,
og komiteen er
fornøyd med at morgendagens krav til lærere og elever blir utformet
i samarbeid med dagens lærere med relevant erfaring fra klasserommene
og elevenes møte med faget.
Komiteen viser til at lærerens
mulighet og ansvar til å utøve profesjonelle vurderinger basert
på sin faglighet er fremhevet i Overordnet del – verdier og prinsipper
for grunnopplæringen. Komiteen viser
til kapittel 3.5, der det fremheves at:
«Lærerprofesjonen
bygger sin profesjonsutøvelse på felles verdier og et felles forsknings-
og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag. Profesjonen og den enkelte lærer
forvalter et ansvar for å utøve skjønn i komplekse spørsmål. Lærere
og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk
dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. Utøvelse og utvikling
av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med
andre. Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering. Lærerprofesjonen
må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever
og elevgrupper best mulig. Kompliserte pedagogiske spørsmål har
sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom
for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke
nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best
mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere
som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring
av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk
praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag
og grunnopplæringens verdigrunnlag.»
Komiteen merker seg tilbakemeldinger
fra aktører i skolesektoren om at lov og forskrift er for detaljert og
resulterer i større rapporterings- og dokumentasjonsbehov på hver
enkelt skole. Komiteen mener det
er viktig at revidering av opplæringsloven sikrer et profesjonelt
handlingsrom for skolene og skoleeierne.
Komiteen er bekymret over at
flere parter i skolesektoren varsler om et for stort omfang av rapporterings-
og dokumentasjonskrav. Komiteen understreker
at rapportering og dokumentasjon først og fremst skal sikre at den
enkelte elev får den hjelp han eller hun trenger. I tillegg er det
et behov for å sikre at lokale og nasjonale myndigheter har et godt
grunnlag for å vurdere utviklingen i skolen og sette inn relevante
tiltak, men det er viktig å unngå at omfanget går ut over elevenes
læring og skolens arbeid med kvalitetsutvikling.
Komiteen vil understreke at
Grindheimrapporten avdekket at mange av rapporterings- og dokumentasjonskravene
er lokale. Komiteen mener
det er nødvendig at kommuner og fylkeskommuner vurderer sine egne
lokale krav og arbeider for forenklinger, og at regjeringen samarbeider
med lokale myndigheter for å redusere antall dokumentasjonskrav.
Komiteen vil understreke at
kommuner og fylkeskommuner er demokratisk, juridisk, økonomisk og administrativt
ansvarlig for at elevene får den opplæringen de skal ha. Komiteen merker
seg at forskning på skoleeierskap viser at kommuner som lykkes og
får gode resultater, jobber på en måte som staten ikke kan regulere
seg frem til. Skolen er en viktig del av et bærekraftig lokalsamfunn
og lokaldemokrati, og nasjonale myndigheter må også ha tillit til
at gode skoleeiere foretar lokale prioriteringer og bidrar til kvalitetsutvikling
på egne skoler. En god skole forutsetter samarbeid mellom mange
aktører, og gode skoleeiere legger til rette for at skolene jobber
systematisk og kunnskapsbasert innad i egen organisasjon på en måte
som ivaretar lærernes profesjonelle fellesskap. Gode skoleeiere
igangsetter prosesser der kommuner og skoler sammen bruker informasjon
om elevresultater og læringsmiljø til å lage strategier for videre
utvikling.
For å sikre at kvalitetsforskjeller
mellom skoler og innad på skoler blir mindre, mener komiteen det
er viktig at nasjonale myndigheter stiller tydelige krav og forventninger
til lokale myndigheter. Samtidig må man sikre at lokale myndigheter
har rom til ta hensyn til lokale forhold, utfordringer og elevgruppen
i organiseringen av arbeidet ved skolene og i den lokale skolepolitikken.
Komiteen viser til at Nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i Norge har klare paralleller i
andre skandinaviske og vest-europeiske land, og at det er viktig
å videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet i lys av internasjonal
forskning og erfaringer.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Meld. St. 28 (2016–2017) Fag – Fordypning – Forståelse
– En fornyelse av Kunnskapsløftet, der Stortinget i Innst. 19 S
(2016–2017) ga tilslutning til rammene for fagfornyelsen.
Komiteen mener det er riktig
og viktig at NKVS ikke er lagt opp slik at resultatene på en prøve
eller en undersøkelse skal få store konsekvenser for lærernes lønn
eller skolens økonomi. Komiteen viser
til at det er partene i arbeidslivet som utformer ansettelsesavtaler,
og at nasjonale myndigheter ikke bør gripe inn i den lokale handlingsfriheten
til partene. Samtidig vil komiteen understreke at prøver
og undersøkelser ikke forteller alt om kvaliteten i skolen, og at
skoleeiere ikke bør bruke elevresultater isolert som et målkrav
i ansettelsesavtaler.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer
knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og
rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene
av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen mener
det er avgjørende at lærere og skoleledere utvikler profesjonelle
fellesskap på den enkelte skole, og at lokale myndigheter utøver
sine roller i et profesjonelt samarbeid med skolene. Målet er at
skolen skal være en lærende organisasjon, og at kvalitetsforskjeller
mellom og innad i skolene blir mindre.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse
– En fornyelse av Kunnskapsløftet, der det fremlegges flere tiltak
for å styrke kompetansen til lærerne, skolelederne og skoleeierne.
Komiteen viser videre til at
KS har lansert utviklingsprogrammet ABSOLUTT (Ansvar for Barnehage,
Skole og Oppvekst: Læring, Utvikling, Trivsel og Tilhørighet) for
skoleeier, der viktigheten av å utvikle tillitsfulle relasjoner
og legge til rette for gode profesjonsfellesskap på skolene er inkludert. Komiteen er videre
glad for at KS og Utdanningsforbundet har etablert et samarbeid
om hvordan profesjonen og skoleeier skal arbeide sammen, i etterkant
av rapporten til Lærerrolleutvalget som regjeringen nedsatte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at disse partiene har foretatt flere grep for å sikre
økt profesjonell handlefrihet for lærerprofesjonen de siste fem
årene, og at de overordnede prinsippene referert til i representantforslaget er
ivaretatt i pågående prosesser.
Flertallet vil understreke
at fagfornyelsen er en viktig tillitsreform som regjeringen, etter
vedtak og føringer fra stortingsflertallet, allerede har igangsatt
i nært samarbeid med sektoren og sentrale parter i skolesektoren.
Fagfornyelsen har som mål at læreplanene skal få et mer relevant
innhold, bli mindre omfangsrike og få tydeligere mål, og at det
skal legges til rette for mer dybdelæring. Flertallet mener fagfornyelsen
vil være et viktig bidrag for å styrke lærerprofesjonens metodeansvar
i klasserommet.
Flertallet viser til at komiteen
i denne innstillingen deler flertallets syn om at Overordnet
del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen fremhever lærernes
mulighet og ansvar til å utøve profesjonelle vurderinger basert
på sin faglighet. Flertallet mener
at den nye forskriften Overordnet del har bidratt til en viktig
klargjøring av lærerprofesjonens faglige skjønnsfrihet, og understreker
at forskriften vil forplikte både skoleeier, skoleleder og lærerne.
Flertallet er videre glade
for at regjeringen allerede har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå
hele opplæringsloven, herunder foreslå overordnede prinsipp for
regelstyring og forenkling av lov og forskrift. Flertallet viser til at komiteen
i denne innstillingen også deler flertallets syn om at regjeringens
pågående revidering av opplæringsloven skal sikre skolene og skoleeier
et profesjonelt handlingsrom.
Flertallet viser til at økt
tillit, ansvar og profesjonelt handlingsrom for lærerprofesjonen
er et bærende element i arbeidet med fagfornyelsen, revidering av opplæringslova
og i forpliktelsene som er gitt i Overordnet del og i regelverket
for øvrig. Flertallet mener
dette er konkrete eksempler på at disse partiene har gjennomført
og igangsatt flere viktige prosesser for å sikre økt tillit i sektoren
og økt profesjonelt handlingsrom. Flertallet mener det er viktig
å la endringer få tid til å virke.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering
av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i
tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.»
Flertallet viser
til at regjeringen og regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
på Stortinget har tatt flere initiativ for å avbyråkratisere norsk
skole de siste årene. Regjeringen og KS etablerte et felles prosjekt
i 2014 for å avdekke og redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering
på alle nivåer i skolen. Flertallet viser at regjeringen
blant annet har forenklet rapporteringen til Grunnskolens Informasjonssystem
(GSI), endret vurderingsforskriften og redusert kravet til skriftlig
underveisvurdering. Kravene til skriftlig dokumentasjon i forbindelse
med felles nasjonalt tilsyn er videre gjennomgått og forenklet.
Videre er de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning
på Vg1 omgjort til frivillige læringsstøttende prøver. Flertallet mener det
er viktig at regjeringen fortsetter med en kritisk gjennomgang av
nasjonale krav til rapportering og dokumentasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre minner om at stortingsflertallet
har vedtatt at det er lærerprofesjonens og skolenes ansvar og faglige
skjønn som skal legges til grunn ved valg av metoder og virkemidler
i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens
generelle samfunnsmandat. Disse medlemmer synes derfor
det er et stort paradoks at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti foreslår en tillitsreform i norsk skole bare noen måneder
etter de foreslo på Stortinget at lærere i 1–10. klasse må bruke
60 minutter av sin undervisning til fysiske aktive oppgaver hver
eneste dag. Disse
medlemmer mener det er påfallende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti på Stortinget ber egne lokalpolitikere
frastå fra å pålegge skolene rapporteringskrav og metodekrav, når
de selv ikke evner å vise tilbakeholdenhet i å overstyre lærernes
metoder.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 12 S (2017–2018)
uttalte seg kritisk til at regjeringen avsluttet kartleggingen av
SFO-ansattes utdanning som en del av oppfølgingen av Grindheimrapporten. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti skrev følgende:
«Disse medlemmer
stiller seg spørrende til om rapporteringsbyrden av denne enkeltrapporten
er viktigere enn informasjon om de ansatte som har ansvar for å
gi flertallet av de yngste elevene i norsk skole et tilbud før og
etter skolen.»
Disse medlemmer merker seg
at det er lettere å være positiv til å redusere det totale trykket
av rapporterings- og dokumentasjonskrav enn å fremme konkrete forslag
til hvilke krav som bør endres. Disse medlemmer merker seg
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti heller
ikke i dette representantforslaget fremmer et forslag om hvilke
rapporterings- og dokumentasjonskrav som bør fjernes.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til representantforslaget s. 2, der det står:
«Lærernes faglige
vurderinger om kvalitet og egnethet for å styrke elevenes læring,
skal vektes tungt før skolen kan pålegges å gjennomføre prøver,
tester og kartlegginger ut over det som er fastsatt nasjonalt. Dette kan
tydeliggjøres ved at Stortinget i større grad avklarer i opplæringsloven
hvilken kompetanse og beslutningsmyndighet som skal ligge hos profesjonen
på skolenivå. Dette vil kunne redusere den politiske innblandingen
i avgjørelser som må aksepteres som faglige.»
Flertallet viser videre til
forslag nr. 4 i representantforslaget, som lyder:
«Stortinget ber
regjeringen foreslår endringer i opplæringsloven for å klargjøre
og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet.»
Flertallet er uenig med forslagsstillerne
når de foreslår å gjennomføre lovendringer for å styrke lærernes
juridiske beslutningsmyndighet på bekostning av lokalpolitikere
og lokale myndigheter. Flertallet ønsker
ikke å redusere lokale myndigheters innflytelse i skolen ved å endre
opplæringsloven og flytte juridisk beslutningsmyndighet ned til
skolenivå. Flertallet er bekymret
for en svekkelse av lokale skolemyndigheter og viser til at den
samme bekymringen uttrykkes i høringsinnspillene fra KS og Skolelederforbundet.
Flertallet ønsker ikke at
nasjonale myndigheter overstyrer de lokale myndigheters handlingsrom
ved å flytte endelig beslutningsmyndighet ned til hver enkelt skole.
Det er videre et behov for å styrke det lokale eierskapet og sikre
den enkelte skoleeier et større handlingsrom.
Flertallet viser til at forskjellene
i elevenes læringsutbytte i dag er for store, både mellom skoler
og innad på skoler, også når man tar hensyn til at skolene har ulikt
elevgrunnlag. Flertallet viser
til at evaluering av Kunnskapsløftet pekte på at svake forbindelseslinjer
mellom skoleeier og skole var en av forklaringene på at noen skoleeiere
lyktes dårligere enn andre. Flere lærere og skoleledere opplevde
også at det politiske nivået var fraværende og i liten grad støttet
oppunder deres pedagogiske arbeid. Snarere enn å frata lokale skolemyndigheter
beslutningsmyndighet ønsker flertallet derfor å styrke
kommunene og fylkeskommunene som gode skoleeiere.
Flertallet viser til at Stortinget
i Innst. 12 S (2016–2017) ga sin tilslutning til en desentralisert
modell for kompetanseutvikling som gir kommunen større handlingsrom
til å gjennomføre kvalitetstiltak, samtidig som kommuner og fylkeskommuner
med svake resultater over tid skal få tilbud om støtte og veiledning. Flertallet mener
dette er viktige grep for å styrke kompetansen til kommuner og fylkeskommuner
slik at de kan benytte seg av sitt handlingsrom, i tråd med Overordnet del.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og
dokumentasjon på nasjonalt nivå, samt ta initiativ til at kommunene
gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når
nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i
samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter,
skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene
og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag nr. 4 i representantforslaget og reagerer på regjeringspartienes
og Kristelig Folkepartis fortolkning av det opprinnelige forslaget
og det justerte forslaget i disse partienes merknad over. Disse medlemmer vil
påpeke at forslaget er justert for å ivareta intensjonen i forslaget
bedre, og samtidig presisere at hverken det opprinnelige eller det
justerte forslaget berører skoleeiers styringsrett og styringsplikt. Forslaget
innebærer ikke et krav om overføring av juridisk beslutningsmyndighet,
men derimot en klargjøring av ansvarsfordeling mellom politisk styring, administrativ
styring og rammene for lærernes profesjonelle yrkesutøvelse. Disse medlemmer viser
til at dette berører selve kjernen i spørsmålet om tillit til lærernes
yrkesutøvelse, der lærerne opplever at føringer fra skoleeier går
lengre enn den rent administrative styringen av skolene, og kommer
i konflikt med de pedagogiske vurderingene. Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for en klargjøring og en presisering i lov og forskrift
av forholdet til nasjonal styring og lærerens faglige handlingsrom.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre
forholdet mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter sin styring
av skolen, og lærernes faglige handlingsrom.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen gjennomgikk formålet, bruken og innholdet
av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i Meld. St. 21 (2016–2017)
Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen i kapittel 6. Flertallet anser
det naturlig at regjeringen videreutvikler kvalitetsvurderingssystemet
når de nye læreplanene er på plass, og at det gjennomføres hensiktsmessige
endringer i tråd med faglige vurderinger.
Flertallet viser til at regjeringen
skal videreutvikle vurderingsordninger og prøver i samsvar med de nye
læreplanene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at
kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) har betydning for kvalitetsarbeidet
i skolen og i kommunene. Disse medlemmer er glad for
at Lærerrolleutvalget skriver at verktøyene i kvalitetsvurderingssystemet
over tid har blitt et viktig hjelpemiddel for lærere i undervisning og
utvikling. Disse
medlemmer mener videre at kvalitetsvurderingssystemet er nødvendig
for å gi nasjonale og lokale skolemyndigheter tilgang på informasjon
om elevenes læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø, slik
at de kan bruke kunnskapen til å lage strategier og sette inn tiltak
der det er behov. Samtidig er det viktig for disse medlemmer å understreke
at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ikke gir et fullstendig
bilde av skolens mandat og elevenes læring, og at det er viktig
med en god balanse mellom behov for styringsinformasjon og rapporteringskrav
for skolene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er
representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet
måte.»
Flertallet mener
gode profesjonsfellesskap på den enkelte skole er avgjørende for
kvalitetsutvikling og for elevenes læring. Det er viktig at lokale
myndigheter samarbeider godt med profesjonsfellesskapene i utviklingen
av skolene. Flertallet vil
understreke at disse partiene har gjennomført en rekke tiltak for
å skape gode profesjonsfellesskap de siste fem årene.
Flertallet vil særlig vise
til profesjonaliseringen av lærerrollen gjennom innføring av mastergradsutdanningen,
videreutdanningssatsingen, prøveordningen med lærerspesialister
og utvikling av nasjonale rammer for veiledningsordningen for nyutdannede
lærere. Gode profesjonsfellesskap betinger også god ledelse. En evaluering
av rektorutdanningen gjennomført av NIFU og NTNU Samfunnsforskning
på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viser at rektorer som har
tatt rektorutdanningen, har blitt tryggere på seg selv og har en
mer undervisningsorientert ledelse på skolen. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen har besluttet å videreføre rektorutdanningen
i en ny femårsperiode frem til 2020.
På bakgrunn av tiltakene
som er igangsatt, mener ikke flertallet at det er behov
for ytterligere en plan for å lage profesjonsfellesskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at forslagsstillerne
ikke presenterer et eneste forslag om hva som skal være innholdet
i en plan for styrking av profesjonsfelleskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en god
skole forutsetter at dyktige lærere og andre voksenpersoner gis
tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev og til å tilrettelegge
undervisningen slik at elevene kan lære på den måten de lærer best. En
tillitsreform skal først og fremst sørge for at alle barn og ungdommer
lærer mer, lykkes og trives, og legge til rette for at skolen ivaretar
et bredt kunnskapssyn. Disse
medlemmer mener at for å nå dette målet trengs en helhetlig
tillitsreform i skolen, som er ytterligere begrunnet av forslagsstillerne
i representantforslaget.
Disse medlemmer vil spesielt
trekke frem at en tillitsreform skal hvile på profesjonenes vilje
og evne til å ta ansvar for utviklingen i skolen, basert på overordnede
mål og ønsker satt av Stortinget og lokale skoleeiere, en forsknings-
og kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende og uttalt tillit
til lærernes og skoleledernes faglige arbeid og vurderinger. Økt
tillit gir også økt ansvar. Lærere og andre ansatte i skolen har
det faglige ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering
av undervisning og andre læringsaktiviteter i skolen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å understreke at måten dette skjer på, er og skal
være profesjonelle avgjørelser. Det er også lærerne som profesjonelle
yrkesutøvere som har ansvaret for at avgjørelsene er faglig begrunnet
og forskningsbaserte. For at en tillitsreform skal fungere, må også
lærernes yrkesutøvelse forankres i et profesjonelt fellesskap. Disse medlemmer viser
til at en av hensiktene med en tillitsreform også er en tydeliggjøring
av ansvarsfordeling og styringsmyndighet i skolen mellom nasjonale
myndigheter, skoleeiere, skoleledernivået og profesjonsnivået.
Disse medlemmer viser til
at det er kommet bred støtte til en tillitsreform gjennom høringen,
blant annet fra Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Fagforbundet,
som begrunner sin støtte til forslaget i læreres og de ansattes
egne erfaringer, og de tydelige rådene fra utdanningsforskningen.
Flere instanser har også pekt på behovet for tydelige signaler fra
Stortinget nå, blant annet om behovet for en grundig gjennomgang
og endring av kvalitetsvurderingssystemet og eksamenssystemet for
å sikre at det i større grad tas hensyn til dette i arbeidet med
fagfornyelsen, og utviklingen av nye lærerplaner og kompetansemål. Disse medlemmer deler
den oppfatningen og mener det er viktig at Stortinget tar en aktiv
rolle for å sikre reelle endringer for mer tid og tillit i skolen.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å innføre en tillitsreform i skolen som bygger
på de overordnede prinsippene som er omtalt i Dokument 8:194 S (2017–2018).»
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg der partene, lærerutdanningsinstitusjonene,
elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er representert,
for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i skolen,
og bruken av dette i kommunene, som senest våren 2019 leverer forslag
til endringer i samsvar med prinsippene for tillitsreformen.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det totale omfanget av kartlegginger,
målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt
nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom
ivaretas.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med fagfornyelsen i skolen gjennomgå
dagens eksamenssystem og se på hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet
sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene utarbeide en konkret og
forpliktende plan for hvordan profesjonsfellesskapet i skolen kan
styrkes, uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til
for- og etterarbeid.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ansettelsesavtaler med skoleledere
og rektorer ikke kan inneholde detaljerte målkrav og indikatorer
knyttet til elevresultater.»