I Dokument 8:184 S (2017–2018) fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene om at praksisen med direkte elektronisk innsyn for foreldre i barnas psykisk helse-journaler skal opphøre. Innsynsretten bevares, men innsyn må det da søkes om via legen, som dermed får muligheten til å gjøre en ekstra vurdering av om noe av informasjonen bør skjermes, og om barnet bør rådspørres først.»

Barn og unge som har det vondt, skal få god hjelp, og forslagsstillerne mener at godt psykisk helsevern krever dyktige ansatte, men også systemer som gjør det trygt å snakke åpent og sant.

Forslagsstillerne viser til at barn og unge må vite at det er trygt å snakke, og at informasjonen de gir fra seg, ikke går videre uten at de er med på å styre det. Å dele personlige og ofte tunge hemmeligheter er vanskelig for oss alle. Om informasjonen går videre for fort, og uten at man har kontroll, blir det nesten umulig å tørre å fortelle.

Flere steder har foreldre elektronisk innsyn i barnas journaler når barna er under tolv år. Forslagsstillerne peker på at dette betyr at foreldrene kan logge seg inn hjemmefra og surfe rundt i journalen og lese alt de ønsker. Dette systemet sikrer foreldre informasjon som kan være viktig i somatisk behandling. Systemet har så langt også blitt overført til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Helse Nord og Helse Vest. Her blir et system som er planlagt med gode intensjoner, farlig fordi det gjør at barn og unge ikke tør fortelle om det vonde og dermed får mye dårligere behandling.

Forslagsstillerne ønsker at foreldre fortsatt skal ha innsyn, men at det skal gå via forespørsel om innsyn slik det har gjort før. Det gir en ekstra trygghet for barna fordi de da kan involveres og få trygghet for at de styrer sin egen informasjon. Da kan flere barn fortelle og dermed få hjelp.