Klimagassutslipp
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at utbygging og drift av Castberg-feltet
slik det nå foreslås, vil medføre betydelige utslipp til luft av
CO2, CH4, nmVOC, NOx, SOx, svart karbon og partikler.
I driftsfasen vil størstedelen av utslippene stamme fra kraftgenerering
med gassturbiner. Dette medlem viser
til at drift av feltet forventes å medføre årlige gjennomsnittlige
utslipp på om lag 315 000 tonn CO2,
540 tonn NOx og 140 tonn
nmVOC. Dette medlem viser
til Miljødirektoratet, som skriver:
«Gjennomsnittlig
CO2-intensitet over feltets
levetid er av Statoil beregnet til i underkant av 100 kg CO2/Sm3 o.e., mens gjennomsnittet
for sokkelen er i størrelsesorden 52,5 kg CO2/Sm3 o.e. (NOROG 2016).»
Dette medlem viser til at
utbygger av feltet har valgt en utbyggingsløsning med skipsformet
FPSO, som har tekniske begrensninger mht. elektrifisering siden det
roterer rundt en dreieskive. En sirkulær produksjonsenhet som ikke
har denne tekniske begrensingen, ble valgt bort i tidlig fase.
Dette medlem viser til at
Miljødirektoratet i sin uttalelse til program for konsekvensutredningen
anmodet Equinor om at konsekvensutredningen også synliggjorde tiltakskostnadene
ved elektrifisering av en sirkulær produksjonsenhet. Equinor etterkom
ikke dette, med den begrunnelse at de mente dette ikke var en aktuell
utbyggingsløsning.
Dette medlem mener at alternative
utbyggingsløsninger, og mulighetene for elektrifisering av feltet med
disse, ikke er tilstrekkelig utredet. Dette medlem viser til at
Miljødirektoratet i sin høringsuttalelse kommer med kritikk av konsekvensutredningen
(KU) av Johan Castberg. Direktoratet mener at siden konkrete beregninger
av tiltakskostnader for en konkret utbyggingsløsning med utslippsfri
kraft- og varmeforsyning mangler, så er utredningen som helhet mangelfull.
Direktoratet skriver:
«På enkelte områder
mener vi foreliggende KU ikke gir god nok eller tilstrekkelig informasjon
om miljøkonsekvensene. Blant annet kan valg av utbyggingsløsning medføre
at elektrifisering av feltet ikke kan gjennomføres, med de miljømessige
konsekvenser dette har, samtidig som alternative utbyggingsløsninger
og mulighetene for elektrifisering av feltet med disse, ikke er
tilstrekkelig utredet.»
Dette medlem viser til at
utredet utbyggingsløsning låser norske klimagassutslipp på et høyere
nivå enn nødvendig i flere tiår framover. Dette medlem viser til at
levetiden for petroleumsfelter ofte blir lengre enn hva man forutsetter
på godkjenningstidspunktet. Johan Castberg er allerede planlagt
å produsere i 30 år, fram til år 2052, og kommer dermed til å produsere
petroleum og slippe ut klimagasser helt fram til perioden da Stortinget
har bestemt at Norge skal være et lavutslippssamfunn. En slik beslutning
er vanskelig å godkjenne uten at alternativ utbyggingsløsning uten
utslipp i produksjonsfasen er utredet og lagt fram.
Dette medlem viser til at
regjeringen tidligere har uttalt at de har ambisjoner om å kutte
i utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren. Statsminister Erna
Solberg uttalte følgende i spørretimen 9. april 2014, den gang om
mulig elektrifisering av Utsirahøyden:
«Jeg mener at utslippene
fra olje- og gassvirksomheten skal ned, men jeg sier det jeg mener,
at 2020 er et veldig tidlig perspektiv for å få det til, fordi investeringene nesten
burde vært gjort nå hvis de faktisk skulle hatt stor effekt i 2020.»
Dette medlem mener at for
at Stortinget skal kunne foreta en reell vurdering av ulike utbyggingsløsninger,
bør det fremlegges en tilleggsutredning, hvor mulighetene for å
elektrifisere med andre utbyggingsløsninger er utredet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en tilleggsutredning
for Johan Castberg-feltet, der kraft- og varmebehovet til driften
av feltet dekkes av kraft-fra-land eller annen fornybar eller utslippsfri
energiforsyning, og at denne gjennomføres og legges fram før Prop.
80 S (2017–2018) sluttbehandles.»
Dette medlem viser
videre til at utbyggingsprosjekter i langt større grad enn før planlegges
med skipsformet FPSO. Dette
medlem viser videre til at utfordringen med en skipsformet
FPSO er overføringen av høyspent likestrøm (HVDC) gjennom en dreieskive, samt
begrensinger knyttet til hvor store mengder vekselstrøm (HVAC) som
kan overføres gjennom dreieskiven.
Dette medlem viser videre
til at Equinor i forbindelse med Johan Castberg-utbyggingen viser
til studier som viser at det er mulig å benytte vekselstrømteknologi
til del-elektrifisering, men der verifisering gjenstår før gjennomførbarhet
kan bekreftes eller avkreftes. Equinor viser videre til at det ikke
pågår arbeid med kvalifisering av teknologi for overføring av større
mengder vekselstrøm.
Dette medlem viser til at
Miljødirektoratet uttaler følgende:
«Teknologiutvikling
og kvalifiseringsløp for overføring av større mengder vekselstrøm
fra land eller fornybar havenergi avhenger av at aktørene samarbeider. Miljødirektoratet
anbefaler derfor at det stilles som vilkår ved eventuell godkjenning
av utbyggingsplanene at rettighetshaverne innen en gitt tid skal
gjennomføre et program, gjerne i samarbeid med andre aktører, som skal
sikre/legge til rette for teknologiutvikling og kvalifisering av
teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip.»
Dette medlem viser videre
til at Miljødirektoratet anbefaler at det stilles som vilkår ved
en eventuell godkjenning av utbyggingsplanene at rettighetshaverne
skal legge fram en plan for hvordan en områdeløsning for kraft fra
land kan gjennomføres.
Dette medlem foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for følgende nye vilkår for godkjenning av
plan for utbygging og drift av Johan Castberg-feltet:
Rettighetshaverne
skal gjennomføre et program for å sikre teknologiutvikling og kvalifisering
av teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip.
Nærmere tidsramme for gjennomføring settes av Oljedirektoratet.
Rettighetshaverne
skal legge fram en plan for hvordan en områdeløsning for kraft fra
land kan gjennomføres. Nærmere tidsramme for gjennomføring settes
av Oljedirektoratet.»