Større ansvar for oppfølging etter behandling for tilbydere av døgnbehandling

Komiteen viser til forslag 1 om å sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunene og brukeren selv.

Komiteen er opptatt av at det skal være et helhetlig, tilrettelagt tilbud med god oppfølging etter endt rusbehandling. Forslagsstillerne peker helt riktig på at ettervern er en vesentlig del av rusomsorgen som må ses i sammenheng med selve behandlingen. Komiteen ønsker å vise til at rusbehandling i dag skal være sidestilt med behandling i somatisk- og psykisk helsevern. Tiltak og behandling er regulert gjennom lovverk, rundskriv og nasjonale retningslinjer som sikrer et behandlingstilbud basert på kunnskap, med kontinuerlig dokumentering og evaluering. Komiteen ønsker å understreke at et sammenhengende tjenestetilbud forutsetter et godt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre stiller seg spørrende til om formålet med å sikre gode oppfølgingstjenester etter å ha vært i rusbehandling vil oppnås gjennom de tiltak som ble foreslått i dette representantforslaget. Godt oppfølgingsarbeid involverer flere sektorer og tjenester. Kommunene er klart best skikket til å tilby helhetlige, sammenhengende og tilgjengelige oppfølgingstjenester. Å løsrive oppfølgingen for rusproblemer fra andre helse- og sosiale problemer, kan ikke anses å ville gi bedre helse- og omsorgstjenester for mennesker med rusproblemer. Tilbyderne av døgnbehandling har allerede i dag et stort ansvar for å koble på de kommunale tjenestene for å forberede utskrivning og oppfølging etter utskrivning.

Disse medlemmer ønsker også å understreke at vi i dag er omtrent halvveis i opptrappingsplanen for rusfeltet. Stortinget har i den forbindelse vært omforent om at hovedinnsatsen skulle rettes mot kommunene, og kommunens økonomi er betydelig styrket hittil i planperioden. Arbeidet med dette er langt fra ferdig, men det er her innsatsen bør målrettes, ikke gjennom en reversering av vedtatte reformer og pågående prosesser.

Komiteen mener at tilbudet til ruspasienter må organiseres som helhetlige og godt koordinerte pasientforløp uten unødige forsinkelser. Forløpene må være basert på den enkelte pasients behov og må ta hensyn til

• at pasienten vil trenge både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester. Dette innebærer at et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må være på plass.

• t pasienten kan ha gjentatte behov for behandling, rehabilitering og ettervern basert på at rusavhengighet er noe som gjerne krever hardt arbeid over tid for å komme seg ut av.

Komiteen mener det er viktig at man har et behandlingsopplegg der man ikke gir opp vedkommende dersom man ikke skulle lykkes med å komme ut av rusavhengigheten første gang man er i behandling.

Komiteen viser til at statsråden i sitt brev til komiteen forstår representantforslaget slik at det foreslås en ansvars- og oppgaveoverføring fra kommune til stat representert ved de regionale helseforetakene. Det vises til at sørge-for-ansvaret for de tjenestene som beskrives i forslaget i dag ligger i kommunene. Slik oppfatter også Den norske legeforening forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ikke oppfattet forslaget slik. Flertallet vil opprettholde dagens delte ansvar på rusområdet mellom kommuner og helseforetak (stat). Samtidig mener flertallet at det er svært viktig at pasienter som har vært i behandling i spesialisthelsetjenesten, sikres nødvendige helse- og velferdstjenester etter utskrivning. I dag er det en realitet at spesialisthelsetjenesten skriver ut pasienter uten å ta faglig ansvar for hvordan oppfølgingen skal skje, og uten å forsikre seg om at nødvendig oppfølging i kommunene er på plass. Både kommuner og helseforetak må forpliktes på en mye sterkere måte enn i dag, slik at oppfølgingen etter rusbehandling fungerer i praksis og etter pasientens behov. Mest av alt trenger kommunene å styrke sitt tilbud, men helseforetakene må også forpliktes på deres ansvar for oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse fra døgnbehandling.

Flertallet er enig i Legeforeningens innspill om at det er et godt prinsipp at all tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør starte og avslutte i poliklinikk. Alle pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling må sikres tilbud om et lokalt spesialisthelsetjenestetilbud i form av ruspoliklinikk eller ambulant team, gjerne organisert i team i samarbeid med kommunene (ACT, FACT). Flertallet mener at et bedre ettervern nettopp bør bygge på forpliktende planer for samarbeid mellom kommuner og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Det nødvendiggjør at spesialisthelsetjenesten får økonomi til å bygge ut slike tilbud, i tillegg til at kommunene får finansiert oppbygging av sine tilbud gjennom den vedtatte opptrappingsplanen. For kommunale helsetjenester er også en god relasjon til fastlege svært viktig i ettervernet. Helt sentralt står tilrettelegging for trygg bolig og en aktiv hverdag gjennom kommunale velferdstjenester. Flertallet vil understreke at et opplegg for ettervern så tidlig som mulig må inn som en del av et sammenhengende behandlings- og oppfølgingstilbud, og forankres i bindende avtaler mellom helseforetak og kommuner, og bli fulgt opp regelmessig. Flertallet viser også til at en del pasienter vil være i døgnbehandling langt fra egen hjemkommune, og at det kan være praktisk vanskelig for spesialisthelsetjenesten å ha direkte ansvar for helse- og velferdstjenester etter utskrivelse. Flertallet viser også til høringsinnspill som peker på at det må unngås at f. eks. tilbud om bolig blir et krav som kan forhindre at pasienter får et tiltrengt døgntilbud i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.»

Flertallet viser til at mange frivillige og ideelle aktører gjør en stor jobb med ettervern og har gode og velfungerende tilbud til personer som er utskrevet fra institusjon eller løslatt fra fengsel. Flertallet mener at denne kompetansen i større grad må tas i bruk, og det bør legges til rette for at frivillige organisasjoner, brukerstyrte organisasjoner og brukerstyrte tiltak kan bidra til å gi mennesker med behov for oppfølging et nytt nettverk og hjelp til å skape nye relasjoner. Flertallet mener at finansiering av slike tilbud må være langsiktig og forutsigbar. Flertallet viser til Stortingets vedtak ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Flertallet mener det uansett er viktig at personer som får behandling for sin rusavhengighet, har en trygghet fra starten av behandlingen for at de vil få et helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp som også inkluderer ettervern. For en del rusavhengige kan forhåndsdefinerte forløp være egnet for å gi en slik forutsigbarhet.

Komiteen viser til Innst. 240 S (2015–2016) om Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), der en samlet komité understreker at det er sterkt behov for bedre oppfølgingstjenester og ettervern, at dette krever innsats fra flere instanser, og at bolig, arbeid og aktivitet står helt sentralt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti allerede ved behandlingen av opptrappingsplanen viste til at det var en utfordring at rusomsorgen preges av svak koordinering mellom tjenestene og huller i behandlingsforløpet. Det ble understreket at hver pasient må få det behandlingstilbudet som passer den enkelte, enten en trenger langvarig behandling på institusjon, kortere behandling eller poliklinisk behandling, og at et nytt og overlappende oppfølgingstilbud står klart etter behandling.

Komiteen viser til at for personer som har en lang rusavhengighet bak seg, er det viktig at de får god hjelp til å mestre livet. For å oppnå rusfrihet er det ofte nødvendig å få bistand til å ordne opp i viktige elementer som har blitt skadet, det være seg familie og andre relasjoner, sosial kompetanse, krevende gjeldssituasjoner, trygge bomuligheter etter behandling, eller manglende fullført grunnskole og videregående skole. Hvis slike forhold ikke er bearbeidet under TSB, er veien svært kort tilbake til det gamle livet. Det er åpenbart viktig å satse på god oppfølging etter endt behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i innstillingen til opptrappingsplanen ble trukket fram at Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) påpekte at brukerundersøkelser slår fast at majoriteten av ruspasientene mangler oppfølging etter endt behandling, at KS påpekte at det er godt dokumentert at det er svikt i overgangene mellom kommunene og institusjonsbehandling, og at dette ofte har bidratt til at innsatsen ikke har fått ønsket effekt. Det ble videre påpekt at Forbundet Mot Rusgift understreket at behandling må koordineres med hjemkommunen for å sikre ettervern når behandlingen er over. Blå Kors fremhevet betydningen av samhandlingskonsulenter som kan tilrettelegge for gode overganger mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. «Integrert ettervern» var et begrep som også da ble brukt av flere. Et integrert ettervern tilsier at brukerens varierte behov ivaretas under behandling og videreføres når brukeren ankommer hjemkommunen.

Komiteen viser til at det ved tilbakeføring til samfunnet etter behandling eller straffegjennomføring altfor ofte glipper. Dette er en sårbar fase med ekstra stort behov for oppfølging. Å mangle bolig, arbeid eller meningsfull aktivitet og nettverk etter endt behandling eller soning er livsfarlig. Risikoen for en dødelig overdose er forhøyet etter utskrivelse fra behandling i institusjon eller løslatelse fra fengsel. For eksempel er overdose årsaken til 85 prosent av dødsfallene den første uken etter løslatelse fra fengsel, ifølge forskning fra Seraf.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at et sammenhengende tjenestetilbud til personer som trenger hjelp for sine rusmiddelproblemer fordrer et godt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og mange påpeker at tilbudet i dag dessverre preges av manglende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Altfor mange pasienter skrives ut av institusjon uten å ha bolig, aktivitet eller nettverk på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å vise til at kommunene har frihet til å organisere sine tjenestetilbud som følger av helse- og omsorgstjenesteloven, etter lokale behov og forutsetninger. De kan selv produsere eller kjøpe tjenester fra private aktører. Dagens regelverk gir få muligheter til å instruere kommunene til å benytte ideelle tjenesteprodusenter. Man står igjen med pedagogiske – og noen økonomiske – virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet har tilskuddsordninger som i dag ivaretar formålet. Disse tilskuddsordningene skal bidra til å supplere og utfylle de kommunale tjenestetilbudene. Også tilskuddordninger rettet mot kommunesektoren understreker at kommunene kan samarbeide med frivillige og ideelle aktører i utvikling av tjenestetilbudene. Det er imidlertid ikke nok midler eller potensielle tilbydere av tjenester nasjonalt til at alle kommuner kan benytte seg av ideelle og frivillige tjenestetilbydere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener vi ikke kan ha det slik at samfunnet først tilbyr kostbar og langvarig behandling, for så å sende de behandlede tilbake til lokalmiljøet med lite oppfølging og dermed stor risiko for tilbakefall og overdose. Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes om behandlingsinstitusjonene i større grad kan gis ansvar for oppfølgingen etter behandling. Disse medlemmer mener det er et mål å innføre et integrert ettervern for kriminalomsorgen, rusomsorgen og andre grupper som har det samme behovet. Den rusavhengige må få ettervern fra første dag etter endt opphold/behandling, og det bør legges til rette for at aktørene som har stått for behandlingen også kan være med og følge personen videre i den første overgangsfasen. Sentralt i et integrert ettervern er etablering i egen bolig, å skape innhold i hverdagen i form av fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og å skaffe seg et sosialt nettverk.

Finansieringsnøkkel

Komiteen viser til forslag 2 om å be regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune. Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016), videreførte det delte ansvaret for rusomsorgen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten (stat). Hovedvekten av opptrappingsplanen blir lagt til kommunene, der behovet nå er størst. Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen advarer mot å utrede en ny finansieringsnøkkel. Det kan ifølge statsråden medføre at den kommunale satsingen må reverseres ved å gjøre uttrekk av rammetilskuddet. Dette vil kunne få konsekvenser for kommunenes økonomi og rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter statsråden i dette. Disse medlemmer viser til at vi nå er halvveis i opptrappingsplanen for rus, og at den kommunale satsingen er viktig å videreføre.

Komiteen vil presisere at en vurdering av ny finansieringsnøkkel ikke må få som konsekvens at det kommunale arbeidet blir skadelidende. Det er stort behov for økt kommunal satsing for bedre oppfølging av personer med rus og/eller psykiske lidelser. Komiteen mener at innføring av pakkeforløp – som også bør inkludere sosiale forhold som bolig, arbeid og aktivitet – vil gi økt behov for finansiering av dette arbeidet i kommunene. Spesialisthelsetjenesten må få finansiert sitt økte ansvar for opplæring og oppfølging av pasienter etter døgnbehandling. Økt satsing på ettervern forutsetter reell satsing på dette gjennom statsbudsjettet, og ikke en flytting av midler fra ett nivå til et annet.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener staten må øremerke midler til kommunene til å sikre tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud. Dette medlem viser til at komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti i Innst. 240 S (2015–2016) i merknad ba regjeringen vurdere sterkere virkemidler som øremerking, i tråd med høringsinstansenes innspill, for å sikre en reell opptrapping av tilbudet til rusavhengige i kommunene. Dette medlem understreket at det med planen må tas sikte på og jobbes aktivt med et mål om at den enkelte får hjelp når motivasjonen er der, et skreddersydd og godt behandlingstilbud og et helhetlig ettervern umiddelbart etter behandling, som gir en reell mulighet for varig rusfrihet.

Utvidede pakkeforløp

Komiteen viser til forslag 3 om at pakkeforløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tidsfrister for når egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging skal foreligge. Komiteen viser til statsrådens brev til komiteen i denne saken, der statsråden viser til en rekke tiltak som i dag skal sikre et godt samarbeid mellom kommune og helseforetak, blant annet samarbeidsavtalene, betalingsplikten som skal innføres, og pakkeforløpene. Komiteen merker seg at statsråden skriver at arbeidet med å utforme pakkeforløpene er godt i gang. Utkastet, som har vært på høring, er tydelig på at sosiale forhold skal kartlegges før henvisning og gjentas etter henvisning.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev skriver at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å sette absolutte tidsfrister i dette arbeidet, og at pasienten ikke gis flere rettigheter etter dagens regelverk ved innføring av pakkeforløp. Formuleringene om tidsfrister i pakkeforløp må ifølge statsråden ta hensyn til dette.

Komiteen mener at pakkeforløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling må omhandle sosiale forhold, som bolig, arbeid/utdannelse, økonomi og nettverk. Komiteen mener også at pakkeforløp må omhandle plan for oppfølgingsansvaret spesialisthelsetjenesten har etter utskriving, i form av polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakkeforløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakkeforløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har forventninger om at pakkeforløpene skal tydeliggjøre hvilke alternativer som finnes. Det vil da kunne bli lettere for pasienten å velge en behandling som er riktig og motiverende for den enkelte, og også øke sjansen for å nå sitt mål.

Gjennomgang av Husbankens ordninger

Komiteen viser til forslag 4 om å gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.

Komiteen vil understreke at personer med rusavhengighet er en av flere prioriterte målgrupper innenfor Husbankens ordninger, blant annet ved tilskudd til utleieboliger. Komiteen er kjent med at flere kommuner opplever at de disponerer for få egnede utleieboliger for vanskeligstilte, og kanskje særlig for personer med rusproblemer. Komiteen viser til at seks av ti av de mest vanskeligstilte bostedsløse er rusavhengige. Komiteen viser til at det er spesielt krevende å finne gode, trygge boligtilbud til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Komiteen merker seg statsrådens svarbrev, der det vises til regjeringens strategi for boligsosialt arbeid. Statsråden skriver at oppfølgingen av den boligsosiale strategien blant annet må sees i sammenheng med oppfølging av opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016)). Statsråden viser også til at forskrift for tilskudd til utleieboliger i 2018 er endret, for å målrette og effektivisere tilskuddet. Komiteen viser til at statsråden på denne bakgrunn ikke ser grunnlag for å gjennomgå Husbankens ordninger.

Komiteen viser til at samtlige høringsinnspill til representantforslaget er positive til forslaget om å gjennomgå Husbankens ordninger for denne målgruppen. Blant disse er RIO og Den norske legeforening. Komiteen merker seg rapporter som det vises til i representantforslaget, der et flertall av kommunene oppgir at de mangler tilrettelagte boliger og boligoppfølging for denne gruppen, og at altfor mange tilbys uegnede boliger. 22 prosent av kommunene mener at Husbankens ordninger i liten grad bidrar til at flere med rus og /eller psykiske helseutfordringer sikres en bedre bosituasjon i sin kommune. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for å tilby egnede boliger til personer med rusproblemer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser forøvrig til at enkelte forslag i denne saken ligger til kommunal, og ser det som naturlig at også kommunalkomiteen er involvert i de saker der dette gjelder.