Hovedinnholdet i proposisjonen

Barne- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 om ytelser ved fødsel og adopsjon, og i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven). Endringene gjelder utvidelse av mødre- og fedrekvoten fra 10 til 15 uker, økt stønadsperiode til flerlingforeldre og fleksibel kontantstøtte.

Proposisjonen er første ledd i innfasingen av regjeringsplattformens punkt om at foreldrepengeperioden skal deles i tre like deler.

Mødre- og fedrekvotene

Foreldrepengeordningen er viktig for å sikre barn en god og trygg start i livet, og for at mødre og fedre kan kombinere omsorgen for barnet med yrkesaktivitet.

Stortingets flertall har bedt regjeringen om å fremme en sak om å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Etter ordlyden i Stortingets vedtak er det kun fedrekvoten som skal økes.

I regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen vil dele foreldrepermisjonen i tre like deler.

På denne bakgrunn foreslår departementet at mødre- og fedrekvoten utvides fra 10 til 15 uker. Forslaget innebærer ikke en utvidelse av den samlede foreldrepengeperioden. Utvidelsen av mødre- og fedrekvoten medfører at fellesdelen reduseres, slik at det blir færre uker foreldrene kan fordele fritt mellom seg. Etter endringen vil fellesperioden bli 16 uker ved 100 pst. uttak, og 26 uker ved 80 pst. uttak.

Erfaringsmessig tar ikke alle fedre ut hele eller deler av fedrekvoten. Dersom det ikke foreligger hjemmel til å overføre disse ukene til mor, vil foreldrene derfor miste disse ukene.

Økt stønadsperiode til flerlingforeldre

I forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, la Stortinget føringer knyttet til to forslag om økt støtte til flerlingforeldre, jf. Innst. 14 S (2017–2018). Forslagene krever lovendringer.

Ekstra uker til tvillingforeldre

Departementet legger til grunn at Stortingets føring innebærer at det gis 17 uker ekstra stønadsdager ved 100 pst. uttak (85 stønadsdager), og 21 uker ekstra stønadsdager ved 80 pst. uttak (105 stønadsdager). Fire måneder tilsvarer 17 uker, og det utbetales foreldrepenger for fem dager per uke. Ved beregning av antallet uker for foreldre med 80 pst. uttak har departementet tatt utgangspunkt i at den samlede utbetalingen bør være mest mulig lik, uavhengig av om foreldrene velger 80 eller 100 pst. uttak. Samtidig har departementet lagt til grunn at man skal opprettholde et regelverk der permisjonen fastsettes i hele uker. Dette tilsier at tvillingforeldre som velger 80 pst. uttak, gis rett til 21 ekstra stønadsuker.

Dobbel stønadsperiode til foreldre som får tre eller flere barn i samme fødsel eller som adopterer tre eller flere barn

Foreldre som får tre eller flere barn i samme fødsel, eller som adopterer tre eller flere barn, skal etter Stortingets føring få dobbel permisjon. Departementet tolker dette som dobbel stønadsperiode med foreldrepenger. Ved fødsler er foreldrepengeperioden 49/59 uker, mens den ved adopsjoner er 46/56 uker. Det er ikke naturlig å utvide foreldrepengeperioden med et ukeantall som tilgodeser de tre ukene i forkant av fødselen to ganger. Departementet foreslår derfor at foreldrepengeperioden utvides med 46/56 uker. Utvidelsen vil være den samme ved fødsler og adopsjoner.

Foreldrepengeperioden vil da bli utvidet med 46 uker (230 stønadsdager) ved 100 pst. uttak eller 56 uker (280 stønadsdager) ved 80 pst. uttak. Foreldrene kan ta ut de ekstra ukene samtidig.

Særlig om foreldrepenger ved flerlingfødsler når ett eller flere barn dør i stønadsperioden

Arbeids- og velferdsdirektoratets praksis i dag er at foreldrene ved flerlingfødsler/-adopsjoner beholder ekstraukene hvis ett (eller flere) av barna dør, så lenge ett av barna fortsatt lever. Ekstraukene er 5/7 uker per barn, avhengig av om det er valgt 100 eller 80 pst. uttak. Lovforslaget i denne proposisjonen medfører en vesentlig utvidelse av flerlingukene. Hvis dagens praksis skulle videreføres, vil foreldre i disse tilfellene få en vesentlig større utvidelse av stønadsperioden enn i dag: Tvillingukene er 17/21 uker, og tillegget for tre eller flere barn er 46/56 uker. Departementet mener at det ikke er rimelig at foreldrene beholder flerlingtilleggene fullt ut i disse tilfellene.

For de tilfellene der ett av barna dør i stønadsperioden, og ett barn fortsatt lever, beholder foreldrene 30 stønadsdager (6 uker) av flerlingtillegget for det barnet som dør, slik som ordningen er for foreldre til ett barn, når barnet dør.

Særlig om fars uttak av flerbarnsukene når mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger

Etter dagens regelverk er det slik at der kun far har opptjent rett til foreldrepenger, må mor være i aktivitet etter § 14-13 for at far skal kunne ta ut foreldrepenger. Utvidelsene ved flerbarnsfødsler kan tas ut uten hinder av dette, jf. ftrl. § 14-13 sjette ledd. Far skal kunne ta ut flerbarnsukene ved flerlingfødsler og adopsjoner, selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger. I tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og mottar uføretrygd, kan far motta foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten i tillegg til flerlingukene.

Fleksibel kontantstøtte

Regjeringen foreslår å innføre fleksibel kontantstøtte, slik at mottakerne kan motta 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. sats, avhengig av avtalt oppholdstid for barnet.

Det foreslås lovendringer i tråd med dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om utvidelsen av mødre- og fedrekvotene antas ikke å ha konsekvenser for utgiftene til foreldrepenger.

Utvidelsen av mødre- og fedrekvoten krever administrative tilpasninger og endringer i IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene kan tre i kraft 1. juli 2018. Det er lagt til grunn at de administrative merkostnadene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om fleksibel kontantstøtte fra 1. august 2018 anslås å gi merutgifter på om lag 42 mill. kroner i 2018, og en helårseffekt på 79 mill. kroner. Forslaget antas å føre til økte økonomiske og administrative kostnader.

Direktoratet anslår at forslaget om fire måneder ekstra stønadsdager til tvillingforeldre fra 1. juli 2018 vil gi merkostnader på om lag 30 mill. kroner i 2018, 80 mill. kroner i 2019 og 120 mill. kroner i 2020. Forslaget om dobbel stønadsperiode til trilling- og flerlingforeldre fra 1. juli 2018 anslås på usikkert grunnlag å gi en merkostnad på 1 mill. kroner i 2018 og 5 mill. kroner ved full effekt.

Forslagene om økt stønadsperiode for tvillingforeldre og dobbel stønadsperiode ved fødsler/adopsjoner med tre eller flere barn fra 1. juli 2018, antas å kreve utvikling og tilpasninger både i dagens saksbehandlingsløsninger og i ny, modernisert selvbetjeningsløsning.

Det er lagt til grunn at de administrative merkostnadene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Mødre- og fedrekvoter

Komiteen viser til at det ikke foreslås å endre den totale lengden på stønadsperioden for foreldrepenger. Men forslaget om at mor og far får 5 uker mer i sine respektive kvoter, betyr at stønadsperioden til fri fordeling blir 10 uker kortere dersom foreldrene mottar foreldrepenger med full sats (100 pst. av beregningsgrunnlaget).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at barn får god tilknytning til begge foreldre fra de er små, og merker seg at regjeringen med dette følger opp enigheten i Jeløya-plattformen om å innføre en tredeling av foreldrepermisjonen, samt Stortingets anmodningsvedtak fra oktober 2017, hvor regjeringen ble bedt om å øke fedrekvoten i foreldrepermisjonen til 14 uker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det foreslås en utvidelse av mors og fars kvote i stønadsperioden for foreldrepenger. Flertallet peker på at dette vil bety at mor og far skal reserveres 15 uker hver, og at dette betyr innføring av en historisk lang fedrekvote. Flertallet mener dette bidrar til å sikre barn trygg tilknytning til begge foreldre i første leveår, og at det samtidig er et viktig steg for å sikre reell likestilling av mor og far som omsorgspersoner.

Flertallet peker på at Nav i 2017 kom med tall som viste at endringer i fedrekvoten vanligvis fører til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Syv av ti fedre tar til enhver tid ut det antall uker med permisjon som fedrekvoten utgjør. Erfaringer fra både Norge og Danmark viser at fedre tar ut mindre permisjon når kvotene kortes ned, slik den gjorde her til lands i 2014.

Flertallet anerkjenner at det er forskjellige grunner til at de fleste fedre ikke tar ut mer permisjon enn det de har rett til. Holdninger på arbeidsplassen og i hjemmet bidrar til at mor i mange tilfeller fremdeles tar ut langt mer enn sin kvote, mens far ikke gjør det. Navs forrige foreldrepengeundersøkelse, fra 2009, viste at fedre som jobbet på mannsdominerte arbeidsplasser, fedre med enkeltmannsforetak og fedre som jobbet i primærnæringene, vanligvis tok ut kortere permisjon enn fedrekvoten. Likevel viser tidligere forskning at flertallet i befolkningen støtter en fedrekvote, og i den nyeste undersøkelsen kommer det frem at fedre i gjennomsnitt ønsket seg en kvote på 15,3 uker. Flertallet mener en økt fedrekvote vil være bra for barnet og bra for far, da far gis reell mulighet til å ta ut fem uker mer permisjon enn han har rett til i dag.

Flertallet understreker at fars uker ikke kan overføres til mor, og motsatt, dersom det ikke finnes hjemmel for dette, som ved sykdom. Snever unntaksmulighet er et vesentlig poeng, da formålet med egne kvoter for mor og far er at begge foreldre skal kunne være alene sammen med barnet i hverdagen over en periode, lære det å kjenne, knytte bånd og være like gode rollemodeller som omsorgspersoner. Flertallet mener en utvidet pappakvote med snevert rom for unntak legger til rette for at barnet får mer tid med far helt i starten av livet.

Flertallet mener likestilling starter i hjemmet, og det er her holdningsendringer i samfunnet har sitt utspring. Foreldre som er likestilte omsorgspersoner, har også et mer likestilt utgangspunkt i arbeidslivet. Dersom forventningen blir at både mor og far tar en betydelig del av foreldrepermisjonen, vil det fremover ikke være noe mindre risikabelt å ansette menn enn kvinner i fruktbar alder. Flertallet peker også på at det at far tar en lengre del av permisjonen, betyr at mor kommer raskere tilbake i arbeid. Jo lenger en person er utenfor arbeidslivet, jo mer vil hun henge etter i lønnsutvikling. Slik vil en økt fedrekvote også bidra til at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i samfunnet på sikt jevnes ut.

For flertallet er det viktig å understreke at alle familier er forskjellige, og at økningen i mors og fars kvote likevel betyr at hver familie har 16 uker av stønadsperioden til fri fordeling. Flertallet vil også minne om at det i dagens samfunn finnes et mangfold av familiekonstellasjoner. En foreldrepermisjon hvor det legges opp til at begge foreldre tar en betydelig del av stønadsperioden, likestiller foreldreskapet, enten det innehas av en far og en mor, to fedre eller to mødre. En tredelt foreldrepermisjon gir et rettferdig utgangspunkt, uansett hvordan familien ser ut.

Til sist vil flertallet vise til høringsnotatene som er kommet i komiteens høringsrunde, fra Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og MannsForum, som alle uttrykte seg positive til de foreslåtte endringene i proposisjonen knyttet til en tredeling av foreldrepermisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til høringsnotatet fra MannsForum hvor de kritiserer regjeringen for ikke å ha fulgt opp med forslag om selvstendig uttaksrett for far.

Dette medlem viser til at det har vært en målsetting for Senterpartiet å øke fars samvær med barnet i foreldrepermisjonen. Dette medlem mener utvidelsen av fedrekvoten er viktig for å få fedrene til å bli mer kjent med barna sine fra fødselen av og i småbarnsårene, samt å ta ansvar for barnas oppdragelse. Dette medlem minner om at det var den rød-grønne regjeringen som innførte 14 ukers fedrekvote, og at det ble reversert til 10 uker av regjeringen Solberg I i 2014. Dette medlem er tilfreds med at det nå er bred politisk enighet om å utvide fedrekvoten. Likevel er det sider ved ordningen som ikke er hensyntatt i proposisjonen. Det gjelder særlig fars rett til selvstendig uttaksrett.

Dette medlem vil påpeke at dersom utvidet fedrekvote skal ha den ønskede effekten, hvilket er mer likestilling og delt ansvar for barna, så må far få selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. Dette medlem mener at proposisjonen i så måte er mangelfull. Regjeringen overser videre kritikken fra ESA som gjentatte ganger har påpekt at Norge diskriminerer fedre.

Dette medlem viser til funnene i rapporten «Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?» (Institutt for Samfunnsforskning, 2017). I rapporten finner man en klar signifikant sammenheng mellom parets inntekt, fars inntekt og fars uttak av fedrekvoten; det er en polariserende tendens der andelen som ikke tar ut noen foreldrepenger, er relativt høy for fedre med henholdsvis lav og høy inntekt.

Rapporten viser videre at nærmere 5 800 fedre (13 pst. av 44 820) i 2011 ikke hadde rett på fedrekvote som følge av at deres partner ikke hadde opparbeidet seg retten til foreldrepenger. Dette innebærer i praksis at mange fedre ikke får ta del i ordningen fordi det ikke er økonomisk gunstig, eller fordi mor ikke er yrkesaktiv og dermed oppfyller ikke fedrene kravet om å ta ut fedrekvoten.

Det er også verdt å merke seg at tidligere forskning stadfester at en lavere andel fedre blant selvstendig næringsdrivende tar ut fedrekvoten. Det forklares blant annet med at

«(...) selvstendig næringsdrivende kan ha vanskelig for å ta permisjon fordi bedriften er avhengig av deres innsats, kunnskap og tilstedeværelse, og at de kan ha et større økonomisk tap ved uttak av foreldrepenger enn ansatte fedre kan ha.» Fougner (2009b)

I sum illustrerer dette at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har insentiver som bidrar til at flere fedre tar ut fedrekvoten. Dette medlem merker seg at proposisjonen ikke adresserer disse problemstillingene, og det er heller ikke lagt frem et forslag om selvstendig uttaksrett for far.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre selvstendig uttaksrett til foreldrepenger for fedre.»

Dette medlem viser videre til at komiteen har mottatt en rekke henvendelser fra hovedsakelig kvinner som har barn eller skal få barn. De uttrykker skepsis til at fedrekvoten utvides på bekostning av mødrekvoten, og slik sett resulterer i færre uker til mor. Lovforslaget oppfattes som en inngripen i den private sfæren. I flere av innspillene tas opp at endringen vil vanskeliggjøre amming. Et annet moment som nevnes er at fødsel og det å bli mor kan for mange kvinner være en tøff opplevelse, og av den grunn er ikke alle klare for å gå tilbake til jobb etter noen måneder.

Dette medlem mener det er viktig å være oppmerksom på at det vil være behov som det må tas hensyn til. Samtidig er det viktig å understreke at formålet med utvidelsen av fedrekvoten ikke handler om å overkjøre familiene og deres valgfrihet til å organisere sine liv, men heller å tilrettelegge for at far tar del i omsorgen av egne barn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har stått i bresjen for en mer likestilt foreldrepermisjon, der far får muligheten til å bruke mer tid med sine barn, og mor får en enklere vei tilbake inn i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen fikk gjennomslag for å innføre 14 ukers fedrekvote, noe som førte til at flere fedre tok ut foreldrepermisjon. I 2014 reverserte regjeringen Solberg I dette viktige likestillingstiltaket, og disse medlemmer registrerer nå at regjeringen har snudd og igjen vil øke fedrekvoten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at barnets beste alltid bør være hovedhensynet for utviklingen av familiepolitikk, og at det herunder generelt er til barns beste at de får en trygg tilknytning til begge foreldrene sine.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser også til Kristelig Folkepartis politiske program, som har som målsetting å utvide den totale stønadsperioden med flere uker til fri fordeling, for på den måten å bidra til at begge foreldrene har mulighet til å prioritere mer tid sammen med barnet i den første fase av barnets liv. Dette medlem mener derimot det er uheldig å utvide fedrekvoten på bekostning av felleskvoten, fordi dette går på bekostning av familiens mulighet til å prioritere for eksempel at mor skal ha en lengre periode hjemme, av hensyn til amming eller andre faktorer. Dette medlem vil påpeke at det ikke er så enkelt for alle arbeidstakere å ordne seg ammefri midt i en vakt eller arbeidsdag, og at en innskrenkning av fellesdelen dermed for mange i realiteten blir en statlig påtvunget innskrenkning av mors mulighet til å fortsette fullamming av babyen ut over mors stønadsperiode og den forkortede fellesperioden.

Dette medlem mener imidlertid det er et annet beklagelig hinder for fars likeverdige deltakelse i omsorgen for de minste barna, og det er at fedre fortsatt ikke har selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert dette. Med tanke på at EØS-tilsynet ESA også har anklaget Norge for brudd på EØS-reglene ved ikke å gi fedre selvstendig uttaksrett, mener dette medlem at det er på høy tid at regjeringen vurderer å endre på reglene slik at far og mor har samme tilgang på denne dyrebare tiden sammen med sine nyfødte barn.

Økt støtte til flerlingforeldre

Komiteen peker på at proposisjonen foreslår å gi tvillingforeldre fire måneder mer med foreldrepenger enn de har i dag. Det foreslås også å gi foreldre som får flerlinger – tre eller flere barn i samme fødsel eller adopsjon – dobbel stønadsperiode. Komiteen merker seg at det på denne måten er lagt til rette for at begge foreldre kan være hjemme samtidig i barnas første leveår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til proposisjonen og anerkjenner at det er ekstra krevende å få mer enn ett barn i samme fødsel. Flertallet er positive til at familier med tvillinger og flerlinger får mer tid med hverandre når barna er helt små. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet fra 2014 viste at flerlingmødre har større sannsynlighet enn andre for å utvikle depresjon etter at barna er født, på grunn av stress. Undersøkelsen konkluderte med at flerlingforeldre kunne ha behov for mer hjelp og støtte i flere år etter fødsel. Flertallet er glade for forslaget om å legge til rette for at flerlingforeldre kan ta ut hele permisjonen etter fødsel samtidig, slik at omsorgsbyrden blir noe mindre. Flertallet mener de økte stønadsperiodene til flerlingforeldre kan bidra til å redusere stress, både ved at en forelder slipper å være alene hjemme med barna, og fordi foreldrene får mer tid i permisjon sammen med de små.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til regjeringens forslag om å utvide stønadsperioden for både tvillingforeldre og flerlingforeldre. Disse foreldrene har større omsorgsbyrde enn andre foreldre, og dagens foreldrepengeperiode dekker ikke det reelle omsorgsbehovet til disse familiene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er svært glad for Kristelig Folkepartis budsjettgjennomslag for de fire ekstra månedene med tvillingforeldrepermisjon som nå vil sikre tvillingforeldre i den mest kaotiske fasen mer tid til å ivareta de nye verdensborgernes kontinuerlige behov for mat, pleie og omsorg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er at tvillingforeldre skal få dobbelpermisjon hele veien, men at dette er et viktig steg på veien dit. Dette medlem vil også understreke at økt tvillingforeldrepermisjon handler ikke bare om at Kristelig Folkeparti anerkjenner at det faktisk er et mer omfattende omsorgsbehov når flere små melder sin ankomst samtidig, men det handler om at Kristelig Folkeparti kjemper for et mer inkluderende samfunn, og det får politiske konsekvenser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti kjemper for et samfunn som ikke vil sortere bort et av to tvillingfostre, og da må vi som politikere også tilrettelegge for at foreldre skal våge å bære frem barn under ekstraordinære og krevende omstendigheter.

Dette medlem vil også i den sammenheng peke på at fødselstallene går dramatisk ned her til lands, og at gode støtteordninger kan gjøre at flere våger å få barn selv om det kanskje ikke var et planlagt svangerskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har sørget for en årlig økning av engangsstønaden, og at Kristelig Folkepartis mål er at den skal opp på 2G og følge grunnbeløpet i folketrygden for å sikre årlig justering i tråd med pris- og lønnsvekst, fordi vi vet at engangsstønaden er svært viktig for nybakte foreldre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Dette medlem mener det er en dyp urettferdighet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet, noe som innebærer at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-årene i stedet for i 20-årene. Dette medlem vil påpeke at denne situasjonen har blitt problematisert også av medisinere som ser utfordringene ved at stadig flere foreldre utsetter det å få barn til senere stadier i livet, noe som insentiveres og belønnes økonomisk.

Fleksibel kontantstøtte

Komiteen viser til at dagens kontantstøtteordning fungerer slik at foreldre med barn mellom 13 og 23 måneder som ikke går i barnehage med offentlig driftstilskudd, kan få utbetalt full eller halv sats, hvor full sats er på 7 500 kroner pr. måned. Proposisjonen foreslår en mer fleksibel løsning, hvor kontantstøtten kan utbetales i 0, 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. av full sats. Komiteen merker seg at hensikten er å gi barn muligheten til en mer fleksibel barnehagestart og familien mer valgfrihet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot endringene i uttak av kontantstøtte. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet hele tiden har vært kritisk til kontantstøtten, og at utvidelser av ordningen kan føre til en forsterkning av de negative sidene ved ordningen. De foreslåtte endringene innebærer en økt kostnad, penger som Arbeiderpartiet mener kunne vært brukt mye bedre gjennom andre tiltak for å styrke barns oppvekstvilkår og familienes hverdag, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen heller ikke i dette spørsmålet velger å lytte til arbeidslivets parter, og viser til høringsuttalelsene fra LO og NHO hvor begge organisasjoner beskriver de negative sidene ved regjeringens politikk.

LO skriver i sin høringsuttalelse at

«LO er bekymret for at fleksibel kontantstøtte vil gjøre det relativt mer 'lønnsomt' på kort sikt å jobbe deltid, særlig for de som har lavere inntekter. All erfaring tilsier at dette i all hovedsak vil ha effekt på mødrenes tilknytning til arbeidslivet. LO er bekymret for at dette kan sementere deltid som tilknytning i arbeidslivet, blant annet fordi mange kvinner jobber i deler av arbeidslivet der de ikke uten videre får økt stillingsbrøken sin til 100 % den dagen de ønsker det. Fleksibel kontantstøtte kan dermed forsterke deltid som et likestillingsproblem.»

I NHOs høringsuttalelse heter det:

«Dette er svært uheldig. I en tid med mindre økonomisk handlingsrom på statsbudsjettene, må vi gjøre alt vi kan for å oppmuntre flere til å jobbe mer. Mot et slikt bakteppe ser NHO forslaget om en fleksibel kontantstøtte som et tilbakeskritt, både for likestillingen i arbeidslivet og for målsettingen om å sikre fremtidig bærekraft i offentlige budsjetter. NHOs utgangspunkt er at kontantstøtten bør avvikles helt. Det er godt dokumentert at ordningen hemmer integrering, svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barn fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage.»

Disse medlemmer mener at NHOs forslag om en evaluering av følgene av regjeringens endringer bør gjennomføres, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere hvordan de foreslåtte endringene i uttak av kontantstøtten påvirker yrkesdeltakelse og likestilling i arbeidslivet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Prop. 74 L (2017–2018) inneholder forslag om å innføre såkalt fleksibel kontantstøtte, økt stønadsperiode til flerlingforeldre og utvidelse av mødre- og fedrekvoten fra 10 til 15 uker.

Dette medlem er kritisk til å innføre endringer i kontantstøtten, slik at mottakerne kan motta 20, 40, 60, 80 eller 100 pst. sats, avhengig av avtalt oppholdstid for barnet. Dette medlem viser til tydelige tilbakemeldinger fra LO og NHO som frykter at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet, og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner. Derfor støtter ikke Sosialistisk Venstreparti dette forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at andelen ettåringer i barnehagen har økt betydelig det siste tiåret, i takt med barnehageutbyggingen, og at det i særskilt grad er ettåringene Kristelig Folkeparti har kjempet for gjennom økt bemanning i barnehagene. Dette medlem mener at i tillegg til å jobbe for kvalitet i alle barnehager, er det viktig at foreldre i økende grad kan få velge andre omsorgsformer for sine barn, spesielt i den første mest sårbare fasen av livet. Derfor er dette medlem svært fornøyd med at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for fleksibel kontantstøtte i høstens budsjettforhandlinger, fordi det vil bidra til at flere foreldre kan velge en roligere barnehagestart for sine ettåringer. Dette medlem vil samtidig understreke at hensikten er at denne muligheten og valgfriheten skal komme flest mulig barn og foreldre til gode. Dette medlem mener derfor departementet bør vurdere om en bedre måte å beregne utbetalingene på kan være å benytte dager i stedet for timer, siden mange barnehagedager er lenger enn 8 timer, som er timeantallet proposisjonen nå tar utgangspunkt i.

Dette medlem vil understreke at den fleksible kontantstøtten også må følges opp med tilbud om deltidsplasser i barnehagen, slik at foreldrene i praksis kan få benyttet seg av denne muligheten til å gi de minste en roligere start på barnehagelivet. Dette medlem er selvsagt klar over at alle ettåringer er forskjellige. Noen er klare for full fart i barnehagen fra dag én, men det er også ettåringer som opplever overgangen fra det rolige hjemmelivet til den aktive barnehagehverdagen som krevende, og som derfor kunne behøvd en gradvis tilvenning over litt lengre tid enn tre tilvenningsdager. Fleksibel kontantstøtte er til for nettopp disse ettåringene.