Representantforslag 8:192 S
(2017-2018) om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett
av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen
Det vises til brev
av 19. april 2018, hvor det blir bedt om Nærings- og fiskeridepartementets
vurdering av representantforslaget om innføring av et produksjonsvederlag
for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber
regjeringen utrede en avgift pr. kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg
og legge frem forslag om dette i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2019. Produksjonsvederlaget skal innføres senest 1. juli 2019.»
Eksportverdien
av oppdrettet laks og ørret har økt mye de siste årene, og næringsaktørene
oppnår gode resultater. Lønnsomheten i havbrukssektoren har vært svært
god i flere år og langt bedre enn i industrien. Verdien av oppdrettsselskaper
på Oslo Børs er om lag 180 mrd. kroner, og verdien er mer enn tredoblet
på fire år. Gjennomsnittlig avkastning på kapitalen (totalrentabilitet)
var hele 17,3 pst. i perioden 2008 til 2016. For industrien var
den i samme periode 6 pst.
Jeg mener likevel
det vil være uheldig for næringen å innføre en ny, lønnsomhetsuavhengig
avgift per kilo produsert fisk. Regjeringen mener at vi i stedet
bør utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med
innføring i 2020.
Ved behandlingen
av Dokument 8:103 S (2016–2017) og tilhørende Innst. 348 S (2016–2017)
gjorde Stortinget 8. juni 2017 følgende anmodningsvedtak (vedtak
nr. 854 (2016–2017)):
«Stortinget ber
regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo
eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet
for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
En eksportavgift
på ubearbeidet oppdrettsfisk ble vurdert og ikke foreslått innført
av regjeringen i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018.
Begrunnelsen var blant annet at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk
innebærer en rekke økonomiske utfordringer. En slik bruttoavgift
vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem.
Mange av svakhetene ved en eksportavgift gjør seg også gjeldende for
en produksjonsavgift som skissert i representantforslaget.
En avgift per kilo
produsert fisk vil ikke avhenge av lønnsomheten i virksomheten.
En avgift vil derfor ikke virke nøytralt på drifts- og investeringsbeslutninger
i oppdrettssektoren. Ressurser som er lønnsomme å utnytte for samfunnet,
kan da bli ulønnsomme for private aktører. De negative virkningene
av en produksjonsavgift vil være særlig store når lønnsomheten er
marginal eller negativ siden avgiften skal betales selv om det er underskudd.
I Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter
og toll 2018 ble det pekt på at dersom en ønsker å trekke
inn deler av meravkastningen i oppdrettsnæringen, vil et bedre alternativ
være en form for ressursrenteskatt, eksempelvis slik en har på kraftanlegg.
Grunnrente er et særlig godt skattegrunnlag. I motsetning til de
fleste andre skatter og avgifter vil en nøytral grunnrenteskatt
ikke ha skadelige virkninger på økonomien. Prosjekter som er lønnsomme
før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme etter grunnrenteskatt.
Havbrukskonsesjoner
utstedes av staten og gir beskyttet rett til næringsutøvelse. Det
er derfor rimelig at en andel av grunnrenten tilfaller fellesskapet.
Regjeringen vil derfor utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt
på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring
i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å avholde auksjon
av havbrukstillatelser før sommeren, som vil bidra til å trekke
inn ekstraordinær avkastning fra nye konsesjoner. For eksisterende
konsesjoner er grunnrenten i svært liten grad hentet inn. En overskuddsbasert
grunnrenteskatt vil innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten også
i eksisterende konsesjoner.
Finansdepartementet
har fredag 27. april publisert følgende varsel:
«Stortingsrepresentanter
fra SV har i Dokument 8: 192 S (2017-2018) bedt regjeringen om å
utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk
fra oppdrettsanlegg (produksjonsavgift). Selv om det oppnås gode
resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres
en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift. Regjeringen vil i stedet utrede
og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring
i 2020.
En eksportavgift på ubearbeidet
oppdrettsfisk ble vurdert og ikke foreslått innført av regjeringen
i Prop.
1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Begrunnelsen var
blant annet at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer
en rekke økonomiske utfordringer. Mange av svakhetene ved en eksportavgift
gjør seg også gjeldende for en produksjonsavgift som skissert i
representantforslaget. Avgiften må betales uavhengig av lønnsomhet
og kan gjøre produksjon og investeringer ulønnsomme. En bruttoavgift
vil bryte med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem.
Nærings- og fiskeridepartementet
skal avholde en auksjon for å tildele nye konsesjoner i havbrukssektoren, jf. høringsnotat
av 8. mars 2018.
Havbrukskonsesjoner gir beskyttet rett til næringsutøvelse og opphav
til en ekstraordinær avkastning (grunnrente). En andel av grunnrenten
bør derfor tilfalle fellesskapet.
Formålet med auksjonen er å trekke
inn ekstraordinær avkastning fra nye konsesjoner. For eksisterende
konsesjoner er grunnrenten i svært liten grad hentet inn. En overskuddsbasert
grunnrenteskatt vil innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten
også i eksisterende konsesjoner.
Regjeringen ønsker å gi informasjon
om vesentlige forhold som kan antas å være av betydning for budgivere i
auksjonen. Regjeringen vil på denne bakgrunn informere om at den
vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som
vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring
i 2020. En slik skatt er for tiden under utredning, uten at et detaljert
forslag er utarbeidet ennå.
Så langt baserer Finansdepartementet
sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk,
med følgende hovedelementer:
-
Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses
havbrukets særpreg.
-
Skattegrunnlaget fastsettes med
basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning
til produksjonen av oppdrettsfisk.
-
Det gis fradrag for driftskostnader
og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen
av oppdrettsfisk.
-
Det gis ikke fradrag for faktiske
renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi
av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør
friinntekten.
-
Auksjonsbeløpet i den forestående
auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det
gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten
og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.
-
Det er ikke tatt stilling til hvilken
skattesats som skal benyttes.
Det gjøres oppmerksom
på at dette er status på det nåværende tidspunkt, og at dette ikke
hindrer at man vil vurdere andre inntektsskattemodeller basert på
anerkjente prinsipper for grunnrentebeskatning eller at Stortinget
vil komme til en annen konklusjon når regjeringen senere eventuelt
fremmer lovforslag om innføring av en grunnrenteskatt.»
Nærmere om havbruksfondet
I forbindelse med
Stortingets behandling av havbruksmeldingen i 2015 vurderte en spørsmålet
om en særavgift for oppdrettsnæringen. Stortinget vedtok at det
ikke skulle innføres en areal- eller produksjonsavgift for oppdrettsnæringen.
I behandlingen av meldingen gikk næringskomiteen i sin innstilling
inn for at 80 pst. av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen skulle
tilfalle kommunal sektor, og ba regjeringen om at det skulle opprettes
et havbruksfond som skulle fordele midlene mellom kommunene og fylkeskommunene.
Havbruksfondet er nå på plass, for å gi kommunene inntekter fra vekst
i oppdrettsnæringen. Midlene skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner
med eksisterende oppdrettslokaliteter, og til kommuner som legger
til rette for nye lokaliteter.
Det nye systemet
for vekst i havbruksnæringen, det såkalte trafikklyssystemet, trådte
i kraft i 2017, og innebærer at det annethvert år kan tildeles inntil
6 pst. vekst i tillatelseskapasiteten i de områder langs kysten
hvor den miljømessige statusen er vurdert til å være god. I oktober
2017 ble første miljømessige vurdering etter det nye systemet foretatt,
og det er besluttet at det kan tildeles vekst tilsvarende om lag
3 pst. av dagens kapasitet i oppdrettsnæringen. Tildelingen av ny
kapasitet gjennomføres i to etapper, hvor det tilbys vekst både,
gjennom økt kapasitet på eksisterende tillatelser til fast pris (ca.
1/3 av veksten) og gjennom nye tillatelser som tildeles på auksjon
(ca. 2/3 av veksten). Tildelingen til fast pris er snart fullført,
og auksjonen er planlagt gjennomført før sommeren.
Det har vært stor
interesse for tilbudet om økt kapasitet til fast pris. Det er innbetalt
vederlag for over 95 prosent av den tilbudte veksten, til sammen
om lag 950 millioner kroner. Det er høyst usikkert hvor store inntekter
den forestående auksjonen kan innbringe. Dersom en rent beregningsteknisk
legger til grunn samme pris som ved fastpristildelingen, blir de
samlede inntektene fra denne tildelingsrunden (fastpristildelingen
og auksjonen) anslagsvis 2,9 mrd. kroner i 2018. Av dette vil 80
prosent, om lag 2,3 mrd. kroner, fordeles til kommuner og fylkeskommuner
gjennom havbruksfondet. Til sammenligning ble det utbetalt 60 millioner
kroner fra havbruksfondet i 2017. 164 kommuner kvalifiserte til
å motta inntekter fra havbruksfondet i 2017. Om samme antall kommuner
mottar inntekter i 2018, vil kommunene i gjennomsnitt dermed motta
ca. 12 millioner kroner, men varierende med lokalitetskapasiteten.