Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og
Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg
og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, er enig med forslagsstillerne
i at oppdrettsnæringen har vist seg å bli en stor og viktig suksessnæring
for Norge.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ønsker å få utredet en avgift pr. kilo produsert laks og regnbueørret fra
oppdrettsanlegg og legge frem forslag om dette i Stortinget i forbindelse
med statsbudsjettet for 2019. Avgiften skal følge fordelingsnøkkelen
i havbruksfondet.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev, datert 30. april 2018 (vedlagt innstillingen), hvor statsråden meddeler
komiteen at regjeringen ønsker å utrede en grunnrenteskatt på havbruk
med innføring i 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker også på at de
eventuelle inntekter en slik skatt genererer, kan bedre det finanspolitiske
handlingsrommet. Dette gir mulighet for å redusere skadelige skatter
og avgifter.
Disse medlemmer merker seg
videre at statsråden mener at en grunnrenteskatt er en mer treffsikker og
rettferdig løsning for næringen og de berørte kommunene. I motsetning
til en produksjonsavgift vil en grunnrenteskatt tilpasse seg lønnsomheten
i næringen.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden viser til at Havbruksfondet, som fordeler inntekter
fra kapasitetsøkninger i oppdrettsnæringen, er opprettet for å ivareta
hensynet til inntekter til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer merker seg
at det nye systemet for vekst i havbruksnæringen kan innebære tildeling
av ny tillatelseskapasitet annethvert år. Statsråden viser i sitt
svarbrev til at kommunene kan få betydelige inntekter fra Havbruksfondet,
rent beregningsteknisk anslått til 2,3 mrd. kroner i økte inntekter
i 2018.
Disse medlemmer mener det vil
være naturlig å ta en helhetlig stilling til hvordan hensynet til
kommunenes inntekter fra oppdrettsnæringen skal ivaretas, når grunnrenteskatten
er utredet.
Disse medlemmer merker seg
at samtlige høringssvar påpeker behovet for en grundig utredning
av en eventuell grunnrentebeskatning for å sikre treffsikkerhet
og legitimitet i næringen og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer vil også påpeke
at flertallet av høringssvarene foretrekker grunnrentebeskatning framfor
en produksjonsavgift slik forslagsstillerne skisserer det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
vertskommunene må sikres stabile og forutsigbare inntekter for bruk
av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen,
også når det ikke er vekst. Sjømatnæringen er en av våre viktigste kystnæringer
og må sikres helhetlige rammebetingelser til å skape flere lønnsomme
arbeidsplasser og økt verdiskaping.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til høringsinnspill fra Nettverk
fjord- og kystkommuner (NFKK), som representerer 76 kommuner og
65 pst. av lokalitets-MTB i Norge. NFKK mener ordningen med en produksjonsavgift
må innføres fra 1. juli 2019, parallelt med en grundig utredning
av hele skatte- og avgiftsspørsmålet der forslagene sees i sammenheng.
De foreslår et NOU-utvalg som utreder grunnrenteskatt/naturressursskatt
som eventuelt kan avløse havbruksfond og produksjonsavgift slik
at kommunene oppebærer et riktig vederlag. Eksisterende havbruksfond
må videreføres inntil et eventuelt bedre alternativ er utredet og
vedtatt av Stortinget, og både næringen og berørte kystkommuner
må bli representert i utvalget.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra LO, NNN og Fellesforbundet, som ber Stortinget avvise forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti og be regjeringen om å foreta en grundig
gjennomgang av dagens skatte- og avgiftsordninger, samt ordningen
med havbruksfond, for å se om de inntekter de gir, fordeles til
kommunene på en fornuftig og rettferdig måte, samt grunnrentebeskatning.
For at utredningen skal ha høyest mulig legitimitet i næringen og
samfunnet for øvrig, anbefaler LO at den gjøres gjennom en Norsk
Offentlig Utredning (NOU). Det forutsettes at man unngår dobbeltbeskatning,
og at kommunene som har avsatt areal, tilføres forutsigbare årlige
midler.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Sjømat Norge, som går imot innføring av en produksjonsavgift
og mener det vil svekke konkurransekraften i næringen og kan føre
til at investeringer og arbeidsplasser skjer i andre land. De mener
at de ulike forslagene om økt beskatning må utredes grundig, og
anbefaler en offentlig utredning av hvordan ulike skatte- og avgiftsregimer
vil slå ut i næringen. De viser til at det er vanlig praksis at
store skattespørsmål utredes gjennom en NOU. De støtter at kommunene
som legger til rette for havbruksaktivitet, sikres forutsigbare
inntekter. Laks- og ørretoppdrett er produksjon av sunn mat som konkurrerer
med andre matvarer som er både skjermet og subsidiert. Dobbeltbeskatning
må unngås, og havbruksselskapene betaler allerede i dag betydelig
særskatt gjennom vederlaget for ny konsesjonskapasitet.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Norske Sjømatsbedrifters Landsforening (NSL), som anbefaler
å avvise forslaget om produksjonsvederlag og anbefaler en NOU. De
mener blant annet at forslaget kan gjøre det enda vanskeligere for
lokalt eide selskap å investere. Eventuelle endringer i skatteregimet
for havbruksnæringen må skje ved en helhetlig gjennomgang, at konkurransekraften
opprettholdes, at det totale skattetrykket for næringen holdes uendret,
samt at vertskommunene sikres økte og mer forutsigbare inntekter for
de arealer de stiller til disposisjon.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Industri motsetter seg innføring av en produksjonsavgift,
fordi særnorske avgifter og beskatning kan føre investeringer, og
dermed arbeidsplasser, ut av Norge. Næringen er inne i en viktig
omstillingsfase. Det vil kreve forsterket forskningsinnsats og store
investeringer å eliminere problemfaktorer som rømming og lakselus.
De anbefaler en NOU om hvordan ulike skatte- og avgiftsregimer vil
slå ut i næringen. En grunnleggende forutsetning må være at konkurransekraften
til norsk havbruksnæring ikke svekkes. De er positive til at vertskommunene
sikres forutsigbare inntekter uten at skattetrykket økes. De viser
også til NOU 2013:10 – Naturens goder, om verdier av økosystemtjenester,
der et samlet utvalg ikke foreslo innføring av grunnrente for oppdrettsnæringen.
Marine Harvest ASA
mener det ikke bør innføres en ny avgift for havbruksnæringen, men
at det bør utarbeides en NOU om hvordan ulike skatte- og avgiftssystem vil
slå ut for næringen. De fremhever at konkurransekraften til norsk
havbruksnæring ikke må svekkes, og at kommunene skal sikres forutsigbare
inntekter uten at det totale skattetrykket for næringen økes. Utredningen må
inkludere produksjonsavgift, arealavgift, grunnrente og innretning
av eksisterende skatter og avgifter, herunder havbruksfondet, FHF-avgiften,
eksportavgiften, innretning på eiendomsskatt og selskapsskatt. Konsesjonsavgiften
og forvaltning og organisering av Havbruksfondet, må vurderes herunder
hvorvidt utbetalinger kan skje over flere år for å sikre forutsigbarhet
for kommunene.
Disse medlemmer registrerer
at samtlige høringsinstanser ønsker en helhetlig utredning og helst
en NOU.
Disse medlemmer mener at det
må utarbeides en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen,
inklusive produksjonsavgift og ressursrente. Utredningen må også
omfatte Havbruksfondet og prising av konsesjonene. Eksisterende
skattlegging av næringen må inkluderes i utredningen. Det er en forutsetning
at det ikke skal forekomme dobbeltbeskatning, og at kommuner som
har satt av areal, skal tilføres forutsigbare årlige midler. Utredningen
må videre vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen og ta for
seg både forutsetningen for lønnsomhet i havbruksnæringen og risikoen
som er forbundet med biologisk produksjon i sjø. Utredningen må
også belyse de ringvirkninger som havbruksnæringen har, og hvordan dette
fordeles mellom ulike deler av landet, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet
påvirker sysselsettingen, industrialiseringen i Norge og forholdet
mellom norsk og utenlandsk eierskap.
Disse medlemmer understreker
at spørsmålet om innføring av en eventuell særskatt eller grunnrenteskatt
på havbruk er faglig og politisk komplisert, og at både representanter
fra havbruksnæringen, leverandørene til næringen, partene og havbrukskommuner
derfor må ta del i det kommende utredningsarbeidet. Disse medlemmer mener
det er viktig at næringen får forutsigbare rammebetingelser, og
ber regjeringen ferdigstille NOUen slik at spørsmålet om beskatning
av havbruksnæringen kan sluttføres i Stortinget våren 2020.
Disse medlemmer mener at beskatningen
av næringen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for
kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og vekst som bidrar
positivt til å sikre og videreutvikle Norges varige konkurransefortrinn
som en verdensledende sjømatnasjon.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne mener
at norske kommuner bør få tilført en del av verdiskapingen innen oppdrettsnæringen
gjennom en form for skattlegging. Dette medlem støtter intensjonen
i representantforslaget og viser samtidig til at det ble flertall
for forslaget i Innst. 348 S (2016–2017) om å utrede en avgift per kilo
eksportert ubearbeidet fisk. I statsbudsjettet for 2018 la ikke
regjeringen fram et forslag til en slik avgift slik Stortinget ba
om. Dette ble blant annet begrunnet med at regjeringen vurderte
en eksportavgift til å være i strid med EFTA-konvensjonen. Dette medlem forholder
seg til denne konklusjonen, men mener, i likhet med forslagsstillerne,
at det finnes andre mulige løsninger for beskatning av oppdrettsnæringen
som vil sikre vertskommunene en større andel av verdiskapingen enn
i dag. Dette medlem mener
det er et viktig prinsipp at kommuner som stiller areal til disposisjon,
får en andel av verdiskapingen.
Dette medlem registrerer at
regjeringen den 27. april i år varslet at den vil utrede og eventuelt
foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Det
er en tilnærming til spørsmålet om beskatning av oppdrettsnæringen
som dette medlem finner
interessant. Likevel mener dette medlem at også en avgift per
kilo produsert fisk, med nødvendig fleksibilitet i forhold til priser
i markedet og driftsmarginer for det enkelte selskap, kan være en
aktuell modell for beskatning av oppdrettsnæringen.
Dette medlem støtter at regjeringen
igangsetter et utredningsarbeid der ulike modeller for beskatning av
oppdrettsnæringen blir utredet og lagt frem for Stortinget. Dette medlem vil
likevel presisere at forutsetningen om at vertskommunene skal få
tilført en del av verdiskapingen gjennom beskatning av oppdrettsnæringen,
må ligge til grunn for utredningen. Dette er også i tråd med prinsippet
som har ligget til grunn for Havbruksfondet, der inntektene fordeles
med 70 pst. til kommuner, 20 pst. til staten og 10 pst. til fylkeskommuner.
Samme fordelingsnøkkel vil være aktuell for fordeling av grunnrente/produksjonsavgift.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal
utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen,
herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift.
Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile
og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge
for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst.
Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen
for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved
biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet
påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet
mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik
at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon,
investeringer og bærekraftig vekst.
Saken må sluttføres
i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio
2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng
med annen beskatning.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene har blitt
enige om et forslag om å sette ned et NOU-utvalg som skal se på
ulike former for beskatning av havbruksnæringen og vurdere Havbruksfondets
innretning. Disse
medlemmer mener dette forslaget er såpass omfattende og åpent
at det i praksis åpner muligheten for å gå bort fra forslaget om
å innføre en ny produksjonsavgift eller grunnrente hvor vertskommunene
får en rettferdig andel. Forslaget åpner også for en omlegging av
den etablerte ordningen med havbruksfond. En slik løsning vil disse medlemmer advare
mot. Med en slik løsning risikerer man at oppdrettsselskapene ikke
blir pålagt å betale mer til lokalsamfunnene der verdiskapingen
skjer. Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for at forslaget om produksjonsavgift ble fremmet,
var å få til en mer rettferdig fordeling fra oppdrettsnæringen til
oppdrettskommunene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er opptatt av at kommuner som stiller areal
til disposisjon for oppdrett, skal beholde en andel av verdiskapingen. Disse medlemmer mener
ordningen med havbruksfond fungerer etter intensjonen. Ulempen er
at tilførselen av inntekter i fondet er avhengig av vekst og dermed
lite forutsigbar. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig at oppdrettsselskapene
bidrar noe mer til vertskommunene gjennom innføring av en avgift
på produksjon. Dagens ordning med havbruksfond beholdes.
Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen er
uegnet for grunnrentebeskatning. Ny teknologi og nye produksjonsmetoder
vil også gjøre at næringen er mindre stedbunden. Disse medlemmer frykter at en
kraftig økning i beskatningen slik regjeringen legger opp til, vil
skape usikkerhet for produksjon i Norge og norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjerningen i statsbudsjettet 2019 legge frem forslag til en
avgift per produsert kilo laks og regnbueørret, som i sin helhet
skal tilfalle vertskommunene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å beholde et
mangfold av aktører i oppdrettsnæringen. Det er en bekymring for
at dagens konsesjonssystem og betaling for vekst gjør at næringen
blir svært kapitalkrevende. Disse medlemmer mener derfor
det må utredes et system som erstatter dagens kjøp av konsesjoner
med et system med utleie av konsesjoner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 348 S (2016–2017),
hvor et flertall gikk inn for å utrede en avgift per kilo ubearbeidet
og eksportert laks og regnbueørret med sikte på innføring senest
1. juli 2018. Flertallet anførte også at inntektene skulle følge
fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet. Regjeringen mente en slik avgift
ville være i strid med EFTA-konvensjonen og prinsipper om vekstfremmende
skattesystem, og varslet i statsbudsjettet at de ikke hadde til
hensikt å gjennomføre anmodningsvedtaket.
Dette medlem mener realiteten
i saken ikke har endret seg siden den tid. Det er fortsatt gode
grunner til å innføre en beskatning av grunnrenten som oppdrettsnæringen
nyter godt av i dag. Ifølge forskere beløper grunnrenten i oppdrettsnæringen
seg til 27 mrd. kroner, større enn for vannkraft, men fortsatt har
vi ikke etablert beskatning slik at fellesskapet får noe tilbake for
bruk av fellesskapets ressurser.
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen også ser rimeligheten i å innføre en slik beskatning,
og viser til regjeringens forslag til skisse til modell for grunnrentebeskatning.
Det er spesielt to større forskjeller i de to foreslåtte modellene
som det er viktig å avklare. Der forslagsstillers modell tar utgangspunkt
i en avgift basert på produsert kilo fisk, tar regjeringens modell utgangspunkt
i beregnet overskudd i selskapene. Og der forslagsstiller tar utgangpunkt
i at fordelingsnøkkelen skal følge den allerede etablerte for Havbruksfondet,
er regjeringens utgangspunkt at avgiften i sin helhet skal gå til
staten som en fiskal avgift.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at vertskommunene mottar en vesentlig andel av inntektene
fra en slik avgift, og viser til den brede enigheten omkring fordelingsnøkkelen
i Havbruksfondet.
Dette medlem ser utfordringene
ved ikke å knytte avgiftene til overskudd, men er bekymret for mulighetene
dette gir for skattetilpasning og økt byråkrati. Dette medlem mener derfor
en modell hvor en avgift per produsert kilo fisk justeres ut fra
endring i priser i markedet, vil kunne kombinere de to ulike hensynene bedre.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 foreslå
en avgift per produsert kilo laks og regnbueørret, som justeres
ut fra laks- og ørretprisene og følger fordelingsnøkkelen i havbruksfondet.»