Det vises til brev av 19. april 2018, hvor det blir bedt om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av representantforslaget om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift pr. kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg og legge frem forslag om dette i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Produksjonsvederlaget skal innføres senest 1. juli 2019.»

Eksportverdien av oppdrettet laks og ørret har økt mye de siste årene, og næringsaktørene oppnår gode resultater. Lønnsomheten i havbrukssektoren har vært svært god i flere år og langt bedre enn i industrien. Verdien av oppdrettsselskaper på Oslo Børs er om lag 180 mrd. kroner, og verdien er mer enn tredoblet på fire år. Gjennomsnittlig avkastning på kapitalen (totalrentabilitet) var hele 17,3 pst. i perioden 2008 til 2016. For industrien var den i samme periode 6 pst.

Jeg mener likevel det vil være uheldig for næringen å innføre en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift per kilo produsert fisk. Regjeringen mener at vi i stedet bør utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.

Ved behandlingen av Dokument 8:103 S (2016–2017) og tilhørende Innst. 348 S (2016–2017) gjorde Stortinget 8. juni 2017 følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 854 (2016–2017)):

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»

En eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk ble vurdert og ikke foreslått innført av regjeringen i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Begrunnelsen var blant annet at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke økonomiske utfordringer. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem. Mange av svakhetene ved en eksportavgift gjør seg også gjeldende for en produksjonsavgift som skissert i representantforslaget.

En avgift per kilo produsert fisk vil ikke avhenge av lønnsomheten i virksomheten. En avgift vil derfor ikke virke nøytralt på drifts- og investeringsbeslutninger i oppdrettssektoren. Ressurser som er lønnsomme å utnytte for samfunnet, kan da bli ulønnsomme for private aktører. De negative virkningene av en produksjonsavgift vil være særlig store når lønnsomheten er marginal eller negativ siden avgiften skal betales selv om det er underskudd.

I Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018 ble det pekt på at dersom en ønsker å trekke inn deler av meravkastningen i oppdrettsnæringen, vil et bedre alternativ være en form for ressursrenteskatt, eksempelvis slik en har på kraftanlegg. Grunnrente er et særlig godt skattegrunnlag. I motsetning til de fleste andre skatter og avgifter vil en nøytral grunnrenteskatt ikke ha skadelige virkninger på økonomien. Prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme etter grunnrenteskatt.

Havbrukskonsesjoner utstedes av staten og gir beskyttet rett til næringsutøvelse. Det er derfor rimelig at en andel av grunnrenten tilfaller fellesskapet. Regjeringen vil derfor utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å avholde auksjon av havbrukstillatelser før sommeren, som vil bidra til å trekke inn ekstraordinær avkastning fra nye konsesjoner. For eksisterende konsesjoner er grunnrenten i svært liten grad hentet inn. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten også i eksisterende konsesjoner.

Finansdepartementet har fredag 27. april publisert følgende varsel:

«Stortingsrepresentanter fra SV har i Dokument 8: 192 S (2017-2018) bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg (produksjonsavgift). Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift. Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.

En eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk ble vurdert og ikke foreslått innført av regjeringen i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Begrunnelsen var blant annet at en eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke økonomiske utfordringer. Mange av svakhetene ved en eksportavgift gjør seg også gjeldende for en produksjonsavgift som skissert i representantforslaget. Avgiften må betales uavhengig av lønnsomhet og kan gjøre produksjon og investeringer ulønnsomme. En bruttoavgift vil bryte med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem.

Nærings- og fiskeridepartementet skal avholde en auksjon for å tildele nye konsesjoner i havbrukssektoren, jf. høringsnotat av 8. mars 2018. Havbrukskonsesjoner gir beskyttet rett til næringsutøvelse og opphav til en ekstraordinær avkastning (grunnrente). En andel av grunnrenten bør derfor tilfalle fellesskapet.

Formålet med auksjonen er å trekke inn ekstraordinær avkastning fra nye konsesjoner. For eksisterende konsesjoner er grunnrenten i svært liten grad hentet inn. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil innebære at fellesskapet får en andel av grunnrenten også i eksisterende konsesjoner.

Regjeringen ønsker å gi informasjon om vesentlige forhold som kan antas å være av betydning for budgivere i auksjonen. Regjeringen vil på denne bakgrunn informere om at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring i 2020. En slik skatt er for tiden under utredning, uten at et detaljert forslag er utarbeidet ennå.

Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk, med følgende hovedelementer:

• Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.

• Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.

• Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.

• Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.

• Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.

• Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.

Det gjøres oppmerksom på at dette er status på det nåværende tidspunkt, og at dette ikke hindrer at man vil vurdere andre inntektsskattemodeller basert på anerkjente prinsipper for grunnrentebeskatning eller at Stortinget vil komme til en annen konklusjon når regjeringen senere eventuelt fremmer lovforslag om innføring av en grunnrenteskatt.»

Nærmere om havbruksfondet

I forbindelse med Stortingets behandling av havbruksmeldingen i 2015 vurderte en spørsmålet om en særavgift for oppdrettsnæringen. Stortinget vedtok at det ikke skulle innføres en areal- eller produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. I behandlingen av meldingen gikk næringskomiteen i sin innstilling inn for at 80 pst. av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen skulle tilfalle kommunal sektor, og ba regjeringen om at det skulle opprettes et havbruksfond som skulle fordele midlene mellom kommunene og fylkeskommunene. Havbruksfondet er nå på plass, for å gi kommunene inntekter fra vekst i oppdrettsnæringen. Midlene skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner med eksisterende oppdrettslokaliteter, og til kommuner som legger til rette for nye lokaliteter.

Det nye systemet for vekst i havbruksnæringen, det såkalte trafikklyssystemet, trådte i kraft i 2017, og innebærer at det annethvert år kan tildeles inntil 6 pst. vekst i tillatelseskapasiteten i de områder langs kysten hvor den miljømessige statusen er vurdert til å være god. I oktober 2017 ble første miljømessige vurdering etter det nye systemet foretatt, og det er besluttet at det kan tildeles vekst tilsvarende om lag 3 pst. av dagens kapasitet i oppdrettsnæringen. Tildelingen av ny kapasitet gjennomføres i to etapper, hvor det tilbys vekst både, gjennom økt kapasitet på eksisterende tillatelser til fast pris (ca. 1/3 av veksten) og gjennom nye tillatelser som tildeles på auksjon (ca. 2/3 av veksten). Tildelingen til fast pris er snart fullført, og auksjonen er planlagt gjennomført før sommeren.

Det har vært stor interesse for tilbudet om økt kapasitet til fast pris. Det er innbetalt vederlag for over 95 prosent av den tilbudte veksten, til sammen om lag 950 millioner kroner. Det er høyst usikkert hvor store inntekter den forestående auksjonen kan innbringe. Dersom en rent beregningsteknisk legger til grunn samme pris som ved fastpristildelingen, blir de samlede inntektene fra denne tildelingsrunden (fastpristildelingen og auksjonen) anslagsvis 2,9 mrd. kroner i 2018. Av dette vil 80 prosent, om lag 2,3 mrd. kroner, fordeles til kommuner og fylkeskommuner gjennom havbruksfondet. Til sammenligning ble det utbetalt 60 millioner kroner fra havbruksfondet i 2017. 164 kommuner kvalifiserte til å motta inntekter fra havbruksfondet i 2017. Om samme antall kommuner mottar inntekter i 2018, vil kommunene i gjennomsnitt dermed motta ca. 12 millioner kroner, men varierende med lokalitetskapasiteten.