Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og
Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg
og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 55 S (2017–2018)
Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene.
Komiteen viser til at regjeringen
i denne proposisjonen foreslår å gi Space Norway AS i oppgave å
realisere et planlagt prosjekt for å styrke satellittkommunikasjon
med panarktisk dekning i nordområdene. Komiteen viser videre til at
Space Norway planlegger å opprette et heleid datterselskap med arbeidsnavn
«HEO AS», som skal ha som formål å anskaffe, eie og drifte to satellitter
i høyelliptisk bane med tilhørende bakkeinfrastruktur.
Komiteen mener dagens begrensede
tilgang på bredbåndskommunikasjon i nordområdene er en utfordring
for ivaretagelse av sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver,
og er enig i at denne må utbedres.
Komiteen viser til at regjeringen
ber om Stortingets samtykke til at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2018 kan gi et betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital
begrenset oppad til 139 mill. USD, slik at selskapet kan fullføre
forhandlinger om å realisere et prosjekt for å etablere satellittbasert
kapasitet for bredbåndskommunikasjon i nordområdene, under forutsetning
av at:
-
Prosjektet ikke settes
i gang før avtaler med kunder som sikrer en inntektsstrøm i hele
prosjektperioden, er inngått.
-
Alle kundene skal
dekke sin andel av investeringskostnader og driftskostnader.
-
Prosjektet ikke settes
i gang uten at
-
prosjektet genererer
ønsket avkastning
-
tilstrekkelig likviditet
er sikret gjennom hele perioden prosjektet løper
-
prosjektet ivaretar
Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll.
Komiteen støtter
dette, men mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget hvis
oppfyllelse av disse kriteriene skaper uforholdsmessige forsinkelser
i fremdriften til prosjektet, av hensyn til ivaretagelse av sikkerhets-
og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:76 S
(2015–2016) og Innst. 304 S (2015–2016), der representanter fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ba regjeringen fremme forslag til
hvordan bedre bredbåndskommunikasjon kan sikres i norsk del av nordområdene.
Bakgrunnen for forslaget var at eksisterende systemer for satellittkommunikasjon
i områdene nord for 75. breddegrad har svært begrenset ytelse og kapasitet,
og dette er derfor en veldig viktig sak i et nordområdeperspektiv.
Det vises i den forbindelse til at om lag 80 prosent av skipstrafikken
i Arktis foregår i norske farvann. Samtidig er gode kommunikasjonsløsninger
viktig for blant annet suverenitetshevdelse, forskning, klima- og
miljøovervåking. I representantforslaget ble det pekt på rominfrastrukturen
som et virkemiddel for å sikre bedre bredbåndskommunikasjon, og
det ble også pekt på at vi fra norsk side, med norsk teknologi og
infrastruktur, kan ta en lederrolle som vil befeste Norges posisjon
i Arktis.
Disse medlemmer viser til at
det allerede i det nevnte representantforslaget og innstillingen
ble pekt på det statlig eide Space Norway som en naturlig aktør
i denne sammenheng.
Etter komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sitt
syn er strategisk statlig eierskap til slik kritisk infrastruktur
viktig, både på grunn av de behovene Norge har for å drive myndighetsutøvelse,
og for å legge til rette for videre verdiskaping i nordområdene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at under behandlingen
av representantforslaget våren 2016 fremmet representantene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om at nødvendige kapitalavsetninger skulle
avsettes i statsbudsjettet for 2017. Dette forslaget ble imidlertid
nedstemt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at i Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett
for 2017 ble det foreslått å styrke egenkapitalen til Space Norway
med 500 mill. kroner
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at den gjennomførte KVUen tilrår en løsning som tilsvarer Space
Norways prosjekt, og ser det som positivt at regjeringen nå fremmer
forslag om å gi Space Norway i oppgave å realisere et planlagt prosjekt
for å styrke satellittkommunikasjon med pan-arktisk dekning i nordområdene. Disse medlemmer merker
seg videre at regjeringen mener det er viktig at Space Norway gis
tilsagn om egenkapital raskt, og støtter dette.
Komiteen viser
til at Norge er et land som har stor nytte av romvirksomhet. Med
spredt befolkning, store havområder og stort innslag av naturressursbasert næringsvirksomhet
og maritim transport har Norge stor nytte av satellittbasert navigasjon,
kommunikasjon og overvåking. Ikke minst gjelder dette i nordområdene,
hvor avstander ofte er en utfordring.
Komiteen viser til at satsingen
på de europeiske satellittnavigasjonsprogrammene, Galileo og EGNOS, bidrar
til å dekke viktige norske behov i nordområdene som presis og pålitelig
navigasjon og søk og redning. Tilsvarende bidrar satsingen på jordobservasjonsprogrammet
Copernicus til blant annet kartlegging av sjøis, overvåking av skip,
fiskerioppsyn, overvåking av oljesøl og algeoppblomstring, klima-
og miljøovervåking, ressursforvaltning og suverenitetshevdelse i
nord.
Komiteen viser til at eksisterende
systemer som tilbyr satellittkommunikasjon i havområdene nord for 72–75
grader nord, har begrenset ytelse og kapasitet. Dette kan være en
utfordring i blant annet søk og redningsoperasjoner. Gode kommunikasjonsløsninger
er viktig for suverenitetshevdelse, forskning og klima- og miljøovervåking.
Et robust kommunikasjonssystem vil også kunne legge til rette for
økt verdiskaping i nordområdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen
i sin nordområdestrategi og havstrategi varslet en satsing på bedre kommunikasjonssystemer
i nordområdene. Prosjektet som nå legges frem, bidrar til økt sikkerhet
og verdiskaping i nordområdene og utvikling av norsk romindustri.