Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad
og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Mats A. Kirkebirkeland, Aase
Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
representantforslaget i Dokument 8:211 S (2017–2018). Komiteen viser
til at målene i representantforslaget om å styrke økologisk funksjonelle
roller, etablere sammenhengende arealer og korridorer som binder
sammen bestander og økosystemer samt sørge for gevinster for lokalsamfunn og
livskvalitet er mål komiteen stiller
seg bak.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan
for naturmangfold og Innst. 294 S (2015–2016).
Komiteen viser til brev fra
statsråden av 2. mai 2018, hvor statsråden vil ta flere grep for
å ta vare på arter og naturtyper og restaurere økosystemer. I brevet
til komiteen peker statsråden på at Miljødirektoratet har fått i
oppdrag å lage en vurdering med forslag til hvordan Norge best kan
ta vare på om lag 90 truede arter og 35 naturtyper. Vurderingen
skal komme i løpet av 2018.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til merknadene fra en samlet komité i Innst. 294 S (2015–2016):
«Komiteen vil vise
til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven
ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres.
Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven,
vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning,
som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte
arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst.
O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven.
Komiteen mener at
ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør
være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av
naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å
ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for
å stanse tapet av naturmangfold.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det i Kgl res 20. mai 2011 ble laget gode kriterier for hvordan
prioriterte arter og utvalgte naturtyper skal brukes:
«Selv om ett eller
flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis
at naturtypen eller arten får status som utvalgt eller prioritert.
Det skal gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonene
har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag, jf naturmangfoldloven § 8, vektlegging av andre
samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om
andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige
for å beskytte arten eller naturtypen. Andre virkemidler skal ikke
vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper
og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer
effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne
virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan-
og bygningsloven, bør disse virkemidlene benyttes.»
Komiteen regner
med fortgang i arbeidet med å prioritere nye arter og utvalgte naturtyper
når Miljødirektoratet har levert sine vurderinger og forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til brev fra Norsk Ornitologisk
Forening av 26. april 2018, som mener representantforslaget inneholder
flere viktige forslag.
I brevet peker Norsk
Ornitologisk Forening på følgende:
«Det er særlig grunn
til å sikre en bedre forvaltning av naturtypen våtmark. Våtmarka
er en særlig rik og verdifull naturtype, der primærproduksjon og
artsdiversiteten ofte er svært høy. Samtidig er våtmarka blant naturtypene
med dårligst naturindeks, og situasjonen forverres stadig. Dette
skyldes hovedsakelig at norsk naturlovgivning ikke klarer å beskytte
arealer med våtmark, og norske kommuner gjør derfor stadige arealbeslag
o.l. i våtmarker i fjære, elvedelta og myr. Når den økologiske tilstanden
til våtmarkene i Norge stadig blir svekket, innebærer det en større
sårbarhet for klimaendringer, at viktige økologiske funksjoner forringes
og at bestandene av allerede truede arter reduseres ytterligere.»
Disse medlemmer vil fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme med forslag til bedre beskyttelse av deltaer,
bløtbunnsområder og andre gruntvannsområder langs kysten. Rettferdige
og hensiktsmessige erstatningsordninger for båndlegging av privateide
områder må belyses.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på en egnet måte legge fram en opptrappingsplan
som sikrer en stor økning av antallet prioriterte arter og aktive
handlingsplaner for disse artene, og en økning i antallet utvalgte
naturtyper.»
Disse medlemmer viser
til at restaurering av natur er et relativt nytt område i Norge. Disse medlemmer mener
derfor det kan være viktig med en egen stortingsmelding om restaurering
av natur, og foreslår følgende:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en
plan for storskala restaurering av villere natur, intakte økosystemer
og større opplevelsesmuligheter i norsk natur – i tråd med Norges
Aichi-forpliktelse om å restaurere 15 pst. av våre forringede økosystemer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
klimaendringer, spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold
er vår tids største miljøutfordringer. Disse utfordringene må løses
gjennom tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener
naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner,
slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like
god stand som vi overtok det fra våre forfedre. Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen jobber for å bevare det biologiske mangfoldet
og ta vare på truede arter og truede naturtyper, og både identifiserer og
iverksetter tiltak mot de største driverne av problemet.
Disse medlemmer påpeker at
en av de største truslene mot naturmangfoldet er arealbruksendringer. Disse medlemmer viser
til The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity
and Ecosystem Services’ (IPBES) rapport, som ble fremlagt våren
2018. Denne viser at vi får igjen ti ganger investeringen det koster
å berge og restaurere natur. Rapporten peker også på at tap av natur
har en kostnad som er i størrelsesorden mer enn 10 pst. av verdens
totale økonomi.
Disse medlemmer viser til svarbrev
til komiteen 2. mai 2018 fra statsråd Elvestuen om at Klima- og miljødepartementet
allerede er i gang med et arbeid for å ta vare på arter og naturtyper
samt restaurering av økosystemer. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 14 (2015–2016), der det blant annet ble vedtatt et
mål om vern av 10 pst. av skogen i Norge og restaurering av 15 pst.
av de forringede økosystemene i Norge innen 2025.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar til komiteen 2. mai 2018, hvor han skriver:
«Stortinget vedtok
også at regjeringen utarbeider kvalitetsnormer for myr og for villrein,
og vurdere det for økosystemer, utarbeide en handlingsplan for å
bedre situasjonen for sjøfugler, samt at arbeidet med økologisk
grunnkart skal styrkes. Stortinget ba videre regjeringen om å ta
i bruk virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper for
å stanse tapet av naturmangfold. Stortinget vedtok dessuten å videreutvikle
dagens ordning med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og å øke antall
områder frem mot 2020. Jeg arbeider aktivt for å følge opp alle
tiltakene som er beskrevet i meldingen og de supplerende tiltakene
som Stortinget vedtok. Jeg vil også nevne at flere tiltak for å
ta vare på naturmangfold er omtalt i Jeløya-erklæringen. Det er
derfor etter min vurdering ikke behov for en ny stortingsmelding
på dette feltet nå, eller at det vedtas en rekke nye tiltak slik forslagsstilleren
foreslår.»
Disse medlemmer er enige med
statsråden i at det ikke er behov for en ny stortingsmelding på
nåværende tidspunkt. Disse
medlemmer viser for øvrig til det omfattende arbeidet Klima-
og miljødepartementet har satt i gang, og som statsråden redegjør
for i sitt svarbrev til komiteen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener dette arbeidet
viser regjeringens offensive politikk på dette området.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at ordningen med
prioriterte arter og utvalgte naturtyper er et viktig virkemiddel,
men understreker at dette må sees i sammenheng med andre virkemidler.
Det virkemidlet som er mest hensiktsmessig, må benyttes. Disse medlemmer viser
til følgende komitémerknad knyttet til prioritering av arter ved
Stortingets behandling av naturmangfoldloven (Innst. O. nr 100 (2008–2009),
s. 20)):
«Komiteen viser
til at det før etablering av økologiske funksjonsområde for ei prioritert
art skal vere gjort ei vurdering av om prioritering er det hensiktsmessige
verkemidlet eller om andre verkemidlar er betre eigna. Det kan vere
bruk av anna lovverk eller frivillige løysingar.»
På s. 27 i samme
innstilling sier komiteen følgende om bruk av virkemidlet utvalgt
naturtype:
«På same måte som
for prioriterte artar viser komiteen til at det før utveljing skal
vurderast om ordninga med utvalde naturtypar er den mest hensiktsmessige ordninga,
eller om andre tiltak heller bør brukast. Det kan for eksempel vere
områdevern eller frivillige løysingar.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke at når det gjelder prioriterte
arter og utvalgte naturtyper, må det ligge et godt faglig grunnlag bak
hver art og naturtype som blir valgt. Videre vil disse medlemmer påpeke at
det er viktig at selve bruken av systemet prioriterte arter og utvalgte
naturtyper er det rette tiltaket for å ta vare på arten. Disse medlemmer mener
at forutsetningen for en eventuell bruk av prioriterte arter og
utvalgte naturtyper må være basert på at det gjøres en konkret vurdering
av hvorvidt bruk av disse virkemidlene er hensiktsmessig i det enkelte
tilfelle. Der annet lovverk eller frivillige avtaler kan ivareta
artene/naturtypene på en tilfredsstillende måte, mener disse medlemmer at
disse virkemidlene bør velges.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at
det må åpnes en ny front i kampen for naturen – der man jobber offensivt
for å vinne tilbake noe av mangfoldet som er tapt. En villere og
mer intakt natur har verdi i seg selv fordi den gir arter, bestander
og økosystemer større rom til å blomstre. Samtidig er det grundig
dokumentert at storskala naturfornyelse er en forutsetning for å
ta vare på økosystemene som igjen er langsiktige forutsetninger
for vår sivilisasjon. Disse medlemmer viser
til at mye av livet på jorda har forsvunnet før noen rakk å dokumentere
den rikdommen som fantes. Det betyr også at potensialet for restaurering
av en rikere og villere natur derfor er større enn mange i dag kan
forestille seg.
Disse medlemmer vil videre
vise til at naturfornyelse også handler om å restaurere opplevelsesverdier som
kan berike menneskenes liv. Hver eneste dag er naturen kilde til
folkehelse, livskvalitet og opplevelser for hundretusener av mennesker.
Samtidig blir potensialet for naturopplevelser vesentlig større
fordi dagens opplevelsesverdier ofte er svekket av omfattende inngrep
og mindre dyreliv. Disse
medlemmer vil videre peke på at fraværet av opprinnelig natur
gjør noe med oss. Menneskenes sanseapparat, instinkter og følelser
er utviklet i konstant samspill med naturen og naturkreftene i en
verden med en langt rikere og villere natur enn i dag.
Disse medlemmer mener at målsettingene
for naturfornyelse kan oppsummeres i tre hovedkategorier:
-
Rike og intakte
økosystemer der flest mulig av nøkkelartene i disse økosystemene
må kunne fylle sine økologisk funksjonelle roller.
-
Etablere sammenhengende
arealer og korridorer som binder sammen bestander og økosystemer.
-
Gevinster for lokalsamfunn
og menneskenes livskvalitet.
Disse medlemmer vil
understreke at naturfornyelse må skje i samarbeid med og med hensyn
til jordbruk, infrastruktur, urfolk og andre viktige samfunnsinteresser.
Målet må være en natur som får realisere mest mulig av
sitt potensial for mangfold og liv, og der hovedstrukturen i økosystemene
er intakt. Både bevaring av gjenskaping av inngrepsfrie naturområder
og restaurering, skjøtsel og riktig bruk av kulturlandskap kan være
viktige tiltak. Et hovedmål er at flest mulig av nøkkelartene i
disse økosystemene må kunne fylle sine økologisk funksjonelle roller
slik at tapet av arter stanses.
Disse medlemmer vil vise til
at både norsk lovverk og internasjonale forpliktelser tilsier at
Norge bør ha svært høye ambisjoner for naturfornyelse. I tillegg
til målet om å restaurere 15 pst. av våre forringede økosystemer
innen 2020 slår naturmangfoldloven § 5 om forvaltningsmål for arter
fast:
«Målet er at artene
og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer
i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så
langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes
økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene
som de er avhengige av.»
Disse medlemmer mener
at en stortingsmelding om restaurering av natur bør markere startskuddet for
et systematisk restaureringsarbeid i Norge. I en stortingsmelding
om dette temaet bør det settes ambisiøse mål og lages en sammenhengende
plan for restaurering av natur i hele Norge.
I tillegg til en
slik stortingsmelding mener disse medlemmer at vi har
nok kunnskap til å slå fast at en del konkrete grep bør vedtas allerede
nå.
Disse medlemmer mener at en
stortingsmelding om restaurering av natur blant annet bør inneholde:
-
En utredning av
muligheten for å etablere korridorer mellom leveområdene til de
store villreinbestandene i fjellområdene i Sør-Norge som opprinnelig
var knyttet sammen.
-
En skisse til mandat
for de nye fylkeskommunene til å kunne iverksette restaurering av
viktige naturtyper og iverksetting av større restaureringsprosjekter i
forbindelse med revidering av kommunale arealplaner.
-
En strategi for
restaurering av natur både i urørte områder og i områder som påvirkes
av mennesker, som kulturlandskap, jordbruksområder, kystområder
og urbane strøk.
-
En offensiv plan
for reintroduksjon av arter som historisk hører hjemme i norske
økosystemer, der nøkkelarter med stor betydning for økosystemene prioriteres
høyest.
-
Skjerpet satellittovervåking
og håndheving av meldeplikt for landbruks- og skogbrukstiltak for
å bidra til en mer samordnet vurdering av inngrep som kan bryte
opp bestander og økosystemer.
-
En plan for nye
nasjonalparker og andre vernekategorier med særlig vekt på lavlandsområder
og kystnatur og hvordan disse kan knyttes sammen i samband med naturverdier
i ulike typer kulturlandskap.
-
En plan for en opptrapping
av arbeidet med å bygge viltoverganger over veier, toglinjer og
andre barrierer.
Oslomarka som pionérområde for restaurering
av villere og rikere natur
Disse medlemmer viser til
at Oslomarka utgjør bare 0,4 pst. av landets areal samtidig som
området er nærnatur og rekreasjonsområde for over én million mennesker.
I tillegg er skogene rundt Oslofjorden hjem for et stort biologisk
mangfold, inkludert mange arter som er truet av utryddelse. Disse medlemmer mener
derfor at Oslomarka er godt egnet som pionérområde for restaurering
av en villere og rikere natur i Norge. I dag er opplevelsesverdiene
i store deler av Oslomarka betydelig redusert fordi det drives industrielt
skogbruk med omfattende flatehogst på store arealer. I løpet av forrige
århundre ble betydelige deler av marka omgjort fra variert, artsrik
og fleraldret skog til gran-«åker» som står så tett at alt annet
liv forsvinner – sammen med opplevelsesverdiene.
Disse medlemmer mener det
er meningsløst at produksjon av trevirke og råvarer skal prioriteres
foran natur og friluftsinteresser i Norges mest brukte friluftsområde.
Den økonomiske gevinsten fra råvareproduksjonen i området er minimal
sammenlignet med tapet av opplevelsesmuligheter, livs- og naturglede
som følge av denne virksomheten. Samtidig er det fullt mulig å restaurere
naturverdiene i Oslomarka uten å svekke mulighetene for å drive
friluftsliv i marka. Oslo kommune har de siste tiårene gått foran
i arbeidet med å utvikle miljøvennlig skogsdrift som skaper en mer
variert og opplevelsesrik skog i de markaområdene som eies av kommunen.
Plante- og dyreliv er allerede på vei tilbake i disse områdene.
En utvidelse av restaureringsarbeidet til å omfatte hele Oslomarka
vil gi en mangedoblet effekt.
Disse medlemmer mener at dagens
bruk og drift av skiløyper, stinett og hytter og bruk av skogsbilveier
til sykkelturer ikke bør begrenses ut over dagens praksis. I enkelte
områder bør det imidlertid være aktuelt å la noen få kilometer vei
på noen få steder gå gradvis tilbake til naturen. Gjennom små tiltak
kan relativt store områder få tilbake et villmarkspreg. Et slikt
tiltak kan for eksempel være aktuelt i Spålen-området (som var veiløst
frem til byggingen av Spålsveien tidlig på 1970-tallet).
I et slikt prosjekt
kan restaureringen til naturskog akselereres ved hjelp av aktiv
skjøtsel og plukkhogst. Restaurering er en aktiv prosess som kan
skape sysselsetting og generere inntekter og aktivitet i marka.
Samtidig vil det være nødvendig med et økonomisk bidrag fra staten
for å dekke bortfall av inntekter for grunneiere i området.
Disse medlemmer viser til
at Naturvernforbundet i Oslo og Akershus allerede har lansert et
forslag om et landskapsvernområde som omfatter dagens naturreservater
i Spålen–Katnosa og Oppkuven-området, men som strekker seg helt
fra Heggelivann til de nordligste delene av Nordmarka og omfatter
180 kvadratkilometer skog. Forslagsstiller mener denne ideen er
et godt utgangspunkt for et arbeid med å gjøre Oslomarka til et pionérområde
for naturfornyelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et forslag om å gjøre Oslomarka til et
internasjonalt pionérområde for restaurering av vill natur, intakte
økosystemer og opplevelser.»
Sammenhengende nasjonalparker på
Nordkalotten
Disse medlemmer viser til
at samiske lokalsamfunn, turistnæringen, aktører i skognæringen
og organisasjonen «Rewilding Europe» er i dialog om å etablere Lappland
som et av ni større områder i Europa der man jobber med å restaurere
en rikere og villere natur. De ni andre områdene er blant annet
Karpatene i Romania, Oder-deltaet på grensen mellom Polen og Tyskland,
grenseområdene mellom Spania og Portugal og Appenninene i det sentrale
Italia. Disse
medlemmer viser til at prosjektet i Lappland er blant de aller største
i areal og skjer i et område som allerede er det største urørte,
veiløse og intakte naturområdet i Europa. Området strekker seg på
tvers av landegrensene mellom Norge og Sverige, og det er derfor
naturlig at Norge slutter opp om prosjektet. I Sverige ligger mesteparten
av det aktuelle arealet innenfor nasjonalparker der naturen er beskyttet
mot inngrep. På norsk side av grensen har områdene generelt svakere
beskyttelse. Selv om deler av det norske området er nasjonalpark,
har disse nasjonalparkene svakere vern enn de svenske.
Disse medlemmer mener derfor
at Norge bør søke samarbeid med Sverige om å etablere en felles
nasjonalpark på tvers av Nordkalotten. I hele dette området bør
man også søke å rette opp tidligere inngrep og reintrodusere arter
som har forsvunnet, eller som har blitt utryddet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og arbeide for å etablere større, sammenhengende
nasjonalparker og verneområder på tvers av landegrensene i Norden,
særlig på Nordkalotten.»
Restaurering av løvskog på Østlandet
og Sørlandet
Disse medlemmer viser til
at Norge fortsatt ligger langt etter våre naboland når det gjelder
skogvern. Selv om hastigheten i skogvernet har økt de siste årene, har
man ikke greid å verne et representativt utvalg av de mest høyproduktive
arealene. Dette gjelder spesielt arealer under den marine
grensen og i de beste klimasonene, der artsmangfoldet er aller størst.
Når det gjelder de rikeste skogstypene langs kysten og i lavlandet
på Østlandet som for eksempel løvskog, finnes det knapt intakte
skoger å verne fordi denne naturtypen i stor grad er utradert av
jordbruk, urbanisering og omlegging til plantet produksjonsgran.
Disse skogene huset opprinnelig mange arter som i dag står på rødlista.
Det finnes for eksempel mye areal i Vestfold, Østfold og Akershus
som i naturlig tilstand ville hatt ulike edelløvskogstyper, men
som ved sprøyting, planting og rydding styres til å bli monokulturbestand
med gran.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør etableres en målrettet politikk for å restaurere de løvskogene
som en gang fantes sentralt på Østlandet, rundt Oslofjorden og på
Sørlandskysten. Dette kan for eksempel skje ved at restaureringstiltak
iverksettes i forbindelse med hogst av et skogareal i et område
med naturlige forutsetninger for restaurering av løvskog. Etter
hogsten kan en kombinasjon av vern og aktiv planting, skjøtsel og
tilrettelegging sikre at den opprinnelige naturen reetableres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen jobbe for å restaurere områder med artsrik løvskog
i området rundt Oslofjorden og på Sørlandskysten.»
Redde de siste villmarksområdene
Disse medlemmer viser til
at bare elleve pst. av Norge er urørt natur, og de at gjenværende
områdene blir litt mindre for hvert tiår som går. Femundsmarka, Hedmarksvidda,
Varangerhalvøya, Breheimen, Jotunheimen, Svartisen, Blåfjella/Skjækerfjella,
Finnmarksvidda og mange andre områder i Norge har mistet deler av
sin gjenværende villmark de siste 30 årene. Dette medlem mener at de siste
villmarksområdene bør vernes mot tunge tekniske inngrep. Et tilsvarende
forslag med en mer utfyllende begrunnelse ble lagt frem på Stortinget
av representanten Rasmus Hansson i 2016 (Dokument 8:24 S (2016–2017)).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse tapet av villmarkspreget og inngrepsfri natur
i Norge og utvikle en plan for å øke andelen slik natur i årene
som kommer.»
Verdsettelse av og betaling for
økosystemtjenester
Disse medlemmer mener at et
system for betaling for økosystemtjenester vil kunne gi nye alternativer og
større fleksibilitet i landbruket og skogbruket samt nye muligheter
for grunneiere langs kysten. Plukkhogst og skjøtsel med hensyn til
karbonbinding og biologisk mangfold kan f.eks. erstatte eller supplere
flatehogst. Grunneiere eller entreprenører kan få betalt for å tilrettelegge
for sjeldne arter og for å restaurere habitater – enten det er snakk
om sjøgressenger, blomstereng, tareskog, sumpskog eller gårdsdammer.
Forslagsstiller foreslår derfor at det utredes et system der staten
gir grunneiere betaling for spesielt viktige økosystemtjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et system der staten gir grunneiere betaling
for spesielt viktige økosystemtjenester som krever aktiv skjøtsel,
eller som innskrenker muligheten for annen inntekt, herunder overgang
til plukkhogst med sikte på å reetablere artsrik fleraldret skog,
opprettholdelse og økning av biologisk mangfold i kulturlandskap
og reetablering av sjeldne eller truede arter.»
Mer liv i elvene gjennom naturvennlige
vilkårsrevisjoner
Disse medlemmer viser til
at vassdragsreguleringer uten vesentlige miljøhensyn blant annet
har medført at vannet er ført vekk fra elveleiene, unaturlig raske
svingninger i vannstander, ødelagte leveområder og endret landskap.
Et flertall av landets større offentlig eide reguleringskonsesjoner
for vannkraftproduksjon kan revideres. Vilkårsrevisjoner gir muligheter
for å ta større hensyn til fisk og annet liv påvirket av vassdragsreguleringen,
og videre til landskapsverdier og friluftsliv gjennom å innføre
moderne vilkår.
Disse medlemmer mener at restaurering
av natur bør løftes frem som en sentral målsetting for kommende
vilkårsrevisjoner. I mange tilfeller vil det være mulig å skape
langt mer liv i elver og gamle elveleier gjennom svært små justeringer
og endringer i vannføring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at restaurering av natur og artsmangfold
i og langs vassdrag gjøres til en sentral målsetting for kommende
vilkårsrevisjoner.»