Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad
og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Mats A. Kirkebirkeland, Aase
Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen
Stoknes, viser til Dokument 8:182 S (2017–2018) om utarbeidelse
av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind.
Komiteen viser til Norges forpliktelser
i Paris-avtalen og målet om å begrense global oppvarming. Norges
klimamål er forankret gjennom klimaforliket fra 2008. For å nå klimamål
trenger verden mer fornybar energi, og fossile energibærere må derfor
erstattes av fornybare i kraftproduksjon. Ny fornybar energiproduksjon
fra sol, vind og vannkraft øker kraftig, og i Europa bygges det
ut havvind i stor skala. Europeisk havvind økte kapasiteten med
en fjerdedel bare i fjor.
Komiteen viser til at prosjekter
som høster energi fra vind til havs, de siste ti årene har vokst
i størrelse og kapasitet, mens kostnadene har falt etter hvert som
turbinprodusenter og leverandørindustri har lært og tatt i bruk
ny teknologi.
Komiteen understreker at havvind
kan bli viktig for norsk næringsutvikling og det grønne skiftet. Komiteen viser
til norsk næringslivs solide kompetanse på marine konstruksjoner
fra olje- og gassindustrien, som kan bidra i utviklingen av en ny
eksportnæring og ta en ledende rolle innenfor flytende havvind.
Komiteen merker seg blant annet
at Equinors Hywind Scotland-prosjekt er et eksempel på satsing fra norsk
næringsliv der man har et testanlegg med fem turbiner på seks megawatt
hver.
Komiteen merker seg videre
uttalelser fra organisasjonen Wind Europe i E24 10. januar 2018,
der de understreker at ved å fokusere på flytende havvind kan Norge
bidra til jobber, industri og eksport.
Komiteen merker seg også at
norsk leverandørindustri ønsker at Norge skal gå foran innen vindkraft.
Rederiforbundet, Norsk Industri og fornybarorganisasjonen Norwea
har tatt sentrale initiativ til en norsk storsatsing på havvind
og mener et statlig mål om at Norges leverandørindustri skal ta
10 pst. av det globale havvindmarkedet innen 2030, er «både realistisk
og ambisiøst».
Komiteen viser til at det er
bred enighet i Stortinget om at norsk satsing på havvind er ønskelig.
Stortinget vedtok senest i anmodningsvedtak 245, 13. desember 2017:
«Stortinget ber regjeringen
legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon
til havs, og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter
for flytende vindkraft.»
Komiteen merker
seg at statsråd Terje Søviknes i sitt svarbrev 17. april 2018 til
komiteen skriver:
«Olje- og energidepartementet
følger opp anmodningsvedtaket. Departementet har nylig mottatt en anbefaling
fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om hvilke områder
som bør åpnes.»
Statsråden understreker
også i sitt brev at:
«Stortinget har lagt
myndigheten til å åpne områder etter havenergilova til Kongen, og
at det ikke er naturlig med en egen forskrift for å regulere dette. Videre
vil tildeling av eventuelle konsesjoner skje gjennom enkeltvedtak,
ikke forskrift.»
Komiteen støtter opp om at
konsesjoner bør gis gjennom enkeltvedtak, og merker seg at departementet har
startet med arbeidet for å fastsette regelverk for søknadsprosess,
dokumentasjonskrav, tidsfrister mv. etter havenergilova. Komiteen understreker
viktigheten av at dette kommer snarlig på plass, slik at norsk næringsliv
ikke taper tid, men gir prosjektutviklere den forutsigbarheten som
trengs.
Komiteen er enig i at det må
gjennomføres en forsvarlig saksbehandling, men merker seg statsrådens formulering
om at «min intensjon er å åpne områder så raskt som mulig». Komiteen forutsetter at regjeringen gjennomfører
i tråd med dette.
Komiteen er positiv til at
Olje- og energidepartementet øker satsingen på havvind og utvikling
av teknologi på feltet, og at departementet har startet arbeidet med
å fastsette regelverk for søknadsprosess, dokumentasjonskrav og
tidsfrister. Komiteen mener
det da er naturlig at dette arbeidet også videreføres og formaliseres
som en egen forskrift.
Komiteen viser til at i petroleumssektoren
er lisenstildeling standardisert og automatisert gjennom forskrifter.
Dette bidrar til effektivisering av åpningsprosesser som gir forutsigbarhet
og stabilitet. Etablering av et rammeverk som også sikrer forutsigbarhet
og standardisering for havvind, er viktig for kommersialisering.
Komiteen mener derfor at det
bør utarbeides forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner
for havvind på norsk sokkel.
Komiteen viser til at selv
om flytende havvind kan trekke på erfaringer fra Europa med bunnfast
havvind, er det fortsatt nødvendig med statlig utviklingsstøtte
til vellykket kommersialisering av en ny teknologi som flytende
havvindparker. Dette fordi læringskurver trenger kommersielle volumer
fra gjennomføring av flere slike anlegg før kostnadene kan bringes
vesentlig ned. Komiteen viser
til viktigheten av Enovas rolle i dette arbeidet. Det finnes i dag
flere ulike modeller for tildeling av lisenser. Prosessene har vært
gjennomført – med ulike pris- og støttemodeller – i land som Storbritannia,
Tyskland, Danmark og Nederland. Komiteen mener at utviklingsstøtte
og risikoavlastning bør veies opp mot potensialet for fremtidig
økonomisk utvikling og eksport av norsk havvindteknologi.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om land som
Tyskland og Storbritannia nærmer seg kommersielle utbygginger av bunnfaste
havvindmøller, så er veien lengre internasjonalt for kommersiell
drift av flytende havvind. Dette medlem mener dette er
et spennende område for Norge. Satsingen kan videreutvikle klimateknologi
og kompetanse i norsk energisektor og verftsindustri. Dette medlem mener
det er viktig at satsingen gjennomføres samtidig som man ivaretar
lønnsomheten i den fornybare og offentlig eide kraftbransjen i Norge. Dette medlem mener
at det som trengs nå, i første omgang er konkret virkemiddelbruk
som realiserer demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind i Norge.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det settes av midler
for oppstartstøtte til en demonasjonspark for havvind der ulike
konsepter skal testes ut, samt forslag om en tilsagnsfullmakt på
500 mill. kroner til samme formål. Å få på plass en demonstrasjonspark
der ulike konsepter for havvind testes ut, er avgjørende for å få
ned kostnadene, noe som igjen vil være viktig for å kunne konkurrere
internasjonalt, der det største markedet er. Dette medlem mener at å bygge
et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind der ulike teknologier
testes ut, må gjøres før man ser for seg omfattende konsesjonstildelinger for
fullskala utbygginger, men at målet på sikt må være å bygge en fullskala
havvindpark.
På denne bakgrunn
foreslår dette
medlem:
«Stortinget
ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 etablere en demonstrasjonspark
for havvind med et tilhørende støtteregime som realiserer at ulike
konsepter og teknologier testes ut.»