Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Zaineb al-Samarai, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin
Kolberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans
Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild
Hareide, merker seg at årsrapportene fra Stortingets delegasjoner
til interparlamentariske forsamlinger gir et bilde av bredden i
Stortingets internasjonale virksomhet. Videre understreker komiteen at
rapportene beskriver arbeidet i de ulike delegasjonene og hvilke
tema som har preget arbeidet i 2017. Videre viser komiteen til at delegasjonene
har varierende tematisk og geografisk virkeområde og ulik tilknytning
til de multilaterale foraene de gjenspeiler.
Komiteen legger merke til at
selv om parlamentarikerforsamlingene er ulike i karakter, har de
også mange fellestrekk. Menneskerettigheter og demokratiutvikling
står sentralt i flere av parlamentarikerforsamlingene.
Komiteen registrerer at som
en konsekvens av stortingsvalget 11. september 2017 ble sammensetningen
av delegasjonene endret i løpet av høsten 2017.
For arbeidet i Stortinget
innenfor en rekke saker og saksområdet understreker komiteen viktigheten
av at nettopp europeisk samarbeid står sentralt i flere av Stortingets
internasjonale delegasjoner. Det er for komiteen verdt å nevne at blant
annet Storbritannias beslutning om å forlate EU har preget arbeidet
i Stortinget som det har for EFTA/EØS-delegasjonen.
Komiteen legger derfor godt
merke til at konsekvensene av brexit for Norge, EFTA og EØS har
vært drøftet på møter med parlamentarikere i Brussel og London og
har vært oppe i Stortingets europautvalg ved flere anledninger.
I Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) har utfordringer
i samarbeidet med i første rekke Russland og Tyrkia preget mye av
arbeidet i 2017, samt at ulike staters brudd på menneskerettigheter
og korrupsjon vært viet oppmerksomhet. Stortingets arktiske delegasjon
og EFTA/EØS-delegasjonen har hatt økt kontakt med medlemmer av Europaparlamentet
for å fremme norske synspunkt og interesser i saker som er til behandling
der.
Komiteen merker seg at flyktningkrisen
også i 2017 har preget arbeidet til flere av delegasjonene. Videre
har komiteen merket
seg at temaet for generaldebatten på Den interparlamentariske unions
(IPU) høstsesjon i St. Petersburg var fremme av kulturell pluralisme
og fred gjennom interreligiøs og interetnisk dialog.
Komiteen har også merket seg
at konflikten mellom Russland og Ukraina har satt preg på arbeidet
i flere av parlamentarikerforsamlingene siden Russlands annektering
av Krim og konflikten i Øst-Ukraina brøt ut.
Videre ser komiteen at
i arbeidet i OSSEs parlamentariske forsamling har partene i Ukraina-krisen
og deres manglende evne til å føre en konstruktiv dialog innenfor
det interparlamentariske samarbeidet vært tydelig gjennom hele det
foregående året.
Komiteen følger også arbeidet
i PACE tett og ser at Russland ikke leverte sine akkreditiver og
heller ikke deltok i parlamentarikerforsamlingen.
Komiteen legger også merke
til at NATOs parlamentariske forsamling i 2017 har viet mye oppmerksomhet
til det den anser for å være Russlands destabiliserende aktiviteter,
og hva som bør være NATOs svar på disse.
Komiteen merker seg at økt
maritim aktivitet som fiskeri, sjøtransport og cruisetrafikk er
noen av konsekvensene av at isen i Arktis smelter.
NATO PA vedtok en
rapport som peker på at nordområdene igjen har fått stor betydning
for NATO på grunn av klimaendringer, Russlands økte militære kapasiteter
og Kinas økende interesse for regionen. ASEP-delegasjonen ser på
hvordan asiatiske land posisjonerer seg i Arktis. Komiteen merker seg også dette
området med interesse.